{"id":57940,"date":"2025-10-11T09:31:18","date_gmt":"2025-10-11T09:31:18","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/57940\/"},"modified":"2025-10-11T09:31:18","modified_gmt":"2025-10-11T09:31:18","slug":"ikke-til-a-kjenne-igjen-6","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/57940\/","title":{"rendered":"Ikke til \u00e5 kjenne igjen"},"content":{"rendered":"

P\u00e5 sosiale medier florerer det av trenings- og helsetrender som angivelig skal v\u00e6re effektivt og tilgjengelig for alle.\u00a0<\/p>\n

Hver dag deles det videoer og erfaringer av trender som lover raske resultater – bedre helse, \u00f8kt energiniv\u00e5 og en slankere kropp.\u00a0\u00a0<\/p>\n

– Algoritmene forsterker trender som er nye og oppsiktvekkende, framfor de som er trygge og dokumenterte. Dette gj\u00f8r at desinformasjon sprer seg raskt, sier David Jahanlu til Dagbladet.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Kan ikke fatte hvordan det er mulig<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Han er f\u00f8rsteamanuensis ved Fakultetet for helsevitenskap p\u00e5 OsloMet, og han p\u00e5peker viktigheten av \u00e5 skille mellom trender i sosiale medier og den virkelige, forskningsbaserte treningsvitenskapen.\u00a0<\/p>\n

– Mange treningstrender i sosiale medier gir et forenklet og ofte misvisende bilde av hva som faktisk fungerer.<\/p>\n

\"David<\/p>\n

David Jahanlu
\n David
\n Jahanlu <\/p>\n

F\u00f8rsteamanuensis
Fakultetet for helsevitenskap
OsloMet<\/p>\n

12-3-30-metoden<\/p>\n

Dagbladet har unders\u00f8kt fem av trening- og ern\u00e6ringstrendene som er popul\u00e6re p\u00e5 sosiale medier.\u00a0<\/p>\n

12-3-30-metoden er en tredem\u00f8lle-\u00f8kt der man g\u00e5r i 30 minutter med 12 prosent stigning og en fart som tilsvarer 4,8 km\/t.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Reagerte p\u00e5 bildene<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Trenden hevdes \u00e5 gi lav leddbelastning, aktivere setemuskler og hamstrings, samt bedre kondisjon og forbrenning.\u00a0<\/p>\n

Christina Gjestvang, f\u00f8rsteamanuensis ved Institutt for idrettsmedisinske fag, bekrefter at \u00e5 g\u00e5 i motbakke p\u00e5 tredem\u00f8lle kan v\u00e6re en effektiv og sk\u00e5nsom form for utholdenhetstrening.\u00a0<\/p>\n

\"Christina<\/p>\n

Christina Gjestvang
\n Christina
\n Gjestvang <\/p>\n

F\u00f8rsteamanuensis
Institutt for idrettsmedisinske fag
Norges idrettsh\u00f8gskole<\/p>\n

– Men det finnes ingen sterk vitenskapelig evidens for at akkurat 12 prosent stigning og 4,8 km\/t i 30 minutter gir bedre effekt enn andre kombinasjoner av stigning, fart og varighet, forklarer Gjestvang.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n STIGNING: 12-3-30 har blitt en trend p\u00e5 sosiale medier. Men fungerer det egentlig? Foto: Microgen \/ Shutterstock \/ NTB\n <\/p>\n

Hun understreker at treningseffekten avhenger av utgangspunktet til hvert enkelt individ.\u00a0<\/p>\n

– En fart p\u00e5 4,8 km\/t kan oppleves som langsomt for noen og raskt for andre, derfor vil intensiteten variere fra person til person.<\/p>\n

\u00abRetro walking\u00bb<\/p>\n

\u00c5 g\u00e5 baklengs, eller \u00abretro walking\u00bb, er en treningsform som sies \u00e5 forbedre balanse og koordinasjon, \u00f8ke styrken i legger, l\u00e5r og kjernemuskulatur, samt \u00f8ke mental tilstedev\u00e6relse.\u00a0<\/p>\n

Gjestvang mener at baklengs gange kan utfordre balanse og koordinasjon.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n BAKLENGS: \u00abRetro Walking\u00bb kan utfordre balanse og koordinasjon. Foto: Skjermdump TikTok\n <\/p>\n

– Dersom det gjelder treningseffekt for \u00f8kt kondisjon eller utholdenhet vil baklengs gange for de fleste foreg\u00e5 i s\u00e5 lav hastighet at treningseffekten uteblir, sier Gjestvang til Dagbladet.<\/p>\n

Hun oppfordrer folk til \u00e5 v\u00e6re kritisk til det de ser p\u00e5 sosiale medier.\u00a0<\/p>\n

– I dag kan n\u00e6rmest\u00a0\u00aballe\u00bb utnevne seg selv til ekspert p\u00e5 trening. Flere profiler presenterer personlige erfaringer som fakta.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Han er for k\u00e5t<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Fysiolog og helser\u00e5dgiver Linn Cecilie Skarderud hevder at \u00e5 g\u00e5 baklengs kan v\u00e6re nyttig, da det \u00f8ker energiforbruket, aktiverer muskulatur i l\u00e5r og legger og kan gi god effekt ved rehabilitering.\u00a0<\/p>\n

– Forskning viser at \u00e5 g\u00e5 baklengs styrker balanse og koordinasjon, samt reduserer belastningen p\u00e5 kn\u00e6rne, sammenliknet med vanlig gange.<\/p>\n

\"Linn<\/p>\n

Linn Cecilie Skarderud
\n Linn Cecilie
\n Skarderud <\/p>\n

Fysiolog og helser\u00e5dgiver<\/p>\n

Likevel p\u00e5peker Skarderud at metoden ikke b\u00f8r v\u00e6re en erstatning for variert trening, og at treningen b\u00f8r utf\u00f8res trygt og gradvis, da det er en\u00a0 risiko for fall.\u00a0<\/p>\n

Flytende klorofyll<\/p>\n

En annen trend som har spredt seg p\u00e5 sosiale medier, er det s\u00e5kalte \u00abgr\u00f8nne vannet\u00bb som er vann tilsatt flytende klorofyll.\u00a0<\/p>\n

If\u00f8lge profiler p\u00e5 sosiale medier skal klorofyllvann gi bedre hud, \u00f8ke energiniv\u00e5et, redusere kroppslukt og bidra til vekttap.\u00a0<\/p>\n

\"Kristin<\/p>\n

Kristin Lundanes Jonvik
\n Kristin
\n Lundanes Jonvik <\/p>\n

Klinisk ern\u00e6ringsfysiolog<\/p>\n

Kristin Lundanes Jonvik, utdannet klinisk ern\u00e6ringsfysiolog, kan forklare hvordan klorofyll fungerer for kroppen.<\/p>\n

– Klorofyll er et pigment som gir gr\u00f8nnfarge til planter, alger og gr\u00f8nnsaker. Klorofylldr\u00e5per som mange tilsetter i vann, er hentet ut fra noen av disse kildene, sier ern\u00e6ringsfysiologen.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n GR\u00d8NN DRIKKE: Skuespiller Reese Witherspoon med klorofylldrikke i armkroken etter en joggetur i Los Angeles. Foto: BDG\/REX\/NTB\n <\/p>\n

Jonvik forteller at klorofyll virker som en antioksidant – p\u00e5 lik linje med antioksidanter fra frukt, b\u00e6r og gr\u00f8nnsaker – og kan bidra til \u00e5 styrke immunforsvaret.<\/p>\n

– Utover dette finnes det lite vitenskapelig belegg for p\u00e5standene om at klorofylltilskudd gir bedre hud, \u00f8ker energien, reduserer kroppslukt eller st\u00f8tter vekttap.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Team Danmark advarer<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Hun p\u00e5peker at det er langt mer fornuftig \u00e5 spise frukt, b\u00e6r og gr\u00f8nnsaker, fordi det gir kroppen b\u00e5de antioksidanter, vitaminer, mineraler og fiber.\u00a0<\/p>\n

– Her finnes det solid vitenskapelig dokumentasjon for helsegevinster.<\/p>\n

\u00abKinesiology tape\u00bb<\/p>\n

P\u00e5 sosiale medier deles stadig videoer av folk som teiper ulike deler av kroppen for \u00e5 p\u00e5virke muskelaktivitet, \u00f8ke blodsirkulasjon eller gi inntrykk av en fastere silhuett.\u00a0<\/p>\n

If\u00f8lge Linn Cecilie Skarderud har\u00a0\u00abkinesiology tape\u00bb dokumentert effekt p\u00e5 opplevd smertereduksjon, bedre kroppsbevissthet og blodsirkulasjon.\u00a0<\/p>\n

Men forskningen viser lite til ingen m\u00e5lbar effekt p\u00e5 muskelstyrke, restitusjon eller fettforbrenning.<\/p>\n

– Effekten er ofte kortvarig og ikke klinisk signifikant. Det kan fungere som et supplement, men b\u00f8r ikke erstatte trening eller rehabilitering.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FALSK: P\u00e5f\u00f8ring av teip kan gi en falsk trygghet ved skader. Her har en fotballspiller brukt teip p\u00e5 leggene under en fotballkamp i Barclays Premier League 2013\/14. Foto: Shutterstock \/ NTB\n <\/p>\n

Videre fortsetter hun:\u00a0<\/p>\n

– Feil p\u00e5f\u00f8ring av teip kan irritere huden og gi en falsk trygghet ved skader.<\/p>\n

\u00abJapanese walking\u00bb<\/p>\n

\u00abJapanese walking\u00bb er en treningsmetode som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 veksle mellom tre minutter rask gange og tre minutter rolig gange i omtrent en halvtime – flere ganger i uka.\u00a0<\/p>\n

Metoden sies \u00e5 gi bedre kondisjon, senke blodtrykk, styrke bein, \u00f8ke forbrenning og redusere midjem\u00e5l. Men finnes det forskning som faktisk bekrefter dette?<\/p>\n

– Ja, mener Skarderud.<\/p>\n

– Dette er en av trendene som faktisk har et solid forskningsgrunnlag.<\/p>\n

Hun viser til japanske studier som konkluderer med at denne formen for intervallgange gir tydelig bedring i hjertehelse, muskelstyrke og blodtrykk, sammenliknet med kontinuerlig gange.\u00a0<\/p>\n

– Dette er en lavterskel treningsform, som er enkel og effektiv for de fleste. Risikoen er liten s\u00e5 lenge man tilpasser tempoet til egen form, sier Skarderud.\u00a0<\/p>\n

Synne Myhre har i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene g\u00e5tt fra \u00e5 hate l\u00f8ping til \u00e5 gj\u00f8re det til en sentral del av hverdagen. Reporter: Helena Ringheim \/ Dagbladet TV. Video: Tiktok \/ @synneruns<\/p>\n

Christina Gjestvang mener at intervallbasert gange bygger p\u00e5 et veldokumentert prinsipp: \u00c5 veksle mellom h\u00f8y og lav intensitet.<\/p>\n

– Det er vist i mange studier at intervalltrening kan gi god effekt p\u00e5 kondisjon og hjertehelse, sier hun.<\/p>\n

Videre legger hun til at variasjon i aktivitet kan gi \u00f8kt motivasjon.\u00a0<\/p>\n

– Det er positivt at folk interesserer seg for fysisk aktivitet og trening. All bevegelse er positivt.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Kommer til \u00e5 eksplodere <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Metoden kan gi noen effekter, men det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5\u00a0\u00abslenge seg\u00bb p\u00e5 alle trendene for \u00e5 oppleve de gode helseeffektene fysisk aktivitet og trening kan gi, avslutter Gjestvang. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"P\u00e5 sosiale medier florerer det av trenings- og helsetrender som angivelig skal v\u00e6re effektivt og tilgjengelig for alle.\u00a0…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":57941,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[59],"tags":[92,4428,30,28,29,4603,83,82],"class_list":{"0":"post-57940","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-sport","8":"tag-fotball","9":"tag-landslaget","10":"tag-no","11":"tag-norge","12":"tag-norway","13":"tag-sander-berge","14":"tag-sport","15":"tag-sports"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/57940","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=57940"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/57940\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/57941"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=57940"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=57940"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=57940"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}