{"id":58341,"date":"2025-10-11T22:12:08","date_gmt":"2025-10-11T22:12:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/58341\/"},"modified":"2025-10-11T22:12:08","modified_gmt":"2025-10-11T22:12:08","slug":"astronomene-har-aldri-for-sett-en-planet-legge-pa-seg-sa-raskt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/58341\/","title":{"rendered":"Astronomene har aldri f\u00f8r sett en planet legge p\u00e5 seg s\u00e5 raskt"},"content":{"rendered":"

En h\u00f8yst uvanlig planet er i ferd med \u00e5 spise seg st\u00f8rre.<\/p>\n

Planeten er 620 lys\u00e5r unna oss og ligner ikke noe vi kjenner fra solsystemet v\u00e5rt. Den er kjempestor og helt alene.<\/p>\n

Den gigantiske planeten kretser ikke rundt noen stjerne, men svever fritt rundt i det s\u00e5kalte interstellare rom \u2013 rommet mellom stjernene. N\u00e5 har en internasjonal gruppe astronomer observert planeten midt i et etegilde, der den hvert eneste sekund blir seks milliarder tonn tyngre.<\/p>\n

Det er langt mer enn den samlede vekten av alle dyr p\u00e5 jorden. Astronomene har aldri f\u00f8r sett en planet legge p\u00e5 seg s\u00e5 raskt.<\/p>\n

\u2013 Det ser spennende ut, sier Jes J\u00f8rgensen, professor ved Niels Bohr Instituttet ved K\u00f8benhavns Universitet.<\/p>\n

\u2013 Vi forst\u00e5r ikke helt hvor de frittsvevende planetene kommer fra, men i dag er vi ganske sikre p\u00e5 at de finnes. En studie som denne forteller oss noe om hvordan de dannes, sier han til den danske forskningsavisen Videnskab.dk.<\/p>\n

Han har ikke selv deltatt i studien, men forsker p\u00e5 dannelsen av stjerner og planeter.<\/p>\n

Et solid sommer-m\u00e5ltid<\/p>\n

Den unge planeten har f\u00e5tt navnet Cha 1107-7626. De tre f\u00f8rste bokstavene viser at du m\u00e5 se mot stjernebildet Kameleonen, like ved himmelens sydpol, for \u00e5 finne den. Planeten er fem til ti ganger tyngre enn gasskjempen Jupiter.<\/p>\n

Astronomene har brukt b\u00e5de NASAs romteleskop James Webb og det enorme europeiske teleskopet Very Large Telescope, som st\u00e5r p\u00e5 en fjelltopp i Atacama-\u00f8rkenen i Chile, til \u00e5 studere planeten i flere m\u00e5neder.<\/p>\n

De har oppdaget at planeten er omgitt av en skive av gass og st\u00f8v som den spiser av. Dette skjer i varierende tempo: Fra juni til august slukte den gass \u00e5tte ganger raskere enn i m\u00e5nedene f\u00f8r.<\/p>\n

Ligner en ung stjerne<\/p>\n

En gasskive rundt et himmellegeme i Melkeveien er vanligvis noe astronomene forbinder med unge stjerner.<\/p>\n

S\u00e5 kanskje har planeten blitt dannet \u2013 og vokser \u2013 p\u00e5 samme m\u00e5te som stjerner gj\u00f8r.<\/p>\n

\u2013 Det ser ut til at planeten har blitt dannet ved at en gassky kollapset. Skyen har bare ikke v\u00e6rt stor nok til at en stjerne kunne dannes, sier Jes J\u00f8rgensen.<\/p>\n

\u2013 Observasjonene viser at planeten fortsatt vokser i masse og at det foreg\u00e5r i\u00a0bursts (utbrudd, red.anm.). Det ligner litt p\u00e5 hvordan stjerner dannes gjennom gravitasjonskollaps.<\/p>\n

For \u00e5 danne en stjerne trengs det veldig masse masse. En stjerne blir f\u00f8rst til hvis massen er st\u00f8rre enn 75 ganger Jupiters masse.\u00a0\u00a0<\/p>\n

I tilfellet med den gigantiske planeten har det ikke v\u00e6rt nok gass til \u00e5 danne en stjerne.<\/p>\n

\u2013 Denne oppdagelsen visker ut grensen mellom stjerner og planeter, og den gir oss et glimt inn i de tidligste fasene av dannelsen av frittsvevende planeter.<\/p>\n

Det sier Belinda Damian, astronom ved University of St Andrews i Skottland, i en pressemelding<\/a>\u00a0fra Det europeiske s\u00f8robservatoriet (ESO).<\/p>\n

Hun er medforfatter av studien av Cha 1107-7626, som er publisert i tidsskriftet The Astrophysical Journal Letters<\/a>. <\/p>\n

Videoen viser mer om hva forskerne har funnet ut om planeten. (Video: European Southern Observatory (ESO))\u00a0<\/p>\n

Noen planeter kastes ut hjemmefra<\/p>\n

Ledige stillinger<\/p>\n

Vis alle ledige stillinger<\/a><\/p>\n

Cha 1107-7626 er ikke den eneste frittsvevende planeten som er oppdaget. Det er funnet flere hundre kandidater som enn\u00e5 ikke er unders\u00f8kt i detalj.<\/p>\n

Astronomene tror ikke alle er blitt dannet isolert og uten en stjerne \u00e5 kretse rundt. De minste av dem har sannsynligvis v\u00e6rt planeter som har kretset rundt en stjerne, slik jorden g\u00e5r i bane rundt sola.<\/p>\n

Men p\u00e5 et tidspunkt har de blitt slynget ut av solsystemet sitt, fordi de har kommet for n\u00e6rt en st\u00f8rre planet i samme system.<\/p>\n

Astronomene regner med \u00e5 finne mange flere frittflytende planeter ved hjelp av Vera C. Rubin Observatory<\/a>, som tok sine f\u00f8rste bilder i juni<\/a>, og\u00a0romteleskopet Nancy Grace Roman<\/a>, som skal skytes opp i 2027.<\/p>\n

Disse planetene kan deretter studeres n\u00e6rmere med James Webb-teleskopet eller med det ekstremt store Extremely Large Telescope, som etter planen skal st\u00e5 klart i 2030.\u00a0<\/p>\n

Kilde:<\/p>\n

Discovery of an Accretion Burst in a Free-Floating Planetary-Mass Object,\u00a0<\/a>The Astrophysical Journal Letters (2025). DOI: 10.3847\/2041-8213\/ae09a8. <\/p>\n

\u00a9 Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no.\u00a0Les\u00a0originalsaken p\u00e5 videnskab.dk her<\/a>. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?<\/p>\n

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert p\u00e5 dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.<\/p>\n

Meld meg p\u00e5<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"En h\u00f8yst uvanlig planet er i ferd med \u00e5 spise seg st\u00f8rre. Planeten er 620 lys\u00e5r unna oss…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":58342,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-58341","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/58341","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=58341"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/58341\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/58342"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=58341"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=58341"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=58341"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}