{"id":6098,"date":"2025-08-12T15:24:11","date_gmt":"2025-08-12T15:24:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/6098\/"},"modified":"2025-08-12T15:24:11","modified_gmt":"2025-08-12T15:24:11","slug":"echoes-of-the-end-anmeldelse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/6098\/","title":{"rendered":"Echoes of the End Anmeldelse"},"content":{"rendered":"<p>Som jeg har nevnt i flere anmeldelser, lider europeisk spillutvikling av og til av det som kalles &laquo;Euro jank&raquo;. Hvis du lurer p\u00e5 &laquo;Hva er det?&raquo;, er du ikke alene. Euro jank refererer til spill som typisk er utviklet i Europa av mindre studioer uten store budsjetter. Dette er spill som ikke n\u00f8dvendigvis er fulle av bugs, men hvor ting likevel f\u00f8les litt stivt eller ikke helt riktig. Det betyr ikke at spillet er d\u00e5rlig, men heller at det har en unik personlighet. Det er den typen spill som kan f\u00e5 deg til \u00e5 himle med \u00f8ynene over en merkelig animasjon, for s\u00e5 \u00e5 smile litt, for det er nettopp det som gir det sjarmen.<\/p>\n<p>Denne gangen har jeg f\u00e5tt tak i et annet eksempel p\u00e5 fenomenet. Det er ute i dag, og det heter Echoes of the End. Spillet er utviklet av Myrkur Games fra Island og utgis av Deep Silver, som ofte har hendene sine i noen av de beste eksemplene p\u00e5 Euro-jank. Det i seg selv er litt eksotisk, for det er ikke hver dag vi ser et spill fra Island, med mindre vi snakker om EVE Online.<\/p>\n<p>Echoes of the End er nok en tur inn i et postapokalyptisk univers, som etter hvert er i ferd med \u00e5 bli en yndet lekeplass for spillutviklere. Vi befinner oss i et stammesamfunn og spiller som Ryn. Hun er magiker, eller rettere sagt det spillet kaller en Vestige. Ryn har en magisk arm som hun ikke helt stoler p\u00e5 fordi hun som barn ved et uhell skadet broren sin da hun pr\u00f8vde \u00e5 hjelpe ham opp med kreftene sine, noe som resulterte i brennmerker p\u00e5 halsen og i ansiktet hans, noe som har gjort henne veldig forsiktig med hvordan hun bruker evnene sine.<\/p>\n<p>Dette er en annonse:<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" id=\"img-1838153-4582883\" data-fullsize=\"\/media\/28\/echoesendcreator_4582883b.png\" data-lazy=\"\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/echoesendcreator_4582883_650x.png\" width=\"650\" onclick=\"if (!window.__cfRLUnblockHandlers) return false; gallery_openmodal('1838153','4582883',false,'86a2ebc1d9ebc0d693437b61502e03ce');\" height=\"310\" alt=\"Echoes of the End\" class=\"rwd_col_content lazy\" data-cf-modified-c640b7deb7671588674fffa9-=\"\"\/><\/p>\n<p>Ryn og broren drar ut for \u00e5 redde verden, slik man gj\u00f8r i slike historier. De st\u00f8ter raskt p\u00e5 soldater fra et totalit\u00e6rt regime som har tatt over landet Aema. Broren blir kidnappet av disse muntre representantene for undertrykkelse, og n\u00e5 er det opp til Ryn og hennes nye partner Abram Finley \u00e5 redde ham. Og n\u00e5r de f\u00f8rst er i gang, kan de like gjerne redde resten av verden.<\/p>\n<p>Historien er ikke ny, faktisk er den s\u00e5 klassisk at man nesten kan gjette seg til neste plotpunkt lenge f\u00f8r det skjer. Likevel er det en viss sjarm her. Det hjelper at stemmeskuespillet er lagt til islendinger som snakker engelsk. Det gir dialogen en annen tone, og du kan h\u00f8re at utviklerne har lagt hjerte og sjel i historien.<\/p>\n<p>Echoes of the End er et actioneventyrspill i tredjepersonsposisjon som ligner p\u00e5 serier som God of War og Hellblade. Spillet l\u00e5ner litt fra begge og plasserer elementene i en veldig line\u00e6r verden, som du beveger deg gjennom ved \u00e5 hoppe p\u00e5 avsatser, klatre opp p\u00e5 tydelig markerte vegger og finne veien fra omr\u00e5de til omr\u00e5de. Det er ganske standard, men det som gj\u00f8r det interessant, er m\u00e5ten Ryn bruker evnene sine p\u00e5.<\/p>\n<p>Dette er en annonse:<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" id=\"img-1838153-4582853\" data-fullsize=\"\/media\/28\/echoesendcreator_4582853b.png\" data-lazy=\"\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/echoesendcreator_4582853_650x.png\" width=\"650\" onclick=\"if (!window.__cfRLUnblockHandlers) return false; gallery_openmodal('1838153','4582853',false,'86a2ebc1d9ebc0d693437b61502e03ce');\" height=\"312\" alt=\"Echoes of the End\" class=\"rwd_col_content lazy\" data-cf-modified-c640b7deb7671588674fffa9-=\"\"\/><\/p>\n<p>Hun kan blant annet reparere sammenraste bygninger og broer slik at de st\u00e5r som nye. Hun manipulerer tiden slik at ting kan g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re \u00f8delagte til hele og tilbake igjen, nesten som \u00e5 spole tilbake en gammel VHS-kassett. Ledsageren hennes kan sette ting i stasis, noe som gj\u00f8r at de kan opprettholde en struktur i den tilstanden Ryn har skapt, mens hun selv endrer noe annet. Det er et system som gir niv\u00e5ene en ganske god flyt, fordi du hele tiden st\u00f8ter p\u00e5 nye g\u00e5ter som krever at du kombinerer evnene dine p\u00e5 ulike m\u00e5ter.<\/p>\n<p>Senere f\u00e5r de to enda flere krefter. Ryn kan for eksempel se tilbake i fortiden for \u00e5 avsl\u00f8re feller eller strukturer som er skjult i n\u00e5tiden. Dette gir noen intense \u00f8yeblikk, spesielt n\u00e5r du oppdager at den trygge veien fremover faktisk er den sikre d\u00f8d p\u00e5 den andre siden.<\/p>\n<p>G\u00e5tene er generelt ikke altfor vanskelige, men mot slutten opplevde jeg en som ikke lot seg l\u00f8se, selv om jeg fulgte spillets egne instruksjoner til punkt og prikke. Jeg vet ikke om det var en bug eller bare meg, men resultatet var det samme: spillet stoppet for meg der. Og det er faktisk en god introduksjon til spillets st\u00f8rste problem, nemlig antallet bugs og merkelige designbeslutninger.<\/p>\n<p>Det er mange sm\u00e5 ting som bryter innlevelsen, og en av de mest irriterende er usynlige vegger som hindrer deg i \u00e5 hoppe over lave hindringer. Det ser latterlig ut \u00e5 st\u00e5 foran en 30 centimeter h\u00f8y steinmur og ikke kunne komme seg over den. Slikt \u00f8delegger f\u00f8lelsen av frihet.<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" id=\"img-1838153-4582803\" data-fullsize=\"\/media\/28\/howmuchwill_4582803b.png\" data-lazy=\"\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/howmuchwill_4582803_650x.png\" width=\"650\" onclick=\"if (!window.__cfRLUnblockHandlers) return false; gallery_openmodal('1838153','4582803',false,'86a2ebc1d9ebc0d693437b61502e03ce');\" height=\"325\" alt=\"Echoes of the End\" class=\"rwd_col_content lazy\" data-cf-modified-c640b7deb7671588674fffa9-=\"\"\/><\/p>\n<p>Et annet eksempel er en seilingssekvens som minner veldig om God of War. Jeg tenkte at jeg ville seile tett inntil en foss for \u00e5 se hva som ville skje. Normalt ville man falle utfor kanten, men i stedet fortsatte b\u00e5ten uforstyrret over stupet, som om vannet bare fortsatte opp i luften. Jeg seilte rundt i fri flyt f\u00f8r b\u00e5ten landet i vannet igjen. Det er vanskelig \u00e5 ikke trekke p\u00e5 smileb\u00e5ndet av en s\u00e5 stor feil, men det er ogs\u00e5 en tydelig p\u00e5minnelse om at spillet trengte mer utviklingstid.<\/p>\n<p>Grafikken er vakker, spesielt omgivelsene, men det er problemer. Jeg opplevde psykedeliske refleksjoner av teksturer som endret seg avhengig av kameravinkelen, og p\u00e5 et tidspunkt var det s\u00e5 ille at jeg fikk hodepine. Etter \u00e5 ha brukt en time p\u00e5 \u00e5 skru grafikkinnstillingene av og p\u00e5, fant jeg ut at det var HDR-innstillingen som var synderen. Med HDR sl\u00e5tt av forsvant problemet, men det er tankevekkende at en s\u00e5 \u00e5penbar feil har sluppet gjennom.<\/p>\n<p>For \u00e5 oppsummere er Echoes of the End et ambisi\u00f8st spill med noen virkelig gode ideer og en vakker presentasjon, men ogs\u00e5 med tekniske problemer og designfeil som forringer opplevelsen. Jeg vil faktisk anbefale det, men bare hvis du kan vente p\u00e5 noen f\u00e5 oppdateringer.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Som jeg har nevnt i flere anmeldelser, lider europeisk spillutvikling av og til av det som kalles &laquo;Euro&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":6099,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-6098","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6098","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6098"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6098\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/6099"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6098"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=6098"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=6098"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}