{"id":58582,"date":"2025-10-12T09:50:13","date_gmt":"2025-10-12T09:50:13","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/58582\/"},"modified":"2025-10-12T09:50:13","modified_gmt":"2025-10-12T09:50:13","slug":"ber-om-grep-mot-nabostoy","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/58582\/","title":{"rendered":"Ber om grep mot nabost\u00f8y"},"content":{"rendered":"

Lyden av naboen som krangler, barn som br\u00e5ker, tur p\u00e5 badet, private lyder fra soverommet \u2013 det skaper stress. Nabost\u00f8y p\u00e5virker oss og kan v\u00e6re et helseproblem.<\/p>\n

\n Antallet klager p\u00e5 nabost\u00f8y gjaldt lyden av naboen, dyr, musikkanlegg og barn. Foto: Nicoleta Ionescu \/ Shutterstock \/ NTB\n <\/p>\n

St\u00f8y mellom leiligheter er ikke uvanlig i eldre leiligheter. Det gjelder spesielt i trebygg der man kjenner skrittene og trinnlyd i gulvene. Men dette er ogs\u00e5 et problem i nye leilighetsbygg. Ofte er det nabost\u00f8y vi blir p\u00e5virket av, ikke trafikkst\u00f8y og lyd utenfor bygningen.<\/p>\n

Nabost\u00f8y p\u00e5virker helse, f\u00f8lelser, atferd, personvern og forholdet v\u00e5rt til andre, sier f\u00f8rsteamanuensis Ayca Sentop Dumen ved NTNU som ekspert p\u00e5 lyder og akustikk til NTB.<\/p>\n

\u2013 Vi trenger klarere merking av lydklasser for boliger. Dette burde v\u00e6re standard i dag n\u00e5r man kj\u00f8per og selger boliger p\u00e5 linje med at boliger er energimerket, sier Dumen.<\/p>\n

Hun st\u00e5r bak en forskningsrapport som handler om nabost\u00f8y i flerboligbygg og behovet for bedre merking av boliger.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

F\u00e6r\u00f8yene s\u00f8rger: \u2013 Katastrofe<\/p>\n

sol.no<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Klasse C for lyd\t<\/p>\n

N\u00e5r nye leiligheter bygges i dag, brukes det oftest C-klasse som er minimumsstandard for nye bygg. N\u00e5r det skal gjennomf\u00f8res kontroll f\u00f8r ferdigattest, s\u00e5 er det ikke krav om at dette skal gjennomf\u00f8res med sjekk av lyd og akustikk.<\/p>\n

For de aller fleste av oss er boligen vi kj\u00f8per, det mest kostbare og kanskje det viktigste innkj\u00f8pet vi gj\u00f8r. Det handler om \u00e5 beskytte forbrukeren som skal kj\u00f8pe eller leie bolig.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Soppekspert: – Lurt \u00e5 l\u00e6re seg<\/p>\n

sol.no<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Til forskningsmagasinet Gemini som dekker NTNU og Sintef beskriver forskeren at vi har gode reguleringer og standarder. Den omtales i Norsk standard (NS). En utfordring er likevel at dagens byggtekniske forskrift fortsatt viser til den eldre standarden fra 2012. Den reviderte standarden ligger ubrukt og har fortsatt ikke vedtatt og tatt i bruk. Den nye standarden tar bedre hensyn til lave frekvenser \u2013 lyder som er s\u00e6rlig viktige for eksempel ved fottrinn eller musikk med bass.<\/p>\n

Hver bygningstype har fire lydklasser, der A gir best lydforhold og D d\u00e5rligst.<\/p>\n

\u2013 Allikevel bygges de fleste bygg med C-klasse, som er minimumskravet for nye bygninger. Forklaringen er nok at mange utbyggere ikke bryr seg om \u00e5 legge ekstra penger i en A-klasse. Det er jo uansett ikke synlig, sier Dumen til Gemini.<\/p>\n

Lyd fra sengen\t<\/p>\n

\u2013 Jeg telte lydene som blir omtalt i rapporten v\u00e5r. Blant det som nevnes oftest, er toalettlyder og forskjellige lyden fra naboen, fottrinn og musikk, sier hun.<\/p>\n

Under forskningen samlet hun inn de forskjellige lydene som ble omtalt i 700 kommentarer knyttet til en diskusjon om nabost\u00f8y for folk som bor i leilighetsbygg. Alle kommentaren er hentet fra sosiale medier i Danmark. <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Derfor kan du ikke bytte sete<\/p>\n

sol.no<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

I kommentarene beskrives lyden av snakk, skrik, rop, latter og synging. I tillegg krangling og diskusjoner. Kroppslyder som snorking, hosting og nys, er ogs\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 listen over lyder folk h\u00f8rer hos naboen. Videre kommenteres lyd av barn, musikk, fest, skramling p\u00e5 kj\u00f8kkenet, st\u00f8vsuging og lyder fra toalettet og sus i r\u00f8rene.<\/p>\n

Reaksjonene er gjerne at man klandrer naboen for \u00e5 ikke ta hensyn n\u00e5r det gjelder musikk, drilling og hamring. Spesielt hvis det er p\u00e5 uheldige klokketider. <\/p>\n

\u2013 Naboen unnskylder mer og gir isteden bygget skyld n\u00e5r det gjelder for eksempel lyder fra sengeaktivitet med st\u00f8nn og rop, lyder med knirking og banking p\u00e5 grunn av en seksuell aktiviteter fra enten en partner eller solo. Det samme gjelder krangling og aggressive lyder. Da blir det gjerne uttrykt en flauhet og pinlighet p\u00e5 vegne av naboen, skriver forskeren Dumen i rapporten.<\/p>\n

Helseplager\t<\/p>\n

Nabost\u00f8y kan gi stress som kan p\u00e5virke helse og p\u00e5virker negativt relasjonen til naboene. Man har sett forskjellige helseproblemer, \u00f8kt psykiske problemer som angst, stress og depresjon, s\u00f8vnvansker, hodepine og migrene, redusert livskvalitet, tretthet, hjerte- og karsykdommer, ford\u00f8yelsesproblemer og andre smerter.<\/p>\n

I materialet med kommentarene uttrykker noen at hvis man kan h\u00f8re informasjon man helst ikke vil h\u00f8re, s\u00e5 kan naboen ogs\u00e5 selv h\u00f8re hva du selv sier. <\/p>\n

\u2013 Mye handler om informasjon vi ikke vil ha, som gj\u00f8r at vi forestiller oss hvordan de andre er basert p\u00e5 hva vi h\u00f8rer. Men vi har selv rett til \u00e5 bestemme hvor mye privat informasjon vi vil dele, og hvordan vi \u00f8nsker \u00e5 fremst\u00e5 overfor naboene v\u00e5re, sier hun.<\/p>\n

Flere forskningsrapporter viser at det ikke er uvanlig at nabost\u00f8y skaper konflikter som er vanskelig \u00e5 l\u00f8se.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Lyden av naboen som krangler, barn som br\u00e5ker, tur p\u00e5 badet, private lyder fra soverommet \u2013 det skaper…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":58583,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,2885,15,736,22,23,724,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-58582","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-forskning","13":"tag-headlines","14":"tag-helse","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-livsstil","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories","26":"tag-verden","27":"tag-world","28":"tag-world-news","29":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/58582","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=58582"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/58582\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/58583"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=58582"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=58582"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=58582"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}