{"id":58913,"date":"2025-10-12T18:58:16","date_gmt":"2025-10-12T18:58:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/58913\/"},"modified":"2025-10-12T18:58:16","modified_gmt":"2025-10-12T18:58:16","slug":"meningslos-klimapolitikk-for-fall","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/58913\/","title":{"rendered":"Meningsl\u00f8s klimapolitikk for fall"},"content":{"rendered":"<p>Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.<\/p>\n<p><strong>I Klassekampen den 3. oktober og <a href=\"https:\/\/inyheter.no\/04\/10\/2025\/var-det-trump-sa-i-fn-egentlig-sa-dumt\/\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">iNyheter dagen efter<\/a> har J\u00f8rn Siljeholm en kronikk om at president Trump kanskje har noen poenger i sitt korstog mot s\u00e5kalt gr\u00f8nn energi.<\/strong><\/p>\n<p>Den er dyr og ineffektiv og har gjort mange luta lei av klimapolitikken. Hensikten med dette innlegget er ikke \u00e5 melde uenighet med Siljeholm p\u00e5 noe punkt, men \u00e5 peke p\u00e5 ytterligere grunner til at norsk klimapolitikk snarest b\u00f8r avvikles.<\/p>\n<p>La oss f\u00f8rst ta utgangspunkt i det faktum at Norges utslipp av klimagasser er ca. \u00e9n promille av verdens samlede utslipp. Eventuelle skadevirkninger av utslipp av klimagasser er et globalt problem og beror p\u00e5 verdens samlede utslipp. Det sier seg selv at reduksjon i norske utslipp, som i verdensm\u00e5lestokk er ubetydelige, vil ha tilsvarende ubetydelig virkning p\u00e5 verdens klima, mens den for\u00e5rsaker betydelige omkostninger og ubehag for oss selv.<\/p>\n<p>Nu kan man hevde at vi, selv om v\u00e5rt bidrag monner lite, b\u00f8r v\u00e6re med i en dugnad for \u00e5 redde verdens klima. Men det er ingen slik dugnad p\u00e5 gang. Utslippene av kulldioksid \u00f8ker jevnt og trutt \u00e5r fra \u00e5r, med unntak for \u00f8konomiske katastrofe\u00e5r som Finanskrisen og Covid-19. De \u00f8ker f\u00f8rst og fremst i utviklingslandene. Fra 1997 da Kyotoprotokollen ble undertegnet til i fjor, \u00f8kte verdens utslipp av CO2 fra energi med nesten 50%. De rike landene (OECD-landene) lyktes \u00e5 redusere sine utslipp en del, men det ble mer enn oppveiet av \u00f8kningen i utviklingslandene.<\/p>\n<p>\u00c5rsaken er enkel nok. Utviklingslandene har helt andre prioriteringer enn de rike land. Utviklingslandene er opptatt av \u00e5 ta igjen velstandsniv\u00e5et i de rike land. For det kreves \u00f8konomisk vekst, og det krever \u00f8kt bruk av billig og p\u00e5litelig energi. Hvor skal den komme fra? Sol og vind som sjelden leverer er ikke disse landenes f\u00f8rstevalg.<\/p>\n<p>Blant de 15 landene som \u00f8kte sine utslipp mest i \u00e5rene 2014 \u2013 24 er de fleste kun middels rike eller endog fattige. Blant dem finner vi seks land i S\u00f8r\u00f8st Asia som har 15-30% av USA\u2019s bruttonasjonalprodukt pr. capita, men 45% av verdens befolkning. Det er i disse folkerike landene som sp\u00f8rsm\u00e5let om verdens utslipp av klimagasser blir avgjort, ikke i land som stiller i lilleputtdivisjon. Kan hende verden g\u00e5r under p.g.a. utslipp av klimagasser, men det er ingenting vi kan gj\u00f8re med det annet enn \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 reise p\u00e5 f\u00f8rste klasse.<\/p>\n<p>Siljeholm p\u00e5peker at norske politikere har lovet 70-75% reduksjon i utslipp av klimagasser per. 2035, m\u00e5lt i forhold til 1990, mens vi s\u00e5 langt har klart 9%. Men alt er ikke som synes i den internasjonale klimapolitikk. I 2012 ble Norges klimam\u00e5l i h.h.t. Kyotoprotokollen innskjerpet til en reduksjon p\u00e5 16% i 2020 i forhold til referanse\u00e5ret 1990. <\/p>\n<p>I 2023 sendte Norge en rapport til FN om oppn\u00e5else av klimam\u00e5lene med den noe tungvinte tittelen \u201cStatus report as of December 2022, resubmitted in March 2023: Norway\u2019s Eighth National Communication under the Framework Convention on Climate Change\u201d. I Tabell A3-11 p\u00e5 side 329 finner vi at Norges utslipp l\u00e5 akkurat p\u00e5 klimam\u00e5lstreken hvert eneste \u00e5r 2013 \u2013 2020, efter kj\u00f8p av klimakvoter. Disse kvotene kom b\u00e5de fra EU-systemet og utviklingslandene, men det sies ingenting i denne ellers s\u00e5 ordrike publikasjon p\u00e5 flere hundre sider om hva slags kvoter dette er eller hvor meget kommer fra hvert enkelt land. <\/p>\n<p>Oppskriften for oppn\u00e5else av klimam\u00e5lene som ble vedtatt sist v\u00e5r er antakelig enda mer pengedryss over klimasamarbeidslandene. Det er all grunn til \u00e5 \u00f8nske lykke til med efterlevelsen; noen av disse landene (Kongobassenget, Amazon, S\u00f8r\u00f8st Asia) er blant de mest korrupte i verden.<\/p>\n<p>Freden i Europa er over; vi trenger en gedigen opprustning av v\u00e5rt forsvar. Skal vi klare det uten \u00e5 skakkj\u00f8re v\u00e5r \u00f8konomi, m\u00e5 vi prioritere hardt. Da b\u00f8r de utgifter ryke f\u00f8rst som g\u00e5r til prosjekter med h\u00f8y symbolverdi, men liten nytte. Klimapolitikken troner \u00f8verst p\u00e5 den listen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger. I Klassekampen den 3. oktober og iNyheter&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":58914,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,4351,3810,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-58913","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-klimaendringer","14":"tag-klimapolitikk","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norge","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-overskrifter","23":"tag-top-stories","24":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/58913","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=58913"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/58913\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/58914"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=58913"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=58913"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=58913"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}