{"id":59896,"date":"2025-10-13T22:58:10","date_gmt":"2025-10-13T22:58:10","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/59896\/"},"modified":"2025-10-13T22:58:10","modified_gmt":"2025-10-13T22:58:10","slug":"verdens-okonomiske-frihet-pa-vei-tilbake-etter-historisk-fall-under-pandemien","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/59896\/","title":{"rendered":"Verdens \u00f8konomiske frihet p\u00e5 vei tilbake \u2013 etter historisk fall under pandemien"},"content":{"rendered":"

Den globale \u00f8konomiske friheten \u00f8ker igjen etter \u00e5 ha falt dramatisk under covid-pandemien. Myndighetenes omfattende inngrep fjernet n\u00e6r et ti\u00e5r med framgang \u2013 og verden er fortsatt bare tilbake p\u00e5 frihetsniv\u00e5et fra 2012.<\/strong><\/p>\n

\u00d8konomisk frihet har globalt sett \u00f8kt jevnt siden \u00e5r 2000, men falt br\u00e5tt da myndigheter over hele verden innf\u00f8rte massive restriksjoner p\u00e5 verdensbefolkningen, \u00f8konomiske redningspakker og markedsinngrep under pandemien. <\/p>\n

Et ti\u00e5r med fremgang ble borte omtrent over natten. N\u00e5 er vi endelig p\u00e5 vei tilbake.<\/p>\n

Friheten stupte under pandemien<\/strong><\/p>\n

Resultatet fremkommer av rapporten Economic Freedom of the World 2025, fra Fraser Institute<\/a> og Cato Institute<\/a>.<\/p>\n

\u2013 \u00d8konomisk frihet har \u00f8kt siden 2000, men falt dramatisk etter koronapandemien og visket ut nesten et ti\u00e5r med fremgang, heter det i rapporten<\/a>.<\/p>\n

Forskerne understreker at de ikke tar stilling til hvorvidt pandemitiltakene var helsemessig riktige \u2013 men konstaterer at \u00abp\u00e5 frihetsdimensjonen er det ingen tvil om at myndighetenes respons reduserte \u00f8konomisk frihet\u00bb.<\/p>\n

I snitt er verden n\u00e5 tilbake p\u00e5 samme frihetsniv\u00e5 som i 2012. N\u00e5r tallene veies for befolkning \u2013 der store land med svake institusjoner, som Kina, trekker ned snittet \u2013 ligger verdens \u00f8konomiske frihet omtrent der den var i 2013.<\/p>\n

Nord-Amerika opplevde det st\u00f8rste fallet i \u00f8konomisk frihet i perioden 2019\u20132022. Ogs\u00e5 Latin-Amerika, Karibia, Midt\u00f8sten og Nord-Afrika hadde markant nedgang.<\/p>\n

\u2013 Nedgangen i Midt\u00f8sten og Nord-Afrika er spesielt tragisk, gitt regionens allerede lave utgangspunkt, skriver forskerne.<\/p>\n

De landene som scorer h\u00f8yest i \u00e5rets frihetsindeks er Hongkong, Singapore, New Zealand, Sveits, USA, Irland, Australia og Taiwan (delt syvendeplass), Danmark og Nederland.<\/p>\n

Hongkong beholder f\u00f8rsteplassen, men rapporten p\u00e5peker en tydelig forverring som f\u00f8lge av Kinas sikkerhetslov fra 2020, som har svekket rettssystemet og eiendomsbeskyttelsen.<\/p>\n

USA, som lenge har v\u00e6rt blant verdens frieste \u00f8konomier, falt fra femte til tiende plass, hovedsakelig p\u00e5 grunn av \u00f8kte handelsbarrierer og tollsatser. If\u00f8lge et delkapittel i rapporten \u2013 U.S. Economic Freedom in a Trade War \u2013 har amerikanske borgere \u00abn\u00e5 blant verdens h\u00f8yeste tollsatser som f\u00f8lge av proteksjonistisk politikk\u00bb.<\/p>\n

V\u00e5re danske br\u00f8dre i syd gj\u00f8r detdessuten betydelig bedre enn oss nordmenn hva gjelder \u00f8konomisk frihet.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: Debatt: Norge er friere enn USA<\/a><\/strong><\/p>\n

Norge svekket av vekst i staten<\/strong><\/p>\n

I Europa falt flere land som f\u00f8lge av ekstrem \u00f8kning i offentlige utgifter med p\u00e5f\u00f8lgende inflasjon, samt prisinngrep og reguleringer under pandemien. De nordiske landene holder seg imidlertid fortsatt relativt sett blant de mest \u00f8konomisk frie i verden.<\/p>\n

Norge ligger i \u00e5rets indeks p\u00e5 26. plass, og holder dermed posisjonen blant de \u00f8verste 20 prosent av verdens mest \u00f8konomisk frie land. Samtidig har Norge \u2013 som flere andre europeiske land \u2013 svekket sin rangering noe siden 2019.<\/p>\n

De nordiske landene holder seg samlet sett blant verdens mest \u00f8konomisk frie, men alle har svekket seg noe siden 2019. Danmark ligger h\u00f8yest i Norden p\u00e5 9. plass, mens Finland f\u00f8lger p\u00e5 24. plass, Norge p\u00e5 26. og Sverige p\u00e5 27. If\u00f8lge rapporten reflekterer dette de nordiske landenes sterke institusjoner og markeds\u00f8konomi \u2013 men ogs\u00e5 et tydelig press fra \u00f8kende offentlige utgifter og regulering.<\/p>\n

Rapporten <\/a>peker p\u00e5 \u00f8kte offentlige utgifter, h\u00f8yere skatt og sterkere regulering av arbeids- og energimarkeder som hovedforklaring p\u00e5 fallet i rangeringen.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: NAV koster 80 millioner i timen \u2013 men ingen teller lenger<\/a><\/strong><\/p>\n

\u00d8konomisk frihet gir bedre liv<\/strong><\/p>\n

Fraser Institute fremhever at land med h\u00f8yere \u00f8konomisk frihet har h\u00f8yere inntektsniv\u00e5er, lavere fattigdom og lengre levealder enn land med tung regulering og svak eiendomsbeskyttelse.<\/p>\n

If\u00f8lge rapporten <\/a>har de ti prosent mest \u00f8konomisk frie landene et BNP per innbygger p\u00e5 n\u00e6r fire ganger s\u00e5 h\u00f8yt som de ti prosent minst frie. Fattigdomsratene er ogs\u00e5 langt lavere, og forventet levealder h\u00f8yere.<\/p>\n

Videre viser forskerne til at \u00f8konomisk frihet henger sammen med personlig frihet: \u00abI land der borgere kan handle, investere og eie eiendom fritt, er ogs\u00e5 politisk og individuell frihet sterkere.\u00bb<\/p>\n

Funnene i rapporten <\/a>st\u00f8ttes av andre m\u00e5linger. Human Freedom Index 2024<\/a> viser at 87,4 prosent av verdens befolkning mistet frihet mellom 2019 og 2022. The Economist\u2019s Democracy Index 2024<\/a> konkluderer med at \u00abfire \u00e5r etter pandemien fortsetter den demokratiske nedgangen\u00bb. Samtidig viser Human Progress\u2019 Simon Abundance Index 2024<\/a> at ressursrikdommen i verden igjen \u00f8ker etter et kraftig fall under lockdowns og \u00f8konomiske stengninger.<\/p>\n

Verdens fattigdomstall, som steg fra 840 millioner til 890 millioner mellom 2019 og 2021, har if\u00f8lge Verdensbanken<\/a> falt igjen til rundt 831 millioner i 2025.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: Norges offentlige utgifter i perspektiv: Finn frem motorsagen<\/a><\/strong><\/p>\n

Et tydelig m\u00f8nster<\/strong><\/p>\n

Til tross for bedringen i \u00e5r peker rapportene i samme retning: Myndighetenes inngrep under pandemien gjorde verden b\u00e5de mindre fri og fattigere.<\/p>\n

N\u00e5 er utviklingen i ferd med \u00e5 snu, men det tapte ti\u00e5ret for frihet og \u00f8konomisk handlekraft viser if\u00f8lge Fraser Institute hvor raskt statlige tiltak kan reversere generasjoner av fremgang.<\/p>\n

Som rapportens forfattere formulerer det: \u00abFrihet er verdt \u00e5 kjempe for \u2013 fordi den er forutsetningen for velstand, autonomi og menneskelig utvikling.\u00bb<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Den globale \u00f8konomiske friheten \u00f8ker igjen etter \u00e5 ha falt dramatisk under covid-pandemien. Myndighetenes omfattende inngrep fjernet n\u00e6r…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":59897,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,3523,15,7139,8813,22,23,62,13,30,28,29,14,16,8814,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-59896","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-handel","13":"tag-headlines","14":"tag-korona","15":"tag-korona-restriksjoner","16":"tag-latest-news","17":"tag-latestnews","18":"tag-naeringsliv","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-nyheter","24":"tag-overskrifter","25":"tag-okonomisk-frihet","26":"tag-top-stories","27":"tag-topstories","28":"tag-verden","29":"tag-world","30":"tag-world-news","31":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/59896","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=59896"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/59896\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/59897"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=59896"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=59896"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=59896"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}