{"id":57114,"date":"2025-10-10T08:41:13","date_gmt":"2025-10-10T08:41:13","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/57114\/"},"modified":"2025-10-10T08:41:13","modified_gmt":"2025-10-10T08:41:13","slug":"hvordan-komme-videre-i-livet-nar-det-verste-skjer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/57114\/","title":{"rendered":"Hvordan komme videre i livet n\u00e5r det verste skjer?"},"content":{"rendered":"\n

Marita Gundersen hoppet fra balkongen da kvikkleireskredet i Gjerdrum tok huset. <\/strong><\/p>\n

Da hun skrev tekstmeldingen til Siri Marie Seim S\u00f8nstelie var det fire korte m\u00e5neder siden katastrofen. Hun hadde akkurat kommet ut av rullestolen og \u00f8nsket hjelp.<\/p>\n

\"Foto:Foto: 330 Skadronen \/ Forsvaret<\/p>\n

Det er ikke tilfeldig at meldingen g\u00e5r til Siri – en bekjent som hadde l\u00f8pt for livet p\u00e5 Ut\u00f8ya.<\/p>\n

4. april 2020 – Marita<\/p>\n


\n (…) N\u00e5 skal jeg liksom ta tilbake hverdagen. Alle sier det er bra. Men jeg synes ikke det er s\u00e5 lett, for hverdagen jeg skal ta tilbake er jo ikke lik lenger. Mamma lever ikke. Og jeg kan ikke jobbe 100 % som kontaktl\u00e6rer. Har du noen tips til hvordan jeg skal takle dette? Synes dagene er t\u00f8ffe. \n <\/p>\n

Det er natt til 30. desember, og Marita overnatter hos foreldrene fordi hun skal bes\u00f8ke en venninne den romjulskvelden.<\/strong><\/p>\n

Sn\u00f8en hadde lagt et mykt hvitt teppe over Gjerdrum da hun og foreldrene gikk og la seg i ellevetiden.<\/p>\n

Klokken fire p\u00e5 natten v\u00e5kner hun av lydene utenfor. Det er bekm\u00f8rkt, men Marita ser forandringen.<\/p>\n

P\u00e5 utsiden er nabohuset og garasjerekken borte. Oppkj\u00f8rselen er et svart br\u00f8lende krater. Kvikkleire. Kvikkleire. Kvikkleire er en type leire som kan bli veldig ustabil og flytende n\u00e5r den blir forstyrret, noe som kan f\u00f8re til jordskred.<\/p>\n

Hun smeller d\u00f8ren igjen.<\/p>\n

Umiddelbart forst\u00e5r hun at de er i livsfare, og ringer n\u00f8detatene.<\/p>\n

De ber dem holde seg innend\u00f8rs, men Marita synes det virker utrygt.<\/p>\n

Fra balkongen p\u00e5 baksiden av huset er det to etasjer ned.<\/p>\n

\u00abDu m\u00e5 hoppe Marita\u00bb roper naboen.<\/strong><\/p>\n

\"Foto:Foto: Privat<\/p>\n

Hun krabber opp balkonggjerdet med ryggen til foreldrene p\u00e5 69 og 76 \u00e5r.<\/p>\n

\u00abJeg elsker deg jenta mi\u00bb sier moren. Det er langt ned. Marita ber foreldrene f\u00f8lge r\u00e5det om \u00e5 holde seg i huset. <\/p>\n

S\u00e5 hopper Marita. Bak seg h\u00f8rer hun knitring, m\u00e5kelyder og tordenv\u00e6r.<\/p>\n

Hun kjenner ikke benet som brekker og ryggen som brister i fallet.<\/p>\n

Adrenalinet f\u00e5r henne til \u00e5 krabbe oppover mot veien. I sidesynet ser hun barndomshjemmet velte ned i skredet. Foran henne er det bl\u00e5lys og lufta er full av helikopterlyder.<\/p>\n

\"Foto:Foto: Mattis Sandblad \/ VG<\/p>\n

Ti personer og et uf\u00f8dt barn mistet livet i kvikkleireskredet i Gjerdrum. Maritas mor var en av dem. Marita og faren overlevde naturkatastrofen.<\/p>\n

Da Siri fikk meldingen fra Marita, svarte hun med en gang.\"\" <\/p>\n

Siri er selv overlevende fra Ut\u00f8ya.<\/p>\n

Bare noen uker f\u00f8r hun skulle p\u00e5 leiren i 2011 m\u00f8ttes Marita og Siri hos felles kjente, og Marita husker at Siri gledet seg.<\/p>\n

Lite visste Siri at hun da skulle oppleve sitt livs st\u00f8rste traume. traume. Et traume er en alvorlig psykisk eller fysisk skade som kan oppst\u00e5 etter en ekstremt stressende eller skremmende hendelse.<\/p>\n

Hun svarer Marita:<\/p>\n

4. april 2020 – Siri<\/p>\n


\n (…) Det jeg har av erfaringer kan kanskje hjelpe, men det er ikke sikkert det vil v\u00e6re din vei. I flere \u00e5r har jeg likevel holdt p\u00e5 tanken at vi -alts\u00e5 vi som har opplevd noe traumatisk og dramatisk, kan l\u00e6re av hverandre. \u00c5 dele erfaringer er noe jeg har tro p\u00e5. (…) \n <\/p>\n

De har m\u00f8ttes jevnlig siden de begynte \u00e5 tekste for fem \u00e5r siden.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

G\u00e5tt tur, spist mat, snakket, gr\u00e5tt. Begge bor i Lillestr\u00f8m og det er ikke mer enn et kvarter p\u00e5 sparkesykkel mellom adressene.<\/p>\n

Denne ettermiddagen blir pizzaen kald n\u00e5r praten g\u00e5r. Praten om livet, om hvordan de har det og hva som har skjedd siden sist.<\/p>\n

Det er noen dager siden Marita flyttet inn i en ny leilighet p\u00e5 Kjeller, og taklyset er ikke p\u00e5 plass enn\u00e5. Men stearinlys duger. Stearinlys, brus og pizza.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Det blir flere treff denne uken.<\/strong><\/p>\n

Siri og Marita er med og markerer Verdensdagen for psykisk helse, som er i dag, 10. oktober.<\/p>\n

\u00c5rets tema er psykisk beredskap. psykisk beredskap.Psykisk beredskap handler om \u00e5 v\u00e6re mentalt forberedt p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere kriser og stressende situasjon M\u00e5let er \u00e5penhet og kunnskap om hvordan vi reagerer p\u00e5 kriser og hva som hjelper n\u00e5r det stormer<\/p>\n

Hvordan styrker vi v\u00e5r psykiske motstandskraft i en urolig tid?<\/strong><\/p>\n

Hvordan kan vi l\u00e6re \u00e5 takle det vi ikke har kontroll p\u00e5?<\/strong><\/p>\n

Marita tar ordet.<\/p>\n

\u2013 Jeg hadde ikke v\u00e6rt der jeg er uten \u00e5penhet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

N\u00e5r barneskoleelevene hennes lurer p\u00e5 om det ikke er vondt \u00e5 snakke om raset, forteller hun dem at det faktisk hjelper \u00e5 snakke om det.<\/p>\n

Hun l\u00e6rer dem at mange ulike f\u00f8lelser er normale.<\/p>\n

\u2013 Vi har hatt en del t\u00f8ffe ting i familien, som har gjort meg mer robust. Foreldrene mine mistet en s\u00f8nn f\u00f8r jeg ble f\u00f8dt, mamma mistet egne foreldre da hun var 20 \u00e5r. Vi har snakket mye om b\u00e5de d\u00f8d og f\u00f8lelser. Det kunne v\u00e6re trist, men jeg s\u00e5 jo at foreldrene mine levde bra med det. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Siri er enig i \u00e5penheten.<\/p>\n

\u2013 Finn en m\u00e5te \u00e5 snakke deg tom p\u00e5. Snakk til speilet, til en venn, til en psykolog, r\u00e5der hun<\/p>\n

Hun var bare 20 \u00e5r da terrorangrepet 22. juli skjedde.<\/p>\n

Siri var ny i AUF, ny p\u00e5 leir, ny p\u00e5 Ut\u00f8ya.\"Foto:Foto: Mattis Sandblad \/ VG <\/p>\n

F\u00f8rst tror Siri det er kinaputter \u2013 tette, korte skudd.<\/strong><\/p>\n

Hun er i kaf\u00e9huset, da ungdom kommer l\u00f8pende i hennes retning. Hun begynner ogs\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe, mot pumpehuset.<\/p>\n

Hun visste ikke hva hun l\u00f8p vekk fra, hvem hun m\u00e5tte gjemme seg for. Var det en eller var det flere personer?<\/p>\n

Hun visste heller ikke at personen hadde kledd seg ut som en politimann.<\/p>\n

\"Foto:Foto: Kyrre Lien \/ VG<\/p>\n

Siri fulgte de andre.<\/p>\n

At hun tok til venstre ved pumpehuset reddet kanskje livet hennes.<\/strong><\/p>\n

Der ble 13 drept. Hun l\u00f8p. Over svaberg, bak steiner og klipper.<\/p>\n

P\u00e5 vestsiden av \u00f8ya tar hun seg ned seg mot vannkanten. Hun gjemmer seg under et utspring, noe hun senere kalte en hule.<\/p>\n

\"Foto:Foto: Privat<\/p>\n

Lyden av skudd, steiner som spretter rundt henne. Tankene: \u00abN\u00e5 kommer jeg til \u00e5 d\u00f8\u00bb. Gjemmestedet var langt fra land og kl\u00e6rne var store og tunge. \u00abOm jeg skal d\u00f8 n\u00e5, er det fordi jeg blir skutt, ikke fordi jeg drukner\u00bb, husker hun at hun tenkte.<\/p>\n

Det piper i telefoner rundt henne. Hun sender en melding til utvalgte venner, familie og faren hun tidligere har v\u00e6rt i kontakt med: \u00abJeg er glad i dere.\u00bb<\/p>\n

Tankene g\u00e5r i loop: Dette er et utrygt sted. Hele verden er et utrygt sted.\u00bb<\/p>\n

\"Foto:Foto: Kyrre Lien \/ VG<\/p>\n

Da b\u00e5tene kommer til Ut\u00f8ya lurer hun p\u00e5 om hun kan stole p\u00e5 dem.<\/strong><\/p>\n

Selv da hun kommer til Sundvolden er hun ikke sikker p\u00e5 om hun vil overleve. Hun taster det kjente nummeret p\u00e5 telefonen: \u00abJeg lever pappa\u00bb er det f\u00f8rste hun klarer \u00e5 si. <\/p>\n

\"SiriSiri og faren Erik p\u00e5 Sundvollen dagen etter terror-angrepet p\u00e5 Ut\u00f8ya. Foto: Mattis Sandblad \/ VG<\/p>\n

69 ble drept p\u00e5 Ut\u00f8ya den dagen.<\/strong><\/p>\n

To m\u00e5neder etter terrorangrepet kom boken: \u00abJeg lever, pappa -22. juli-dagen som forandret oss\u00bb.<\/p>\n

Siri skrev boken sammen med faren Erik S\u00f8nstelie.<\/p>\n

\u00abI dag lever jeg et normalt liv\u00bb\"\" <\/p>\n

\u2013 Uten \u00e5 v\u00e6re preget av det som skjedde. Selvf\u00f8lgelig har det blitt en del av hvem jeg er, men det at jeg fikk muligheten til \u00e5 skrive bok har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for bearbeidelsen. Jeg ble tvunget til \u00e5 skrive historiene med adjektiver, g\u00e5 inn i den, ta eierskap og g\u00e5 videre, forteller Siri.<\/p>\n

\u2013 Er det andre ting som har hjulpet deg?<\/p>\n

\u2013 To r\u00e5d tok jeg med meg fra krisepsykologen jeg gikk til de to f\u00f8rste m\u00e5nedene: N\u00e5r marerittene kommer, er det underbevissthetens m\u00e5te \u00e5 bearbeide traumene p\u00e5. I tillegg har jeg akseptert at ikke alle dager er like bra, men uansett hvor m\u00f8rkt det er, s\u00e5 kan det hende at det blir bedre i morgen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Da hun og Marita gikk den f\u00f8rste turen sammen etter at de fikk kontakt igjen i 2020 snakket de mye om overlevelsesskyld, om frykten og det uforutsigbare. Det de hadde g\u00e5tt gjennom var forskjellig, men mange av f\u00f8lelsene og tankene var like.<\/p>\n

\u2013 Selv om jeg hadde mange venner rundt meg var det godt \u00e5 f\u00e5 en bekreftelse p\u00e5 at det jeg f\u00f8lte ikke var unormalt, forteller Marita.<\/p>\n

Alle hadde fortalt dem om viktigheten av \u00e5 ta hverdagen tilbake, men hverdagen slik den hadde v\u00e6rt, vil aldri komme tilbake.<\/p>\n

\u2013 S\u00e5 det handlet mer om \u00e5 skape og akseptere en ny hverdag, forklarer Siri.<\/p>\n

\"Foto:Foto: Privat<\/p>\n

For henne handlet det i begynnelsen om \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 g\u00e5 ut av d\u00f8ren. Presse seg litt. Mestre. Presse seg litt til. Bestige Kilimanjaro. Mestre.<\/p>\n

Etter to m\u00e5neder begynte hun p\u00e5 de planlagte studiene i London. Det er bare to timers flytur hjem, sa hun til seg selv.<\/p>\n

Pappa ble med over den f\u00f8rste uken. S\u00e5 var hun alene. Det ble hennes vei til \u00e5 ta hverdagen tilbake.<\/p>\n

\u2013 Ganske tidlig m\u00e5tte jeg erkjenne at jeg ikke kunne gj\u00f8re akkurat som f\u00f8r. S\u00f8vn betydde mareritt, s\u00e5 jeg sov jeg nesten ikke om nettene det f\u00f8rste \u00e5ret. Konsentrasjonen var elendig, og etter en forelesning var jeg helt utslitt og m\u00e5tte hvile.<\/p>\n

Om hun skulle v\u00e6re sosial p\u00e5 kvelden orket hun ikke \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 forelesning om dagen \u2013 og omvendt.<\/p>\n

Maritas vei var litt annerledes.\"Foto:Foto: Privat <\/p>\n

Hun brukte nettverket sitt aktivt. Intuitivt tok hun kontakt.<\/p>\n

\u2013 Jeg m\u00f8tte en venninne som hadde mistet moren sin br\u00e5tt. Vi kunne snakke ganske \u00e6rlig. En annen venninne ville ikke snakke om alvorlige ting. Hun kunne jeg le med, minnes Marita.<\/p>\n

P\u00e5 Gjerdrum fikk de ogs\u00e5 opprettet en sorggruppe, som holder sammen fremdeles. Den betyr mye for Marita.<\/p>\n

Generall\u00f8ytnantGenerall\u00f8ytnantEn generall\u00f8ytnant er en h\u00f8y milit\u00e6r rang i Forsvaret, over generalmajor og under general. Robert Mood har en lang karriere bak seg i Forsvaret og har blant annet tjenestegjort p\u00e5 ulike niv\u00e5er i Libanon, Kosovo og Syria.<\/p>\n

\"BildeRobert Mood <\/strong><\/p>\n

Generall\u00f8ytnant <\/p>\n

Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt president i Norges R\u00f8de Kors, og er ikke ukjent med begrepet psykisk beredskap.<\/p>\n

I en podkast fra Verdensdagen for psykisk helse samtaler Mood blant annet med Marita og Siri.<\/p>\n

\u2013 Jeg opplever dem som sterke individer. Hvordan de har l\u00e6rt seg \u00e5 leve med den m\u00f8rke f\u00f8lgesvennen og samtidig \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en ressurs for andre, er imponerende.<\/p>\n

Han kaller det \u00abden m\u00f8rke f\u00f8lgesvennen\u00bb, det \u00e5 akseptere at det vanskelige ikke n\u00f8dvendigvis forsvinner, men blir til noe du kan leve med.<\/p>\n

\u2013 Du skal ikke tro du kan riste av deg den m\u00f8rke f\u00f8lgesvennen. Da f\u00e5r du en trykkoker, som vokser til et traume.<\/p>\n