Kultur-Bod\u00f8 har en id\u00e9 <\/b>om at kultur skal foreg\u00e5 utend\u00f8rs. Ta for eksempel Stormen Bibliotek. Her inviterer enorme s\u00f8rvendte vinduer inn sollys og varme som g\u00e5r p\u00e5 bekostning av konsentrasjonsevne, i hvert fall min. Hvorfor skal jeg f\u00f8le at jeg sitter utend\u00f8rs p\u00e5 biblioteket? Jeg foretrekker romtemperatur p\u00e5 rundt 20 grader og gardiner trukket for n\u00e5r jeg skal lese eller skrive. Noen har f\u00e5tt det for seg at biblioteket skal v\u00e6re et hus for aktivitet. Det er for s\u00e5 vidt greit s\u00e5 lenge man aksepterer at tenkning er en aktivitet, men det gj\u00f8r ikke samfunnet. Derfor blir biblioteket et hus for fysisk aktivitet med alt det inneb\u00e6rer, fremfor alt at det er vanskelig \u00e5 finne ro til \u00e5 lese. \u00c5 v\u00e6re kreativ handler om \u00e5 g\u00e5 innover i seg selv. Da er det best \u00e5 ikke bli forstyrret av sjarker og solnedganger.<\/p>\n
Flere av mine kollegaer<\/b> har tilbrakt ei helg p\u00e5 Fordypningsrommet i Fleinv\u00e6r, alts\u00e5 de firkantede glasskubene i havgapet. Ideen er at man skal inspireres av utsikten. Meg ville den bare forstyrret. Skal jeg sitte der og \u00f8nske at jeg heller padlet form\u00e5lsl\u00f8st i skj\u00e6rg\u00e5rden? Plass\u00e9r meg heller p\u00e5 et trangt offentlig toalett der det er en reell sjanse for at lysp\u00e6ra begynner \u00e5 gl\u00f8de. Kultur trives best i lukkede landskap. Det er nettopp det at vi har tak over hodet som gj\u00f8r det mulig \u00e5 ut\u00f8ve kultur. Hvorfor skal symfoniorkestre dyttes p\u00e5 en forbl\u00e5st topp med en blafrende presenning over seg? Det er vanskelig nok \u00e5 stemme hundre strengeinstrumenter innend\u00f8rs. Og er det ikke mer givende for musikerne \u00e5 opptre for et velkledd publikum enn en brokete forsamling i signalfargede allv\u00e6rsjakker og ryggsekker det st\u00e5r Utdanningsforbundet p\u00e5?<\/p>\n
I motsetning til <\/b>hva Tinder og Facebook skal ha ha oss til \u00e5 tro bor vi ikke lenger utend\u00f8rs eller i huler. Jordbruket frigjorde oss fra naturens tyranni og gjorde det mulig \u00e5 dyrke andre interesser enn jakt og ren overlevelse. Det handler om \u00e5 kontrollere forholdene og legge til rette for tankearbeid. Derfor heter det kultur, det heter ogs\u00e5 \u00e5 dyrke en lidenskap. Dette har v\u00e5re forfedre slitt seg ut for \u00e5 gi etterkommerne i gave: Fritid. <\/p>\n
I Nord-Norge er det i<\/b>kke lenge siden det var prim\u00e6rn\u00e6ring som gjaldt. Mine og dine oldeforeldre drev jordbruk og fiske. De sleit seg gjennom kulde og stupm\u00f8rke halve \u00e5ret, i dag ler vi av at de trodde p\u00e5 Gud. Jeg tenker av og til p\u00e5 de f\u00f8rste som br\u00f8t ut av odelssystemet og ville gj\u00f8re andre ting. De ville til byen og drive handel, starte hotell s\u00e5 neste generasjon kunne leve av musikk, sport osv. Da snakker vi fra og med tre generasjoner siden. Det er helt nylig i menneskets historie. Tidligere fantes ikke muligheten til \u00e5 velge levevei. Takk Gud for at jeg lever n\u00e5. Ja, takknemlighet kan vi saktens alle f\u00f8le p\u00e5, men hva gj\u00f8r vi med den? Vi l\u00f8per frivillig ut igjen i slitet. Det er nesten respektl\u00f8st. <\/p>\n
I Nord-Norge har vi <\/b>en uvane med at vi skal utnytte godv\u00e6ret. S\u00e5 snart sola titter frem er det \u00e5 legge fra seg boka eller gitaren og komme seg ut. N\u00e5r skal vi som folkeslag befri oss fra denne kollektive tvangstanken? Vi f\u00e5r jo panikk bare det er litt sol. I Los Angeles er det fint v\u00e6r hele tiden, der har de filmindustri og f\u00e5r ting gjort. For kunstnere er det avgj\u00f8rende \u00e5 ikke kaste bort tiden sin utend\u00f8rs. Man m\u00e5 sette seg ned og jobbe i studio, skrivestue, atelier etc. Mye av utfordringen er \u00e5 tvinge seg gjennom kjedsomheten som av og til oppst\u00e5r n\u00e5r prosjektet halter og det liksom ikke vil l\u00f8se seg. Nettopp da gjelder det \u00e5 motst\u00e5 fristelsen til \u00e5 smette p\u00e5 seg joggesko eller langrennsski. At naturen er der du finner inspirasjon er oppskrytt og udokumentert. Inspirasjonen er inni oss hele tiden. Det er \u00e5 samle oppmerksomheten som funker, ikke spre den utover ved \u00e5 gj\u00f8re mange ting med middels intensitet samtidig. Norsk allsidighet \u00f8delegger for tankevirksomhet. <\/p>\n
Jeg husker en konsertopplevelse <\/b>p\u00e5 Roskilde. P\u00e5 scenen sto legenden Lou Reed med en Telecaster rundt halsen. Jeg liker rufsete gitarspill, ikke desto mindre fulgte han regelen: Jo mer basal grunnteknikk, jo mer volum p\u00e5 forsterkeren. Den skingrende lyden kom i vindkast mot publikum. Det l\u00e5t ikke noe s\u00e6rlig. I tillegg covret rockestjernen egne l\u00e5ter p\u00e5 ugjenkjennelig vis \u00e0 la Bod Dylan. I musikken var det ingen tr\u00f8st \u00e5 f\u00e5 for en forsoffen ungdom med forstoppelse fra falafler og lunken Tuborg.<\/p>\n
Dagens ungdom <\/b>skal ha honn\u00f8r for \u00e5 velge bort det gamle festivalformatet, akkurat slik de velger bort line\u00e6r-TV. De \u00f8nsker \u00e5 bestemme menyen selv. Det kan jeg beundre ungdommen for, at de skroter flokkmentaliteten. De gidder ikke at konsertopplevelsen skal bli et klassetreff med mingling og overflatisk prat. De gidder heller ikke at gubber og kjerringer skal sitte med fjernkontrollen. Og de gidder i hvert fall ikke \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 \u00abspennende\u00bb americana-artister. M\u00e5tte sjangeren d\u00f8 ut med den gamle festivalkulturen.<\/p>\n
P\u00e5 festival i Danmark<\/b> \u00f8nsket jeg meg innend\u00f8rs. Det ble for mange sosiale og meteorologiske usikkerhetsmomenter. Men hva skjer med en striglete TV-produksjon som Melodi Grand Prix? Der ser idealet nemlig ut til \u00e5 v\u00e6re motsatt. Her \u00f8nsker b\u00e5de artist og publikum seg utend\u00f8rs. Artistene spretter rundt kunstige b\u00e5l og kampesteiner av papp. Mange ser ut som vikinger og friluftslivet dyrkes teatralt. Plutselig drar en person med rar hatt frem ei blikkfl\u00f8yte og tar en trall opp\u00e5 synthesizerne. I neste nummer st\u00e5r syv jomfruer i en urskog og veiver med glow sticks. Illusjonen er komplett, eurovisjonen har transformert oss ut av stua og inn i naturen.<\/p>\n
Jeg sp\u00f8r, <\/b>hvorfor er idealet \u00e5 komme seg ut p\u00e5 tur? N\u00e5r skal vi innse at turg\u00e5ingen er en tidstyv? Er det ikke p\u00e5 tide \u00e5 flytte kulturen innend\u00f8rs? Da slipper vi tiltaket med \u00e5 bes\u00f8ke et arrangement. Det m\u00e5 finnes bedre m\u00e5ter \u00e5 underholde seg selv p\u00e5 enn \u00e5 traske rundt i full oppakning. Turg\u00e5ing og kultur b\u00f8r ikke kombineres. Etter en lang tur blir du tr\u00f8tt og uroen i kroppen er jaget vekk. Det f\u00f8les godt, men samtidig har du sl\u00f8st bort overskuddet. Da orker du bare \u00e5 se p\u00e5 TV resten av kvelden. Nei, jeg blir ikke klok p\u00e5 hvorfor friluftsliv som er fantasiens fiende skal fortsette \u00e5 gj\u00f8re skade p\u00e5 samfunnet. Derfor avslutter jeg med et sitat fra kunstneren Oddvar Torsheim: Det kjekkaste med \u00e5 bli vaksen er \u00e5 sleppe \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Kultur-Bod\u00f8 har en id\u00e9 om at kultur skal foreg\u00e5 utend\u00f8rs. Ta for eksempel Stormen Bibliotek. Her inviterer enorme…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":59099,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[36,71,3797,410,30,28,29,1533,8750,3875,72],"class_list":{"0":"post-59098","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-art","9":"tag-entertainment","10":"tag-friluftsliv","11":"tag-kultur","12":"tag-no","13":"tag-norge","14":"tag-norway","15":"tag-opinion","16":"tag-spaltist","17":"tag-terje-berg","18":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/59098","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=59098"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/59098\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/59099"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=59098"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=59098"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=59098"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}