{"id":59964,"date":"2025-10-14T04:25:08","date_gmt":"2025-10-14T04:25:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/59964\/"},"modified":"2025-10-14T04:25:08","modified_gmt":"2025-10-14T04:25:08","slug":"hver-tredje-har-en-diagnose","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/59964\/","title":{"rendered":"Hver tredje har en diagnose"},"content":{"rendered":"\n<ul class=\"_list_o9xde_3 _list_64s2r_85 _unordered_o9xde_106 text-sans-m\">\n<li class=\"_item_o9xde_30\">PST har unders\u00f8kt ungdom involvert i h\u00f8yreradikale milj\u00f8er for \u00e5 l\u00e6re mer om risikoen for terror og grov vold.<\/li>\n<li class=\"_item_o9xde_30\">S\u00e5 mange som en tredel  har diagnoser fra psykiatrien.<\/li>\n<li class=\"_item_o9xde_30\">PST \u00f8nsker tettere  samarbeid med skoler, helsevesenet og kommuner for \u00e5 forebygge radikalisering blant ungdom. <\/li>\n<li class=\"_item_o9xde_30\">En lovendring kan forsterke p\u00e5legget til helsepersonell om \u00e5 dele bekymringer med PST og politiet. <\/li>\n<\/ul>\n<p>Vis mer <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">\u2013 En viktig fellesnevner er at de er fascinert av grov vold. Det er det nye. Volds-fascinasjonen kommer f\u00f8rst,  sier Inga Bejer Engh til VG.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Det tidligere barneombudet er n\u00e5 assisterende sjef i <a href=\"https:\/\/www.vg.no\/tag\/pst?utm_source=vg-article&amp;utm_medium=auto-tagger&amp;utm_campaign=VzK27d\" class=\"_link_o9xde_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">PST<\/a>, Politiets sikkerhetstjeneste.  Der jobber hun mye med \u00e5 forebygge at ungdom radikaliseres og beg\u00e5r terrorhandlinger eller politisk motivert vold.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Vi har sett n\u00e6rmere p\u00e5 i underkant av ett hundre tilfeller hvor PST har en bekymring knyttet til mindre\u00e5rige med h\u00f8yreekstremistiske holdninger.  Vi ser at en tredel av ungdommene hadde en diagnose p\u00e5 en psykisk lidelse, sier Engh.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Dette er ikke forskning, presiserer hun.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Diagnosene er allerede vurdert av helsepersonell. Ofte skal det v\u00e6re former for utviklingforstyrrelser, en lavere grad av autismeautismeAutisme er en utviklingsforstyrrelse som inneb\u00e6rer vansker ved sosialt samspill, kommunikasjon og gjentakende atferd og begrensede interesseomr\u00e5der. (Kilde: helsenorge.no) .  <\/p>\n<p>P\u00e5 PSTs radar <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I fjor sommer <a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/norge\/landsomfattende-pst-aksjon_-kom-pa-dora-til-13-aringer-for-skoletid-1.16923669\" class=\"_link_o9xde_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">gjennomf\u00f8rte PST bekymringssamtaler<\/a> med et st\u00f8rre antall barn og ungdommer, og deres p\u00e5r\u00f8rende.  <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Alarmen gikk etter at et \u00f8kende antall barn og ungdommer var i direkte kontakt med h\u00f8yreradikale milj\u00f8er.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Ten\u00e5ringene havner p\u00e5 PSTs radar dersom det er mistanke om at de planlegger grov vold eller terror, eller at de oppfordrer andre til vold.<\/p>\n<p><img alt=\"Foto: G\u00f8ran Bohlin \/ VG\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"5494\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/0ec9997f-1ae3-41b1-bf58-366b4d3d3ca3\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"7326\"\/>Foto: G\u00f8ran Bohlin \/ VGMotorvei til radikalisering <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">PST arrangerte mandag en helsefagdag med representanter fra helsevesenet, der radikalisering av mindre\u00e5rige var et av temaene. Der la Inga Bejer Engh fram en rekke funn fra PSTs egen gjennomgang av tilfeller der PST har registrert bekymring for mindre\u00e5rige med h\u00f8yreekstremt tankegods:<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">\u2013 I sv\u00e6rt mange tilfeller er det fascinasjonen for vold, og ikke ideologien, som kommer f\u00f8rst, sier hun.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Og utdyper:<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 <strong class=\"_strong_o9xde_25\">Grenseoverskridende adferd blant ungdom er sjeldent dypt ideologisk. Unge kan trekkes mot ekstremt innhold av flere grunner. De er p\u00e5 s\u00f8ken etter sosialt fellesskap, spenning, eller de er ideologisk nysgjerrige.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013  De mindre\u00e5rige finner fram til ekstremistisk innhold p\u00e5 nett. Det er tanker og ideer som kan forklare og rettferdiggj\u00f8re deres \u00f8nske om \u00e5 ut\u00f8ve grov vold. Og det kan utvikle seg videre i stort tempo. Sosiale medier kan v\u00e6re en motorvei til radikalisering.  Ungdommene trekkes raskt fra Tiktok og andre sosiale medier, og inn i lukkede og krypterte grupper, forklarer Engh.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det stemmer helt med funn fra andre land. Og funnene er helt p\u00e5 linje med rapporten fra<a href=\"https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/kronikk\/i\/9zyzor\/hvordan-forebygge-ekstremisme-dette-er-ekstremismekommisjonens-anbefalinger\" class=\"_link_o9xde_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"> ekstremismekommisjonen<\/a>, legger hun til.<\/p>\n<p>Fellesnevnere <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Ungdommene som har v\u00e6rt i PSTs s\u00f8kelys, har mye mer enn diagnosen til felles:<\/p>\n<ul class=\"_list_o9xde_3 _list_xtcu6_9 _unordered_o9xde_106 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\n<li class=\"_item_o9xde_30\">Det er som regel unge gutter, mange midt i ten\u00e5rene. PST har tidligere sagt at <a href=\"https:\/\/www.aftenposten.no\/verden\/i\/lwxoe9\/pst-bekymret-for-200-radikaliserte-barn-i-norge\" class=\"_link_o9xde_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">de yngste er bare 12 \u00e5r gamle.<\/a><\/li>\n<li class=\"_item_o9xde_30\">Rask radikalisering er p\u00e5 ingen m\u00e5te bare et fenomen i de st\u00f8rste byene. PST har opps\u00f8kt ungdom over hele landet. <\/li>\n<li class=\"_item_o9xde_30\">Mange har lite sosial kontakt, de sitter hjemme og radikaliseres over nett.<\/li>\n<li class=\"_item_o9xde_30\">Mange har opplevd livskriser som avvisning eller brudd med omsorgspersoner. Det kan v\u00e6re egen familie, eller hyppige flyttinger under barnevernets omsorg.  <\/li>\n<li class=\"_item_o9xde_30\"> De kan ha v\u00e6rt utsatt for familievold. <\/li>\n<\/ul>\n<p><img alt=\"Barne- og ungdomspsykiater Benedicte Skirbekk er klinikkleder ved Lovisenberg sykehus.   Foto: G\u00f8ran Bohlin \/ VG\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"5492\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/0947d0d8-c467-48b1-bbb8-07f9a1b6052b\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"7322\"\/>Barne- og ungdomspsykiater Benedicte Skirbekk er klinikkleder ved Lovisenberg sykehus.   Foto: G\u00f8ran Bohlin \/ VGUnyansert tankesett <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Ungdommer som har har en form for autisme, kan v\u00e6re lettere enn andre \u00e5 p\u00e5virke:<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det er viktig \u00e5 presisere at en autisme-diagnose ikke i seg selv er en grunn til \u00e5 sende en bekymringsmelding til PST, sier Benedicte Skirbekk. Hun er barne- og ungdomspsykiater og klinikkleder ved Lovisenberg sykehus i Oslo. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">\u2013 Om lag en prosent av befolkningen har en form for autisme. De aller fleste fungerer p\u00e5 en positiv m\u00e5te i samfunnet. Men ungdom med det vi kaller autismespekterforstyrrelse, kan ha en noe unyansert tankem\u00e5te, et svart og hvitt tankesett p\u00e5 tilv\u00e6relsen og en d\u00e5rligere sosial forst\u00e5else. Det kan gj\u00f8re dem s\u00e5rbare og lett p\u00e5virkelige, sier Skirbekk.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Inga Bejer Engh sier at denne kunnskapen er viktig for \u00e5 hindre at barn og ungdom blir ofre for h\u00f8yreradikalisering. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Vi sprer denne kunnskapen fordi PST kan ikke gj\u00f8re denne forebyggende jobben alene. Skolene, helsevesenet og kommunene m\u00e5 ogs\u00e5 forst\u00e5 hva som kan drive ungdommer inn i radikalisering og hindre at de beg\u00e5r politisk motivert vold, sier hun. <\/p>\n<p>Rett og plikt \u00e5 dele <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Et ferskt lovforslag er ment \u00e5 gj\u00f8re informasjonsutveksling mellom politiet og helsevesenet enklere.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_xtcu6_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">Regjeringen publiserte i sommer <a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/aktuelt\/utvida-informasjonsutveksling-mellom-helsetenesta-og-politiet\/id3114337\/\" class=\"_link_o9xde_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">et forslag til lovendring<\/a>, om \u00e5 gi helsepersonell st\u00f8rre rett og plikt til \u00e5 dele informasjon med politiet og PST om personer med psykiske lidelser som kan utgj\u00f8re en voldsrisiko. Forslaget er ment \u00e5 styrke samfunnsvernet, if\u00f8lge regjeringen.  <\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"PST har unders\u00f8kt ungdom involvert i h\u00f8yreradikale milj\u00f8er for \u00e5 l\u00e6re mer om risikoen for terror og grov&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":59965,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,8831,22,23,13,30,28,29,14,16,1190,2877,26,27,205],"class_list":{"0":"post-59964","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-inga-bejer-engh","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-news","17":"tag-no","18":"tag-norge","19":"tag-norway","20":"tag-nyheter","21":"tag-overskrifter","22":"tag-pst","23":"tag-radikalisering","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories","26":"tag-vgsamfunn"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/59964","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=59964"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/59964\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/59965"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=59964"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=59964"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=59964"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}