![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83670585.webp\" "\\"\u00abHadet,")
<\/p>\n
\u00abHadet, mamma. Vi elsker deg\u00bb, sa barna. S\u00e5 ble Maria trillet bort<\/p>\n
<\/a><\/p>\n
M\u00f8ter folks blikk istedenfor \u00e5 se bort\t<\/p>\n
Men aller f\u00f8rst: Denne h\u00f8sten er hun aktuell med boka \u00abVerdens st\u00f8rste fortellinger\u00bb, der hun har gjendiktet tolv av historiene hun selv elsket \u00e5 h\u00f8re og lese om i oppveksten, og som har et mangfold av helter.<\/p>\n
\u00c5 lese har v\u00e6rt en flukt, en tr\u00f8st og en glede, skriver forlaget om boken.<\/p>\n
– Hva har du flyktet fra og hva har du trengt tr\u00f8st for?<\/p>\n
– N\u00e5r man har angst eller uro, tror jeg det ofte handler om avstand. At man ikke kjenner seg hjemme eller som en del av et fellesskap. Jeg tror det med tilknytning er utrolig undervurdert. Hvis man f\u00f8rst f\u00f8ler seg som en som ikke h\u00f8rer til, krever det veldig mye mot \u00e5 koble seg p\u00e5, fordi man er s\u00e5 redd for \u00e5 bli avvist eller invadert.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83704402.webp\" "\\"BOKAKTUELL:")
<\/p>\n
\n BOKAKTUELL: Helt siden hun var liten, visste Haddy at hun en dag selv ville gjenfortelle historiene moren fortalte henne, men m\u00e5tte bli n\u00e6rmere femti enn f\u00f8rti f\u00f8r hun turte. – Det er s\u00e5 mange rom jeg ikke helt har turt \u00e5 g\u00e5 inn i. N\u00e5 har jeg to d\u00f8tre ogs\u00e5, som jeg h\u00e5per ser at jeg gj\u00f8r ting som jeg er stolt av. Foto: Agnete Brun\n <\/p>\n
Hun fortsetter tenksomt.<\/p>\n
– Og for meg da, etter mange \u00e5r med det, har veien videre blitt \u00e5 koble seg p\u00e5 og m\u00f8te folks blikk i stedet for \u00e5 se bort. N\u00e5r du t\u00f8r \u00e5 si at n\u00e5 har jeg en skikkelig slitsom dag, vil du veldig ofte m\u00f8te resonans hos den andre. Istedenfor \u00e5 g\u00e5 i forsvar fordi man er redd, har jeg l\u00e6rt at det \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 si noe om hvordan jeg har det, gj\u00f8r det mye lettere \u00e5 v\u00e6re menneske sammen med andre mennesker.<\/p>\n
<\/p>\n – Er jeg gammel, er jeg stygg?<\/p>\n <\/a><\/p>\n Navet i livet\t<\/p>\n Haddy var bare 12, 13 \u00e5r da hun begynte \u00e5 g\u00e5 det hun beskriver som de f\u00f8rste store eksistensielle rundene. Kanskje var det derfor lesestundene hjemme med moren og lilles\u00f8steren ble s\u00e5 viktige.<\/p>\n Det var da moren begynte \u00e5 studere religionshistorie, hun kom oppgl\u00f8dd hjem til d\u00f8trene, 8 og 10 \u00e5r gamle den gangen, og gjenfortalte de mange fortellingene hun l\u00e6rte om der, fra b\u00e5de gresk og norr\u00f8n mytologi, fra Bibelen og andre religi\u00f8se skrifter.<\/p>\n \n N\u00c6RE: Haddy og lilles\u00f8steren Lisa vokste opp med moren som navet i livet. – Hun fikk til alt, p\u00e5 tross av alt, sier Haddy. Foto: Privat\n <\/p>\n – Jeg ble smittet av hennes vanvittige entusiasme. \u00c5 h\u00f8re de store fortellingene ga en f\u00f8lelse av \u00e5 koble seg p\u00e5 noe som var st\u00f8rre enn meg. Det trengte jeg. \u00abKom opp og se!\u00bb<\/p>\n Etter foreldrenes skilsmisse, var det moren som ble navet i Haddys liv. I den kommunale leiligheten var det sm\u00e5tt med penger, men rikt p\u00e5 opplevelser.<\/p>\n Det var moren som tok dem med p\u00e5 sommerferie til Danmark tross lite penger, p\u00e5 gamle skranglete sykler uten sykkelvesker, men som kjentes som livets st\u00f8rste eventyr.<\/p>\n Den lekne og f\u00f8lsomme mammaen som gjerne ble v\u00e6rende ute for \u00e5 lage ferdig sn\u00f8mannen, da de to d\u00f8trene fr\u00f8s og gikk inn.<\/p>\n Som kunne vekke Haddy og lilles\u00f8steren fordi det hadde sn\u00f8dd ute og m\u00e5nen lyste s\u00e5 vakkert.<\/p>\n \n KNUSEKLEM: Haddy og lilles\u00f8steren. Foto: Privat\n <\/p>\n – Ting har jo v\u00e6rt vanskeligere ogs\u00e5 n\u00e5r man er s\u00e5 f\u00f8lsom og leken. Da er ikke livet alltid s\u00e5 lett, og det har preget meg ogs\u00e5, sier Haddy med alvor i ansiktet f\u00f8r et smil smyger seg sakte fram.<\/p>\n – Men n\u00e5 tenker jeg f\u00f8rst og fremst at vi ble vekket midt p\u00e5 natta fordi det var s\u00e5 utrolig flott sn\u00f8 ute. Det var s\u00e5nne sv\u00e6re sn\u00f8flak og m\u00e5ne, og hun bare: \u00abKom opp og se!\u00bb<\/p>\n – Som mamma selv ville jeg aldri gjort det, jeg ville tenkt at det er upraktisk, vi skal tidlig opp og m\u00e5 f\u00e5 nok s\u00f8vn. Men det minnet er S\u00c5 stort for meg, sier Haddy, mens det lyser fra ansiktet.<\/p>\n <\/p>\n – Da klarte jeg ikke \u00e5 holde meg oppreist lenger<\/p>\n <\/a><\/p>\n Lukten av blod og dyr\t<\/p>\n Helt siden hun fikk h\u00f8re historiene, tenkte Haddy at hun en dag ville fortelle dem videre.<\/p>\n – Jeg har v\u00e6rt s\u00e5 redd for \u00e5 gj\u00f8re feil, for ikke \u00e5 kunne nok til \u00e5 gjenfortelle disse sterke, spennende fortellingene. Men jeg er blitt n\u00e6rmere femti enn f\u00f8rti, det er p\u00e5 tide \u00e5 v\u00e6re modig.<\/p>\n – Den vanskeligste historien \u00e5 gjenfortelle var den med Maria, som f\u00f8dte Jesus i en stall – den er s\u00e5 ihjelskrevet.<\/p>\n Hun m\u00e5tte skrive seg forbi julekrybba, inn til Maria som kanskje bare var 17 \u00e5r da hun f\u00f8dte.<\/p>\n – Hun f\u00f8dte antagelig alene i en grotte, og m\u00e5 ha kuttet navlestrengen selv, for det var ikke normalt at en mann var til stede da. Jeg sendte Josef ut i min bok, og lot henne kutte navlestrengen.<\/p>\n – Jeg beskriver ogs\u00e5 lukten av blod og dyr. Da kjentes det plutselig veldig levende. Det er s\u00e5nn jeg har jobbet hele tiden, med \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne smertepunktene, eller den p\u00e5koblingen, hvor jeg kjenner at det treffer meg.<\/p>\n <\/p>\n \u2013 Jeg tenker at det p\u00e5 et vis er veldig synd p\u00e5 ham<\/p>\n <\/a><\/p>\n Trosset fryktene\t<\/p>\n \u00c5 bli mamma var noe Haddy lenge var redd for. Da hun ble sammen med Trond Giske i 2014, var hun raskt ute med \u00e5 gj\u00f8re det tindrende klart at hun ikke \u00f8nsket barn. Det var s\u00e5 mye som kunne g\u00e5 galt.<\/p>\n \u00abHva om det g\u00e5r bra?\u00bb spurte han.<\/p>\n \n GRAVIDMAGE: Haddy gravid med eldstedatteren som ble f\u00f8dt i 2016. Foto: Privat\n <\/p>\n Samme \u00e5r som hun ble mamma for f\u00f8rste gang i 2016, trosset hun en annen stor frykt: Hun takket ja til en av hovedrollene da musikalen \u00abLes Mis\u00e9rables\u00bb skulle settes opp p\u00e5 Folketeateret i Oslo.<\/p>\n – Det var veldig heftig for meg p\u00e5 veldig mange m\u00e5ter. Jeg er ingen skj\u00f8nnsanger. Jeg har alltid holdt p\u00e5 med mine egne ting, men i en musikal kan du ikke jazze deg fram til et resultat.<\/p>\n Dessuten: Kort tid etter at musikalen hadde hatt premiere h\u00f8sten 2017, ble det kjent at flere kvinner hadde varslet om seksuell trakassering fra Haddys ektemann Trond Giske, som var nestleder i Arbeiderpartiet den gangen.<\/p>\n Etter et intenst medietrykk i en m\u00e5neds tid trakk han seg fra alle verv.<\/p>\n – Alt med Trond kom jo mens jeg spilte den musikalen. Jeg m\u00e5tte bruke garasjeinngangen for \u00e5 komme meg inn p\u00e5 scenen, der jeg ble trakassert og voldtatt hver kveld. S\u00e5 gikk jeg ut av garasjeninngangen og hjem igjen. Det var ganske heftig.<\/p>\n <\/p>\n \u00c5pner opp om fremtidsplanene:<\/p>\n <\/a><\/p>\n Fikk ristet p\u00e5 plass hva som var viktig\t<\/p>\n Etter \u00e5 ha behandlet varslene, konkluderte Arbeiderpartiet med at det i flere av tilfellene hadde v\u00e6rt brudd p\u00e5 partiets retningslinjer mot seksuell trakassering.<\/p>\n – Jeg tar p\u00e5 alvor at jeg har opptr\u00e5dt p\u00e5 en m\u00e5te som har v\u00e6rt belastende. Det beklager jeg sterkt. Det er mitt ansvar \u00e5 bidra til at ingen opplever meg slik, har Trond Giske selv uttalt.\u00a0<\/p>\n Samtidig har han v\u00e6rt tydelig p\u00e5 at han mener deler av varslingene ikke medf\u00f8rer riktighet.<\/p>\n Haddy har st\u00e5tt last og brast med ektemannen, og skrevet sin opplevelse av saken, i \u00abDagbok 13. desember-13. Februar\u00bb, som kom ut i 2019.<\/p>\n – Hvordan har du det med alt som skjedde den gangen i dag? Og hvordan hadde du det mens det stod p\u00e5 som verst?<\/p>\n – Det jeg tenkte b\u00e5de den gangen og n\u00e5, er at man t\u00e5ler veldig mye storm ute hvis man har kj\u00e6rlighet og ro hjemme. Det er mye verre om det er motsatt. Jeg har ogs\u00e5 v\u00e6rt i den situasjonen. Med \u00e5 v\u00e6re en som gj\u00f8r suksess og blir likt av mange, s\u00e5 kommer du hjem og alt er kjempevanskelig. Det er en mye t\u00f8ffere situasjon.<\/p>\n \n UMAKE PAR: Trond Giske og Haddy Njie har v\u00e6rt ute noen vinternetter sammen. Foto: Privat\n <\/p>\n – Vi fikk ristet p\u00e5 plass hva som er viktig. Hva mener jeg og ikke alle andre? Hva vet jeg og ikke alle andre?<\/p>\n – Jeg tror at om man klarer \u00e5 holde fokus p\u00e5 seg selv i s\u00e5nne stormer, og stole p\u00e5 det man selv vet og kan og mener, i stedet for \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 hva alle andre mener, kan man bli veldig godt kjent. Man kommer veldig n\u00e6r hverandre. Det er virkelig det siste fasadefallet. Det finnes ingen fasader igjen. Vi var med hverandre helt ned til bunnen.<\/p>\n Et smil brer seg i det alvorlige ansiktet.<\/p>\n – Og det skal litt til da, med en mann som Trond. Han er en dupp som alltid kommer opp til overflaten, uansett hva som skjer. Mens jeg er ikke det.<\/p>\n – N\u00e5r man er sammen i en s\u00e5nn krise, blir man ekstremt godt kjent. P\u00e5 en m\u00e5te som nesten ikke er mulig ellers. Det er verdifullt for resten av livet. Vi skal jo dele livet med hverandre.<\/p>\n <\/p>\n Ordene fra faren han aldri glemmer <\/p>\n <\/a><\/p>\n V\u00e6rt i mange ekstreme situasjoner\t<\/p>\n Hun har siden v\u00e6rt opptatt av overeksponering, og har lest seg opp p\u00e5 forskningen som finnes om temaet.<\/p>\n – Det som skjer, er at kroppen reagerer som om noen pr\u00f8ver \u00e5 drepe deg. Som man m\u00e5 jobbe med seg selv for \u00e5 forst\u00e5 at det er ingen som skal ta barna mine eller drepe oss. For det er det kroppen forteller deg. Den reagerer p\u00e5 samme m\u00e5te. Mange blir syke.<\/p>\n – Ble du syk?<\/p>\n – Jeg tror det var veldig viktig at jeg hadde g\u00e5tt mange runder f\u00f8r. Der tenker jeg p\u00e5 alle som i tidlig alder har opplevd psykisk uhelse. Hvis du kommer deg videre og f\u00e5r god hjelp, s\u00e5 gir det noen verkt\u00f8y du ikke kan f\u00e5 p\u00e5 en annen m\u00e5te.<\/p>\n \n \u00c5PENT ALVOR: Haddy har i mange \u00e5r v\u00e6rt \u00e5pen om at det ikke alltid er lett \u00e5 v\u00e6re menneske. Med tiden har hun funnet sine metoder som gj\u00f8r det lettere. Foto: Agnete Brun\n <\/p>\n Et lite mykt smil kommer til syne f\u00f8r hun fortsetter.<\/p>\n – Det er et dikt skrevet av Tomas Transtr\u00f6mer – han sier noe s\u00e5nt som at i skogen finnes en lysning som bare kan finnes av den som har g\u00e5tt seg bort.<\/p>\n – Jeg begynte min f\u00f8rste eksistensielle runde da jeg var 12,13 \u00e5r. Jeg f\u00f8ler jeg har v\u00e6rt i mange ekstreme situasjoner f\u00f8r, men da har ingen sett det.<\/p>\n <\/p>\n – Da slo det meg at barnet var levedyktig og at jeg skulle f\u00f8de<\/p>\n <\/a><\/p>\n Tenker p\u00e5 mannen som en naturkraft\t<\/p>\n De kom seg gjennom, fant noen lysninger underveis.\u00a0<\/p>\n De siste to \u00e5rene har Haddy n\u00e6rmest v\u00e6rt alenemamma mens Giske har ukependlet til Tr\u00f8ndelag for \u00e5 fortsette sitt utrettelige arbeid med \u00e5 komme tilbake p\u00e5 Stortinget som Arbeiderpartiets representant fra Tr\u00f8ndelag – noe han lyktes med denne h\u00f8sten.<\/p>\n – Hva tenker du om denne mannen din som sl\u00e5s ned gang p\u00e5 gang, men alltid spretter opp igjen?<\/p>\n Hun ler.<\/p>\n – Jeg tenker p\u00e5 Trond som en naturkraft. Han har nesten uvirkelige krefter. Men det som er s\u00e5 fint med oss, er at vi utfyller hverandre veldig godt. Det han mangler, det har jeg, og det jeg mangler, det har han. S\u00e5 sammen er vi veldig solide.<\/p>\n – Jeg har mye tvil – det har ikke han. Jeg kan v\u00e6re veldig f\u00f8lsom overfor andre folks signaler og hva folk forventer, det er ikke Trond.<\/p>\n <\/p>\n Omgitt av andre foreldre inns\u00e5 Heidi: N\u00e5 kollapser jeg<\/p>\n <\/a><\/p>\n Blanding av klaustrofobi og separasjonsangst\t<\/p>\n Det var han som l\u00e6rte henne \u00e5 si fra om ting, selv om hun er redd, og \u00e5 sette grenser.<\/p>\n – I begynnelsen av forholdet var jeg redd for \u00e5 si ifra. Til slutt sa han til meg \u00abdu, det f\u00f8les alltid som at du tar s\u00e5 veldig sats n\u00e5r du skal si fra om noe?\u00bb<\/p>\n – Ja, jeg tar fart, tenkte jeg da. \u00abOk, n\u00e5 m\u00e5 jeg si noe til deg\u00bb, sier jeg n\u00e5.<\/p>\n Det har gitt meg selvtillit p\u00e5 \u00e5 si fra. Og p\u00e5 at jeg har smarte ting \u00e5 komme med. Det er ikke s\u00e5nn at jeg n\u00f8dvendigvis tenker det om meg selv.<\/p>\n Der hun er d\u00e5rlig p\u00e5 \u00e5 ta seg fri fra barna, skj\u00e6rer ham gjennom. \u00abN\u00e5 m\u00e5 vi g\u00e5 ut og spise eller vi m\u00e5 reise bort eller gj\u00f8re noe annet sammen\u00bb, sier han.<\/p>\n – Til \u00e5 begynne med ville jeg aldri det. Jeg ville bare v\u00e6re med barna. Det er en s\u00e5nn blanding av klaustrofobi og separasjonsangst hele tiden. N\u00e5 vet jeg at Trond har rett. At det bare er bra for oss at vi to f\u00e5r tid alene sammen.<\/p>\n <\/p>\n – Da jeg endelig turte \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let, snakket hun uavbrutt i to timer<\/p>\n <\/a><\/p>\n Lei av \u00e5 v\u00e6re redd\t<\/p>\n Dette \u00e5ret har en annen stor ting skjedd i Haddy Njies liv.<\/p>\n Hun har begynt \u00e5 danse ballett igjen, i en alder av 46 \u00e5r.<\/p>\n Det hadde hun aldri trodd skulle skje, etter at hun gr\u00e5tende sluttet med det som barn, den gangen de fire ukentlige \u00f8vingene kjentes som jevnlige sm\u00e5 nederlag over alt hun ikke fikk til.<\/p>\n Hun grudde seg som en hund f\u00f8r f\u00f8rste \u00f8ving.<\/p>\n – Men jeg ville skru p\u00e5 lys i flere rom, og var s\u00e5 lei av \u00e5 v\u00e6re redd for \u00e5 ikke f\u00e5 til noe.<\/p>\n N\u00e5 danser hun ballett fast en gang i uka sammen med en gjeng andre godt voksne damer, som bryr seg midt i om hvordan de tar seg ut, men etter beste evne fors\u00f8ker \u00e5 f\u00f8lge de enkle koreografiene dansel\u00e6reren har laget.<\/p>\n – P\u00e5 slutten er det hopp, det er det verste. Jeg bruker ikke speilet for \u00e5 si det s\u00e5nn. Det ser ikke ut.<\/p>\n Hun stopper litt opp f\u00f8r hun fortsetter.\u00a0<\/p>\n – Du vet, n\u00e5r man har en s\u00e5nn jobb som meg, s\u00e5 skal jo alt bli en bok eller en plate eller et eller annet. Dette skal ikke bli noen ting. Jeg skal ikke danse for noen. Det skal bare v\u00e6re jeg gj\u00f8r selv om jeg ikke er s\u00e5 god p\u00e5 det, og kose meg med det. Det har v\u00e6rt kjempefint. Men det har v\u00e6rt et j\u00e6vla mas ogs\u00e5 for \u00e5 si det forsiktig, ler hun.<\/p>\n <\/p>\n – Vi var aldri p\u00e5 dyre ferier<\/p>\n <\/a><\/p>\n – Mamma danser!\t<\/p>\n \u00c5 f\u00e5 barna hjem fra skole og barnehage for \u00e5 rekke \u00e5 spise sammen, for s\u00e5 \u00e5 haste ut igjen, har v\u00e6rt en krevende \u00f8velse.<\/p>\n – Jeg tenker de l\u00e6rer noe fint av at de m\u00e5 sitte og vente mens jeg danser. For jeg sitter jo og venter p\u00e5 alle slags dans og teater greier hele tiden. \u00abJeg er midt i en dans.\u00bb \u00abMamma danser, dere m\u00e5 vente!\u00bb sier jeg n\u00e5r de roper p\u00e5 meg.<\/p>\n – Det er mye bedre for meg \u00e5 danse enn \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 en tredem\u00f8lle. Det f\u00e5r jeg ikke til. Jeg f\u00f8ler at det er s\u00e5 mye plikt i livet mitt hele tiden. Jeg trenger ikke enda mer. Den muskelen er tom for str\u00f8m. Omsorgs- og pliktbatteriet er tomt. S\u00e5 jeg kan ikke ta p\u00e5 meg mer plikt eller omsorg, fastsl\u00e5r hun lattermildt og fortsetter.<\/p>\n \n F\u00f8r hun begynte p\u00e5 ballett, tok Haddy tak i noe annet hun var redd for: Vann. Etter \u00e5 ha tatt private sv\u00f8mmetimer, forsvant sv\u00f8mmeangsten. – Plutselig var jeg komfortabel med \u00e5 g\u00e5 inn i en sv\u00f8mmehall, forteller Haddy.\n <\/p>\n – Ungene mine maser om kj\u00e6ledyr, men det blir ikke gullfisk eller hamster, det blir ikke katt eller hund, for dette hjertet er fullt. Det er ferdig, tomt. Jeg m\u00e5 gj\u00f8re noe jeg liker.<\/p>\n – Det behovet for flere rom i livet, er det kanskje mange voksne damer som kjenner seg igjen?<\/p>\n – Jeg f\u00f8ler at jeg har vokst meg litt inn i den jeg er. Jeg har aldri v\u00e6rt 20 \u00e5r og sulten p\u00e5 livet. Jeg har v\u00e6rt en litt bekymret gammel dame uansett hvor gammel jeg har v\u00e6rt. S\u00e5 jeg f\u00f8ler meg mye mer hjemme der jeg er n\u00e5.<\/p>\n – Jeg f\u00f8ler at jeg allerede har peaket. Det synes jeg er veldig deilig. Jeg kan ha andre m\u00e5leenheter i livet mitt. Som hvor godt jeg har det med barna mine. Hvor fint jeg har det hjemme. Ikke hvor pent jeg har det hjemme, men hvor fint vi har det sammen hjemme.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83685660.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83704428.webp\" "\\"N\u00c6RE:")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83704432.webp\" "\\"KNUSEKLEM:")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83611740.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/1760318779_676_83665983.webp\" "\\"\u2013")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83704431.webp\" "\\"GRAVIDMAGE:")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83663120.webp\" "\\"\u00c5pner")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83704429.webp\" "\\"UMAKE")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83675771.webp\" "\\"Ordene")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83704403.webp\" "\\"\u00c5PENT")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83630673.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83554793.webp\" "\\"Omgitt")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83539565.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83578998.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83704427.webp\" "\\"F\u00f8r")
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/82907639.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83556344.webp\" "\\"Lene")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83704430.webp\" "\\"GYLDNE")
<\/p>\n