{"id":55459,"date":"2025-10-08T10:08:02","date_gmt":"2025-10-08T10:08:02","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/55459\/"},"modified":"2025-10-08T10:08:02","modified_gmt":"2025-10-08T10:08:02","slug":"analysen-affeksjonsverdi-2025-montages","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/55459\/","title":{"rendered":"Analysen: Affeksjonsverdi (2025) | Montages"},"content":{"rendered":"

Joachim Trier<\/a>s filmer kretser alltid rundt det vi b\u00e6rer med oss \u2013 minnene, relasjonene og stedene som former v\u00e5re liv. <\/strong>Affeksjonsverdi<\/strong><\/a> er hans mest stillferdige og samtidig mest gjennomtrengende unders\u00f8kelse av hvordan fortidens spor fortsetter \u00e5 virke i n\u00e5tiden.<\/strong><\/p>\n

Hva er et hjem? I en av de fineste tegneserieb\u00f8kene jeg vet om, Here (2014), utforsker amerikaneren Richard McGuire hva et sted, et hus og et hjem har v\u00e6rt, kan v\u00e6re, eller kan bli. Metoden hans er en detaljfokusert visuell \u2013 og litt verbal \u2013 studie av et hj\u00f8rne av verden.<\/p>\n

I Here f\u00f8lger vi et lite sted over et langt tidsspenn, fra dinosaurenes tid til 2313 (!), men kjernen i boken er et hus bygd i 1907, og livene til en familie over tre generasjoner, slik det utfolder seg i dette huset. Gjennom en lang rekke ikke-kronologiske oppslagsider utfoldes lag p\u00e5 lag med livserfaringer, tapetvariasjoner, kj\u00e6ledyr og interi\u00f8rvalg, alt sett med et skarpt blikk p\u00e5 et lite avgrenset hj\u00f8rne i et hus. I starten p\u00e5 boken (angitt til 1957) kommer en kvinne inn i et rom og sp\u00f8r seg selv: \u00abHmm \u2026 now why did I come in here again?\u00bb.<\/p>\n

Jeg tenkte umiddelbart p\u00e5 denne boken f\u00f8rste gangen jeg h\u00f8rte at Joachim Trier<\/strong>s neste film skulle starte med et portrett av et hus. I likhet med McGuires bok er Triers nye film en unders\u00f8kelse av hva som sitter i veggene til et hus, og hva som gj\u00f8r, eller ikke gj\u00f8r, et hus til et hjem. I form av en typisk Trier-montasje som sveiper ikke-kronologisk over mange \u00e5r er familiehuset den f\u00f8rste karakteren vi m\u00f8ter i Affeksjonsverdi<\/strong>.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Faksimile av bokside fra \u00abHere\u00bb (2014, McGuire)<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abAffeksjonsverdi\u00bb (Mer film \/ Eye Eye Pictures)<\/p>\n

Et hus med sprekker<\/p>\n

Huset blir introdusert for oss utenfra, gjennom et kamerablikk som studerer og stadig beveger seg tettere p\u00e5 nye detaljer, vindusruter, treplanker og spindelvev. Etter hvert kommer det p\u00e5 lydsiden inn en voice-over (Bente B\u00f8rsum<\/a>) som forteller at: \u00abDa Nora gikk i sjette fikk hun en stiloppgave der de skulle v\u00e6re et objekt. Hun visste med en gang at hun ville v\u00e6re huset deres\u00bb.<\/p>\n

Gjennom montasjen, hvor Noras tekst og filmens bilder noen ganger overlapper (vi ser to sm\u00e5s\u00f8stre springe i trappen og h\u00f8rer at Nora lurer p\u00e5 om det kiler i magen til huset n\u00e5r de l\u00f8per), og andre ganger skiller lag (Nora lurer p\u00e5 om huset noen ganger har det vondt, mens vi ser barn som leker og ler), levendegj\u00f8res historikken til familien vi skal f\u00f8lge i filmen. Denne \u00e5pningen er effektiv og poetisk, men presenterer ogs\u00e5 flere lag av hemmeligheter.<\/p>\n

Som i McGuires bok viser ogs\u00e5 Trier i denne serien av klipp frem livets gang i et og samme rom; en tipp-oldefar som d\u00f8r, en bestemor som blir f\u00f8dt, og to foreldre som \u00abbr\u00e5ker\u00bb, for \u00e5 bruke ordet Nora setter p\u00e5 foreldrenes forhold. Men denne montasjen levendegj\u00f8r ogs\u00e5 huset og gj\u00f8r det til et subjekt, som selv ser ut gjennom vinduene sine, og f\u00f8lger med p\u00e5 menneskene som bor i det.<\/p>\n

Men, ser og h\u00f8rer vi: huset har ogs\u00e5 en skade. N\u00e5r den innledende sekvensen er over og tittelen Affeksjonsverdi<\/strong> kommer p\u00e5 lerretet er det med sprekkene i husets vegger som bakgrunn. Og p\u00e5 lydsiden h\u00f8rer vi Pastor L. Barett and The Youth for Christ Choir (!) som synger \u00abNobody knows all the trouble I have seen\u2026 Nobody knows all my sorrow.\u00bb<\/p>\n

Man kan lett tenke at det er huset selv som har sett vanskeligheter og sorg.<\/p>\n

\"\" \"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Fra montasjen om huset i \u00abAffeksjonsverdi\u00bb, med eksempler fra tre tidspoker og \u00f8yeblikk fra livene til tre ulike generasjoner. (Mer film \/ Eye Eye Pictures)<\/p>\n

Da jeg f\u00f8rste gang h\u00f8rte pitchen til Affeksjonsverdi<\/strong>, tenkte jeg at dette m\u00e5tte bli en peak Joachim Trier<\/strong>-film. Han beskrev da, mens prosjektet fortsatt bare var p\u00e5 manusstadiet (i 2023), at filmen skulle handle om vanskelige familerelasjoner. Om en far (Gustav Borg, som i den ferdige filmen spilles av Stellan Skarsg\u00e5rd<\/a>) som kommer tilbake til Oslo etter lang tids frav\u00e6r, med et \u00f8nske om \u00e5 reparere forholdet til sine to voksne d\u00f8tre, Nora (Renate Reinsve<\/a>) og Agnes (Inga Ibsdotter Lilleaas<\/a>). Faren er en fordums filmskaper som vil fors\u00f8ke et comeback, og har skrevet en rolle til sin skuespillerdatter Nora. Han forteller henne om manuset, og vil ha henne i hovedrollen, men hun avviser tilbudet.<\/p>\n

Mitt forhold til Joachim Trier<\/strong>s filmer er langt tettere enn det som er normalt for den vanlige kinogjenger. Jeg har studert regiss\u00f8rens arbeider over mange \u00e5r, noe som resulterte i boken ReFocus: The Films of Joachim Trier<\/a> (2024, Edinburgh University Press). S\u00e5 derfor har jeg v\u00e6rt selvsikker nok til \u00e5 hevde at hvis jeg p\u00e5 forh\u00e5nd skulle ha gjettet (som jeg gjorde i denne Filmfrelst-episoden<\/a>) hva Triers film nummer seks skulle handle omhandle ville jeg truffet rimelig presist p\u00e5 flere av de sentrale tematikkene i filmen. Affeksjonsverdi<\/strong> er nemlig en nesten perfekt \u201cJoachim Trier-film\u201d.<\/p>\n

I boken skriver jeg at en prototypisk Trier-film er karakterbasert og handler om kompliserte og ubearbeidede relasjoner mellom mennesker (som gjerne er i familie), og som har vanskeligheter med \u00e5 snakke sammen. En Trier-film vektlegger betydningen og verdien av steder, av tid, av minner og hva som er verdt \u00e5 huske, og av kunst. Hva kunst kan v\u00e6re eller gj\u00f8re er integrert i st\u00f8rre eller mindre grad i alle filmene Trier og Eskil Vogt<\/a> har skrevet sammen, enten det er litteratur (Reprise<\/a> og Louder Than Bomb<\/a>s), fotografi (Louder Than Bombs<\/strong> og Verdens verste menneske<\/a>) eller tegneserier (Verdens verste menneske<\/strong>).<\/p>\n

N\u00e5r Affeksjonsverdi<\/strong> lar filmkunsten ha en sentral plass i historien f\u00f8les det som en \u00abkomme hjem\u00bb-situasjon for Trier.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Sigmund S\u00e6verud som Sten Egil Dahl i \u00abReprise\u00bb (2006)<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Renate Reinsve som Julie i \u00abVerdens verste menneske\u00bb (2021)<\/p>\n

Filmene og manusene til Trier og Vogt har med andre ord ofte reflektert over kunstens plass i rollefigurenes liv, og v\u00e6rt mettet med intertekstuelle referanser til andre(s) filmer. Slik ogs\u00e5 denne gangen, hvor Ingmar Bergman<\/a> og Persona<\/a> (1966) kanskje er det mest direkte, og litt i overkant insisterende. Noe som er nytt, eller i alle fall mer utfoldet enn f\u00f8r, er at denne siste filmen ogs\u00e5 er full av referanser til Triers egne tidligere arbeider.<\/p>\n

Den fiktive forfatterskikkelsen Sten Egil Dahl fra Reprise<\/strong> har f\u00e5tt sin minneplakett ved et bord p\u00e5 Lorry. En melankolsk Nora tar en r\u00f8yk og ser ut over byen slik Julie gj\u00f8r i Verdens verste menneske<\/strong>, mens hun i et lysere \u00f8yeblikk tar en r\u00f8yk med faren sin i en scene som gir b\u00e5de visuelle og auditive ekkoer til m\u00f8tet mellom Julie og Eivind i samme film. I b\u00e5de Affeksjonsverdi<\/strong> og Verdens verste menneske<\/strong> er det dessuten lett pinlige bursdagsselskaper og fedre som gir upassende bursdagsgaver, om enn av sv\u00e6rt ulik karakter. Oppsetningen p\u00e5 Nationaltheatrets hovedscene der Nora f\u00e5r panikkanfall idet hun skal ut foran publikum gir mer dramatiske ekkoer til Thelma<\/a> (ikke minst p\u00e5 grunn av fargebruken og scenografien), og scenen hvor Thelma f\u00e5r et panikkanfall n\u00e5r hun er p\u00e5 forestilling i Operaen.<\/p>\n

Den vondeste og viktigste referansen (eller ekkopunktet) er til Oslo, 31. august<\/a>. Det faktiske huset i Oslo som er brukt som barndomshjemmet til Anders, er det samme huset som i Affeksjonsverdi<\/strong> er barndomshjemmet til Gustav, og senere Nora og Agnes sitt. (Produksjonsdesigner J\u00f8rgen Stangebye Larsen<\/a> jobbet med Trier p\u00e5 begge disse filmene, og forteller om huset i denne artikkelen i Perspective<\/a>). Filmen som Gustav \u00f8nsker \u00e5 lage, og som han \u00f8nsker at Nora skal spille i, handler om en ung mor som tar livet av seg i sitt eget hjem, slik Gustavs mor gjorde i deres hjem. N\u00e5r Nora avviser \u00e5 ta p\u00e5 seg denne rollen hyrer Gustav i stedet Hollywood-stjernen Rachel Kemp (Elle Fanning<\/a>). Under en omvisning i huset forteller han Kemp hvor og hvordan han ser for seg at scenen skal utspille seg i den ferdige filmen \u2013 i en lang, uavbrutt tagning. Nettopp slik avslutningsscenen i Oslo, 31. august<\/strong> framstilles n\u00e5r Anders kommer til sitt barndomshjem og tar sitt eget liv.<\/p>\n

Selvmordstemaet g\u00e5r som en r\u00f8d tr\u00e5d gjennom Joachim Triers kunstnerskap, men ber\u00f8res sjelden eksplisitt i samtalen om filmene hans. I hans mest undervurderte film Louder Than Bombs<\/strong> (som er den Affeksjonsverdi<\/strong> har mest til felles med) f\u00f8lger vi en familie med to s\u00f8nner og en far som pr\u00f8ver sette ord p\u00e5 traumene sine og \u00e5 finne sammen etter morens selvvalgte d\u00f8d. Kritikere av Trier har fokusert mer p\u00e5 at filmene hans handler om den kulturelle middelklassen enn hvor mye de ber\u00f8rer traumer, fornekting, fortrengning, selvskade og selvdrap. Kanskje har regiss\u00f8ren selv pakket denne tematikken litt for pent og diskret inn tidligere. I Affeksjonsverdi<\/strong> er det Gustavs produsentvenn Michael (Jesper Christensen<\/a>) som setter ord p\u00e5 dette i en nattlig samtale, som jeg leser som en n\u00f8kkelscene:<\/p>\n

Det her tema, det har du strejfet f\u00f8r, det ved vi. Men du har aldrig g\u00e5et ind i det p\u00e5 den her m\u00e5de f\u00f8r. S\u00e5 rent. S\u00e5 personligt. Og ok, s\u00e5 tog det alle de \u00e5r der, \u00e5 komme dertil. Men du skal satan meg lave den her film. Og du skal g\u00f8re det p\u00e5 din m\u00e5de. Du skal.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Gustav Borg viser Rachel Kemp hvordan huset skal anvendes i filmen-i-filmen i \u00abAffeksjonsverdi\u00bb (Mer film \/ Eye Eye Pictures)<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Huset i \u00abAffeksjonsverdi\u00bb (Mer film \/ Eye Eye Pictures)<\/p>\n

Et hus med mange lag<\/p>\n

Det er lenge siden en norsk film har generert s\u00e5 mye samtale f\u00f8r og etter premieren som Affeksjonsverdi<\/strong>, og det er vanskelig \u00e5 skrive en analyse som ikke forholder seg til at dette er en film som allerede er hyllet (under premieren i Cannes) og slaktet (av Bernhard Ellefsen i Morgenbladet<\/a>). Sistnevnte har ledet til en debatt og f\u00f8ljetong av kommentarer, blant annet her p\u00e5 Montages<\/a> fra redakt\u00f8r Lars Ole Kristiansen.<\/p>\n

Selv er jeg vel bare helt enig med Ellefsen i \u00e9n eneste ting; mye av filmdekningen i norske medier er for lik vurderingen av idrettsprestasjoner, og kulturjournalistikken kan p\u00e5 sitt verste v\u00e6re b\u00e5de forenklende og fordummende. Det er samtidig ogs\u00e5 en grov forenkling \u00e5 forst\u00e5 Affeksjonsverdi<\/strong> som en film som kun handler om kunstnerklisjeer, slik Ellefsen gj\u00f8r i sin anmeldelse. Kanskje er det ikke s\u00e5 rart at kritikere ikke klarer \u00e5 se forbi Stellan Skarsg\u00e5rd<\/strong>s portrett av Gustav Borg, siden det er en karaktertype som st\u00e5r dem selv n\u00e6rme. Det er dessuten en komplisert figur, og en stor rolle som flere i Hollywood n\u00e5 sp\u00e5r at kan lede til Oscar-nominasjon for beste mannlige birolle.<\/p>\n

Likevel er det overraskende hvor liten oppmerksomhet det har v\u00e6rt om hvor viktig historie eller kanskje riktigere \u2013 Historien \u2013 er i Affeksjonsverdi<\/strong>. Historien er ogs\u00e5 representert ved et hus, Riksarkivet. Og ved en historiker, Agnes, og en viktig karakter fra fortiden, Karin (Gustavs mor og s\u00f8strenes farmor). Gjennom en rik retrospektiv montasje midtveis i filmen blir vi fortalt Karins bakgrunnshistorie. Som ung var hun motstandskvinne under krigen, ble fengslet og torturert av nazistene, og tok sitt eget liv da s\u00f8nnen Gustav var kun syv \u00e5r gammel. Denne historien er velkjent innad i familien, men Agnes g\u00e5r til de offentlige kildene og f\u00e5r hentet bunke p\u00e5 bunke med mapper opp fra magasinet til lesesalen p\u00e5 Riksarkivet.<\/p>\n

Der den private historien sitter taust i veggene p\u00e5 familiehjemmet, kan dokumentene fra arkivkjelleren sette b\u00e5de ord og bilder p\u00e5 vanskelighetene bestemoren opplevde, og som etterkommerne hennes har arvet sorgene fra. For meg er denne sekvensen en av filmens viktigste og sterkeste: Gjennom dvelingen ved arkivarens n\u00f8ysomme og etterrettelige arbeid og historikerens ber\u00f8rte blikk p\u00e5 egen forhistorie, opplever jeg den som en insistering p\u00e5 viktigheten av historisk kjennskap, og en hyllest til verdien av historisk kunnskap.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abAffeksjonsverdi\u00bb (Mer film \/ Eye Eye Pictures)<\/p>\n

Innenfor minneforskningen finnes det mange studier av hvordan barn av traumatiserte krigsofre kan sies \u00e5 ha arvet minner fra foreldrene sine, og av hvordan medier som fotografi, litteratur og film kan bidra til \u00e5 forme b\u00e5de personlige og kollektive minner om fortiden. Begrepet \u00abetterminner\u00bb (post-memory p\u00e5 originalspr\u00e5ket) er gjort kjent av den amerikanske litteraturforskeren Marianne Hirsch, som bruker det til \u00e5 beskrive hvordan en krig lever videre etter generasjonene som opplevde den. Traumer kan med andre ord arves, slik vi ser det i familien Borg.<\/p>\n

Historien om Krigen er p\u00e5 samme tid felles, famili\u00e6r og individuell. N\u00e5r Trier henter fram fortellingen om Karin, forteller han om krigserfaringer fra en norsk generasjon hvis egne minner n\u00e5 er borte. Men han forteller ogs\u00e5 om sin egen families historie, med klare forbindelser til sin egen bestefar, filmskaperen Erik L\u00f8chen<\/a>, som selv var motstandsmann og satt fengslet et halvt \u00e5r under t\u00f8ffe forhold, blant annet p\u00e5 Grini.<\/p>\n

N\u00e5r Trier i tillegg velger seg Bente B\u00f8rsum<\/strong> som fortellerstemmen i Affeksjonsverdi<\/strong> tydeliggj\u00f8res koblingen til L\u00f8chen ogs\u00e5 kunstnerisk, fordi B\u00f8rsum spilte den kvinnelige hovedrollen i bestefarens mesterverk Jakten<\/a> (1959). L\u00f8chens film regnes av mange som en av de beste norske filmene gjennom tidene, og det viktigste modernistiske verket i norsk filmhistorie. Men ogs\u00e5 denne koblingen har flere lag. Bente B\u00f8rsums egen mor, Lise B\u00f8rsum, var ogs\u00e5 motstandskvinne, satt p\u00e5 Grini, men var ogs\u00e5 lenge i konsentrasjonsleiren Ravensbr\u00fcck. Etter krigen klarte ikke moren \u00e5 finne tilbake til sitt gamle liv og forlot mann og barn. Bente B\u00f8rsum har beskrevet seg selv som et forlatt barn, og hun har skrevet den sterke teatermonologen Min forestilling om mor, basert p\u00e5 egne minner, brev og morens b\u00f8ker Fange i Ravensbr\u00fcck (1946) og Speilbilder (1947). 91-\u00e5rige B\u00f8rsum har spilt forestillingen i nesten tyve \u00e5r, og gj\u00f8r det enn\u00e5.<\/p>\n

Selv ikke Agnes, som er historiker, kan sette ord p\u00e5 hva innsikten i bestemorens historie gj\u00f8r med henne. Men filmen viser oss hvordan kunnskapen setter i gang endringene i familierelasjonene. Den stille og samlende Agnes, den som alltid rydder og passer p\u00e5, forst\u00e5r Gustav bedre etter dette, men hun klarer ogs\u00e5 \u00e5 sette tydeligere grenser overfor en selvsentrert og selvforherligende far. Agnes (helt nydelig spilt av Inga Ibsdotter Lilleaas<\/strong>) er som Nora p\u00e5peker, en som har klart \u00e5 skape et hjem.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Inga Ibsdotter Lilleaas i \u00abAffeksjonsverdi\u00bb (Mer film \/ Eye Eye Pictures)<\/p>\n

Kunstens hus<\/p>\n

F\u00e5 regiss\u00f8rer er s\u00e5 visuelt lekne som Joachim Trier<\/strong>. Filmografien hans er full av nyskapende visuelle grep og egenartede scener man ikke har sett hos andre. For min egen del holder jeg hans evne til \u00e5 komponere komplekse, fortellende montasjer (som \u00e5pningen her om huset, beskrevet innledningsvis) som en av hans fremste kvaliteter. Affeksjonsverdi<\/strong> er mindre leken og virtuos enn for eksempel Verdens verste menneske<\/strong>, og i stedet mer moden og stillfaren. Mange av filmens beste scener er nettopp det Gustavs produsent Michael ville ha beskrevet som rene og personlige.<\/p>\n

Samtalen har alltid st\u00e5tt sentralt hos Trier og Vogt, og i Affeksjonsverdi<\/strong> er mange av de beste scenene basert p\u00e5 samspillet mellom motsetningsfylte og nyanserte rollefigurer, realistisk levendegjort, i beste kammerspilltradisjon. I scenene hvor Stellan Skarsg\u00e5rd<\/strong>, Renate Reinsve<\/strong> og Inga Ibsdotter Lilleaas<\/strong> spiller mot hverandre sl\u00e5r det nesten gnister, bare av blikkene de sender hverandre.<\/p>\n

Som ofte er tilfelle med Triers filmer er det flere enkeltsekvenser som s\u00e6rlig utmerker seg og l\u00f8fter helheten. Ogs\u00e5 i denne filmen har jeg en rekke favorittscener, som n\u00e5r faren dukker opp i morens begravelse, eller Gustav og Noras m\u00f8te p\u00e5 Lorry. Men kanskje aller mest ber\u00f8rt blir jeg av partiet mot slutten der Agnes (igjen) kommer hjem til Nora og rydder opp i leiligheten hennes. Der noen ser Affeksjonsverdi<\/strong> som en hyllest til kunstneren, ser jeg filmen som en hyllest til de som klarer \u00e5 skape et hjem.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Renate Reinsve og Inga Ibsdotter Lilleaas i \u00abAffeksjonsverdi\u00bb (Mer film \/ Eye Eye Pictures)<\/p>\n

For det er ogs\u00e5 litt fascinerende \u00e5 se hvor mange som har akseptert Gustav Borgs egen fortelling om at han er en stor filmkunstner. I beste fall har han v\u00e6rt en god filmskaper, noe sekvensen med retrospektivet i Deauville jo er en indikasjon p\u00e5. Vi f\u00e5r faktisk ikke se at noen andre enn Rachel Kemp blir begeistret for mesterverket hans. Gustavs \u00f8vrige legitimering av at ting g\u00e5r bra for ham, illustreres i replikken om at dokumentarfilmen hans \u00abvises rundt omkring\u00bb. Vi h\u00f8rer gjentatte ganger om hvor vanskelig han har hatt, og har, det med \u00e5 f\u00e5 finansiere filmene sine. Han har et alkoholproblem, han har urealistiske forventninger, og han mister lett temperamentet. Portrettet av Gustav Borg er ikke entydig, slik heller ikke slutten er entydig lys og lykkelig. Omsider samles hele familien til slutt i et felles kunstprosjekt, i et hus som ligner hjemmet deres. Men dette er bare en (film)kulisse.<\/p>\n

Det betyr ikke at Affeksjonsverdi<\/strong> ikke ogs\u00e5 hyller kunstens muligheter, for det gj\u00f8r den jo! Det Gustav ikke makter \u00e5 gj\u00f8re i den faktiske relasjonen han har med datteren Nora, \u2013 \u00e5 fortelle at han ser og forst\u00e5r henne \u2013 kan han uttrykke gjennom filmmanuset. Filmen og teateret er ogs\u00e5 representert av sine egne hus, filmstudioet og Nationaltheatret (hvor Nora blant annet spiller rollen som heksed\u00f8mte Anne Pedersdotter, ogs\u00e5 en kobling med mange lag innenfor teater og film).<\/p>\n

Men Trier synliggj\u00f8r i scene etter scene \u2013 etter scene \u2013 at hverken film eller teater skapes av enslige genier. Det er kollektive prosesser, som er avvhengige av at noen syr eller lapper (eller gaffateiper!) sammen kostymer, bygger scenografi, koordinerer eller regisserer, skaper emosjonelle rom for skuespillere, skriver manus, skaffer penger, komponerer musikk og s\u00e5 videre og s\u00e5 videre. Det er en av Triers fremste egenskaper som regiss\u00f8r at han er god p\u00e5 \u00e5 bygge team (b\u00e5de foran og bak kamera) og \u00e5 f\u00e5 det beste ut av sine samarbeidspartnere, som Eskil Vogt<\/strong> (manus), Kasper Tuxen<\/a> (foto), Olivier Bugge Coutt\u00e9<\/a> (klipp), J\u00f8rgen Stangebye Larsen<\/strong> (produksjonsdesign), Ellen D\u00e6hli Ystehede<\/a> (kostymedesign), og ikke minst hans to produsenter Maria Ekerhovd<\/a> (Mer film) og Andrea Berentsen Ottmar<\/a> (Eye Eye Pictures). N\u00e5r Affeksjonsverdi<\/strong> har blitt en s\u00e5 sterk og nyansert film som den er, kan man trygt sl\u00e5 fast at det er takket v\u00e6re laginnsats.<\/p>\n

\"\"\"\"<\/p>\n

Musikk er enda et fortellerelement som er en viktig og variert bestanddel Triers filmer, b\u00e5de for \u00e5 skape stemning og for \u00e5 gi framdrift. Et av grepene som fanget meg denne gangen var bruken av Terry Calliers Dancing Girl, som ligger p\u00e5 lydsiden to ganger: n\u00e5r vi m\u00f8ter huset med alle sine skavanker f\u00f8rste gang og n\u00e5r vi m\u00f8ter det igjen solgt, tatt over av andre og oppusset til det ugjenkjennelige. Familien Borg har hatt sitt lille glimt i husets tid, for \u00e5 parafrasere Noras stil. At en l\u00e5t kommer igjen to ganger passer perfekt inn filmens overordnede estetikk og tematikk.<\/p>\n

En annen gjentagelse som er enda mer sentral, skjer n\u00e5r et utdrag fra Gustavs filmmanus leses h\u00f8yt to ganger. F\u00f8rst fremf\u00f8res det av Elle Fanning<\/strong> n\u00e5r hun i rollen som Rachel Kemp skal fors\u00f8ke \u00e5 leve seg inn i karakteren hun skal spille i Gustavs film. Deretter h\u00f8res vi Renate Reinsve<\/strong> lese det, n\u00e5r hun som Nora skj\u00f8nner at karakteren i manus i stor grad er henne selv. Den samme teksten leses p\u00e5 to ulike spr\u00e5k og oppleves ulikt, omhandler ulike situasjoner og betyr i siste instans helt ulike ting i de to scenene.<\/p>\n

En av grunnene til at Affeksjonsverdi<\/strong> vokser ved gjensyn er hvordan nye lag vokser frem og legges til v\u00e5r opplevelse av ulike scener, enten gjennom repetisjoner som dette eller andre speilinger. N\u00e5r Gustav h\u00f8rer p\u00e5 Rachels versjon er det hans egen lengsel etter et hjem som er i spill, n\u00e5r Agnes h\u00f8rer p\u00e5 Noras versjon er det Noras savn og Agnes\u2019 omsorg som er mest sentralt. Men kjernen i monologen er den samme; den handler om verdien av \u00e5 komme, eller \u00e5 finne, hjem.<\/p>\n

Det er flere likheter mellom Here og Affeksjonsverdi<\/strong> enn at de begge handler om tre generasjoner i et hus. Begge unders\u00f8ker lag p\u00e5 lag med livserfaringer og tapetvariasjoner for \u00e5 finne ut hvilke deler av historien til et menneske som er viktige og sanne. Richard McGuires bok slutter med at kvinnen som ved bokens begynnelse ikke husket hvorfor hun kom inn i rommet, husker det hun kom for \u00e5 finne: Det var en bok, og hun utbryter: \u00ab\u2026 now I remember\u00bb.<\/p>\n

Affeksjonsverdi er en film om \u00e5 lete etter det man trenger, det som har verdi og det som er verdt \u00e5 huske.<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Joachim Triers filmer kretser alltid rundt det vi b\u00e6rer med oss \u2013 minnene, relasjonene og stedene som former…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":55460,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[8337,8339,71,497,460,8340,8341,2913,8338,8335,461,8336,30,28,29,1293,1270,72],"class_list":{"0":"post-55459","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-cinefil","9":"tag-dvd","10":"tag-entertainment","11":"tag-festival","12":"tag-film","13":"tag-filmblogg","14":"tag-filmblogger","15":"tag-filmer","16":"tag-filmfrelst","17":"tag-filmnytt","18":"tag-kino","19":"tag-kortfilm","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-podcast","24":"tag-podkast","25":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/55459","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=55459"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/55459\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/55460"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=55459"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=55459"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=55459"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}