![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/5_51_1114936+13_2.JPG\")
<\/p>\nDet blir ogs\u00e5 tid for litt ettertanke, med tanke p\u00e5 dagens politiske situasjon, ikke minst i USA.<\/p>\n
Kurt Weill ble ikke en gammel mann. Han d\u00f8de bare 50 \u00e5r gammel, men har satt til dels store spor etter seg i musikkhistorien. Han skrev for arbeiderne, for venstresiden, for de som politisk var r\u00f8de, men allmennheten har siden tatt til seg sangene.<\/p>\n
N\u00e5 f\u00e5r publikum for f\u00f8rste gang h\u00f8re litt av hans beste musikk i det splitter nye Normoria.<\/p>\n
Ny sanger<\/p>\n
P\u00e5 scenen i Normoria st\u00e5r to av de samme sangerne fra konserten i februar, Odd Harald Olsen og Stian \u00c5kvik. I tillegg blir ogs\u00e5 Julia Hagedal Ferrah med.<\/p>\n
\u2013 Julia som g\u00e5r p\u00e5 musikklinja her i byen har en av rollene som sanger under konserten. Henne kan vi vente \u00e5 h\u00f8re mye fra i tiden framover, sier dirigenten.<\/p>\n
Olav Tornes er ogs\u00e5 med p\u00e5 diverse saksofoner som sist.<\/p>\n
<\/p>\n
I 2022 feiret storbandet 40 \u00e5r med konsert p\u00e5 Kulturfabrikken. <\/p>\n
Reprise<\/p>\n
Kristiansund Storband hadde en Kurt Weill-konsert i februar i \u00e5r, under Operafestukene i Kristiansund. N\u00e5 tar de like godt en reprise p\u00e5 den, i det nye konsertbygget i kulturhuset Mormoria. Og allerede fra f\u00f8rste l\u00e5t p\u00e5 konserten vil man nikke gjenkjennende til de kjente tonene som s\u00e5 mange har gjort en versjon av siden den ble skrevet i 1927: \u00abMack the knife\u00bb.<\/p>\n
Hvorfor en helaftens Kurt Weill-konsert? \u00abAlabama song\u00bb ble utl\u00f8sende.<\/p>\n
\u2013 Jeg har hatt et forhold til denne musikken siden jeg var midt i ten\u00e5rene. Min musikalske og politiske interesserte pappa kombinerte venstresidens n\u00e6re forhold til Bertholt Brecth og Kurt Weill med jazzmusikken spesielt, og da var jeg jo midt oppi det hele, forteller dirigent Alf Ekholm.<\/p>\n
Han har egenhendig arrangert all musikken som spilles p\u00e5 den nye scenen i Normoria denne kvelden. Men som s\u00e5 mange som blir \u00abp\u00e5tvunget\u00bb musikk i \u00abikke rette \u00f8yeblikk\u00bb, var det ikke kj\u00e6rlighet ved f\u00f8rste lytt da \u00abTolvskillingsoperaen\u00bb ble satt p\u00e5.<\/p>\n
\u2013 Da jeg h\u00f8rte rockegruppa The Doors versjon av \u00abAlabama Song\u00bb fra operaen \u2013 da var jeg solgt. Og siden har det g\u00e5tt slag i slag, eller kanskje takt i takt, sier han og ler.<\/p>\n
Siden 1969 har alts\u00e5 den da 17 \u00e5r gamle Alf v\u00e6rt interessert i b\u00e5de Jim Morrison og Brecht\/Weill.<\/p>\n
13 sanger<\/p>\n
\u2013 Er det opera dette, alts\u00e5? <\/p>\n
\u2013 Nei, ikke slik vi kjenner opera her i byen. Brecht\/Weill kalte forestillingene sine for \u00aboperaer\u00bb, som allerede nevnte \u00abTolvskillingsoperaen\u00bb. Men de var mer som musikkspill. De kalte sangene sine for \u00abArbeiterlieder\u00bb, der det tyske ordet \u00ablied\u00bb betyr sang, og det var veldig mye venstreside i disse tekstene, om livet i arbeiderklassen, og derfor spesielt mye om\/for arbeidere, forklarer Ekholm.<\/p>\n
Alt dette f\u00f8rte til at Ekholm mente at tiden var inne for \u00e5 gj\u00f8re noe mer med dette materialet. I arbeidet med en Frank Sinatra-oppsetning arrangerte han \u00abAlabama Song\u00bb for storbandet. Da bladde han seg gjennom hele katalogen til Weill. <\/p>\n
\u2013 Selv om jeg kjente til flere tidlige verk fram til han r\u00f8mte Tyskland i 1933, oppdaget jeg jo mange gullgruver i det han hadde gjort etter det ogs\u00e5, fram til han d\u00f8de i 1950, forteller Alf.<\/p>\n
Dermed arrangerte han 13 sanger fra forskjellige musikkspill fra 20-tallet til slutten av 40-tallet, som Weill st\u00e5r bak.<\/p>\n
Det er allsidige musikaler og operaer som tar for seg alt fra psykoanalyse til krigsrelaterte temaer, Shakespeare-ordspill og fram til siste kjente sang fra Weill f\u00f8r han d\u00f8de: \u00abKnickerbocker holiday\u00bb som skal foreg\u00e5 i 1647, mens Manhattan enn\u00e5 var hollandsk koloni.<\/p>\n
Siste l\u00e5t ut i \u00abrekkef\u00f8lge\u00bb er tittelsangen \u00abLost in the Stars\u00bb, som uttrykket en f\u00f8lelse av h\u00e5pl\u00f8shet og s\u00f8ken etter meningen i en verden full av urettferdighet. Og der kan vi vel alle og enhver kjenne oss igjen i m\u00f8te med verdenspolitikken, og kanskje ogs\u00e5 mer lokal politikk og levd liv der hver enkelt av oss holder til. Og alle med kjennskap til dette stoffet vet hvilken sang som avslutter konserten. Det handler om noen hvite tenner.<\/p>\n
Eller: Er det en kniv?<\/p>\n
Kurt Weill <\/p>\n
Kurt Weill (1900-1950) var en tysk-amerikansk komponist kjent for sin s\u00e6regne blanding av klassisk musikk, jazz og kabaret. Sammen med dramatikeren Bertolt Brecht skapte han noen av 1900-tallets mest banebrytende musikkteaterverk. Deres mest kjente samarbeid er \u00abDie Dreigroschenoper\u00bb (Tolvskillingsoperaen, 1928), som inneholder den ikoniske sangen \u00abMack the Knife\u00bb. Musikken deres var ofte samfunnskritisk, med sterke politiske undertoner og en r\u00e5, urban klang som br\u00f8t med datidens konvensjoner. Denne samfunnskritikken f\u00f8rte til at Hitler mente produksjonene til Weill og andre kunstnere og intellektuelle hadde negativ innvirkning p\u00e5 det tyske folk. Weill, som var b\u00e5de kunstner, j\u00f8de og sosialist, flyktet derfor p\u00e5 grunn av nazistene til Frankrike i 1933. Han dro videre til USA i 1935. Der levde han der han d\u00f8de.<\/p>\n
Kilder: https:\/\/underskog.no\/kalender\/122001-kristiansund-storband-tolker-kurt-weill\/forestilling\/211274<\/a>, https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Kurt_Weill<\/a>, https:\/\/snl.no\/Kurt_Weill<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det blir ogs\u00e5 tid for litt ettertanke, med tanke p\u00e5 dagens politiske situasjon, ikke minst i USA. Kurt…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":60909,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[36,71,155,410,30,28,1389,29,8927,1510,72],"class_list":{"0":"post-60908","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-art","9":"tag-entertainment","10":"tag-konsert","11":"tag-kultur","12":"tag-no","13":"tag-norge","14":"tag-normoria","15":"tag-norway","16":"tag-storband","17":"tag-story","18":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/60908","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=60908"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/60908\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/60909"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=60908"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=60908"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=60908"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}