<\/p>\n ![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/OU-BenteEstil01.jpg\")
<\/p>\n
\n Les ogs\u00e5<\/p>\n
Statsbudsjettet: Her er Estils godbiter p\u00e5 kulturomr\u00e5det\n <\/p>\n
<\/a>
\n Dronning Mauds Minne, H\u00f8gskole for barnehagel\u00e6rerutdanning<\/p>\n
Regjeringen foresl\u00e5r 152 millioner kroner i tilskudd til Dronning Mauds Minne, H\u00f8gskole for barnehagel\u00e6rerutdanning.<\/p>\n
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet<\/p>\n
Regjeringen foresl\u00e5r:<\/p>\n
5 millioner kroner til NTNU til ENT3R-prosjektet ved Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. ENT3R er et rekrutteringstiltak for \u00e5 motivere elever til \u00e5 velge realfag. Tiltaket skal n\u00e5 elever over hele landet, ikke bare i Tr\u00f8ndelag. 50 studieplasser i kvanteteknologi og 10 millioner kroner for \u00e5 \u00f8ke kapasiteten i audiografutdanningen. 25 millioner kroner til en forskningssatsing p\u00e5 fremvoksende teknologier.samlet sett 8,6 milliarder kroner i rammebevilgning til NTNU.<\/p>\n
Jordbruksoppgj\u00f8ret<\/p>\n
I Jordbruksoppgj\u00f8ret 2025 er satsingen p\u00e5 fjellandbruket styrket med 1 million kroner for \u00e5 prioritere prosjekter som st\u00f8tter opp om seterbruk. Samlet ramme for satsingen p\u00e5 fjellandbruket er dermed 4 millioner kroner. Tr\u00f8ndelag fylkeskommune forvalter ordningen, og koordinerer satsingen i samarbeid med partnerskapet i Innlandet, Telemark og Buskerud og andre aktuelle regionale akt\u00f8rer.<\/p>\n
CO\u2082-kompensasjonsordningen for fiskefl\u00e5ten<\/p>\n
Regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 styrke kompensasjonsordningen for CO\u2082-avgiften for fiskefl\u00e5ten med 140 millioner kroner. Totalt foresl\u00e5r regjeringen \u00e5 bevilge 640,4 millioner kroner i 2026 til kompensasjon for fisket som foreg\u00e5r i 2025.<\/p>\n
Tilskudd til kystrekefl\u00e5ten<\/p>\n
Regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 avvikle det midlertidige tilskuddet til drivstoff for kystrekefl\u00e5ten, samtidig som bevilgningen til den generelle CO\u2082-kompensasjonsordningen for fiskefl\u00e5ten styrkes.<\/p>\n
Rendyrking av Siva som industriutviklingsakt\u00f8r<\/p>\n
Regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 rendyrke Siva som en nasjonal virkemiddelakt\u00f8r for industriutvikling. Med dette grepet f\u00e5r industrien en tydelig p\u00e5driver for omstilling og innovasjon i hele landet. Samtidig foresl\u00e5r regjeringen \u00e5 overf\u00f8re forvaltningen av inkubasjonsprogrammet og n\u00e6ringshageprogrammet til Innovasjon Norge, og avhende Sivas eierandeler i innovasjonsselskapene. Siva har hovedkontor i Trondheim.<\/p>\n
Veg<\/p>\n
E39 Betna\u2013Vinje\u00f8ra\u2013Stormyra<\/b><\/p>\n
Prosjektet omfatter ombygging av tre delstrekninger p\u00e5 til sammen 28 kilometer. Prosjektet korter inn E39 p\u00e5 strekningen i Heim kommune med 5 kilometer, og vegen legges utenom tettstedet Liab\u00f8 og Vinje\u00f8ra i Heim kommune. Strekningen bygges som tofelts veg, dels i eksisterende tras\u00e9 og dels i ny tras\u00e9. Anleggsarbeidene startet i 2020, og etter planen skal hele prosjektet \u00e5pnes for trafikk i 2026 mot tidligere forutsatt i 2025. Delstrekningen Leirvika\u2013Renndalen ble \u00e5pnet for trafikk i august 2022. Strekningen Betna\u2013Hestnes ble \u00e5pnet for trafikk i juni 2025, mens Stormyra\u2013Staurset skal etter planen \u00e5pnes for trafikk h\u00f8sten 2026.<\/p>\n
E6 Nedg\u00e5rd (Ulsberg) \u2013 Melhus<\/b><\/p>\n
I NTP 2022\u20132033 ble strekningen forlenget til Nedg\u00e5rd og utvidet fra fire til fem delstrekninger, men forlengelsen til Nedg\u00e5rd er ikke tatt med i NTP 2025\u20132036, i tr\u00e5d med Nye Veier sitt svar p\u00e5 prioriteringsoppdraget til NTP 2025\u20132036. Delstrekningen Kv\u00e5l\u2013Melhus ble \u00e5pnet i 2022. Tidspunkt for utbygging av \u00f8vrige delstrekninger er ikke fastsatt. Reguleringsplaner for Ulsberg\u2013Berk\u00e5k og Gyllan\u2013Kv\u00e5l ble vedtatt i 2019 og 2024. P\u00e5 delstrekningen E6 Berk\u00e5k \u2013 Vind\u00e5sliene skal det hovedsakelig bygges firefelts motorveg med fartsgrense p\u00e5 110 km\/t.Arbeidet p\u00e5 den om lag 15 kilometer lange strekningen startet i 2024. Etter planen skal strekningen \u00e5pnes for trafikk i 2027.<\/p>\n
E6 Ranheim \u2013 \u00c5sen<\/b><\/p>\n
Prosjektet er delt inn i delstrekningene Ranheim \u2013 V\u00e6rnes og Kvithammar\u2013\u00c5sen. Delstrekningen Ranheim \u2013 V\u00e6rnes omfatter utvidelse av 23 kilometer veg til fire felt p\u00e5 mesteparten av strekningen mellom Trondheim og Stj\u00f8rdal. Dette bidrar til at reisetiden mellom Trondheim og V\u00e6rnes blir b\u00e5de redusert og forutsigbar. Prosjektet er forsinket. Nye Veier og totalentrepren\u00f8ren avsluttet samarbeidet i 2023, blant annet p\u00e5 grunn av vanskeligere grunnforhold enn antatt. Ny totalentrepren\u00f8r for strekningen Ranheim \u2013 Sveberg kom p\u00e5 plass i 2024. Nye Veier venter at strekningen kan bli \u00e5pnet for trafikk i 2028. Det er inng\u00e5tt kontrakt for bygging av s\u00f8rg\u00e5ende kj\u00f8refelt av Hommelvikbrua p\u00e5 strekningen Sveberg\u2013V\u00e6rnes. Etter planen skal denne v\u00e6re ferdig ved utgangen av 2025. Det er ikke avgjort tidspunkt for utbygging av resten av strekningen Sveberg\u2013V\u00e6rnes. P\u00e5 den 19 kilometer lange delstrekningen Kvithammar\u2013\u00c5sen bygges det firefelts motorveg med fartsgrense 110 km\/t som etter planen skal \u00e5pnes i slutten av 2026.<\/p>\n
Rv. 706 Nydalsbrua med tilknytninger<\/b><\/p>\n
Prosjektet ble \u00e5pnet for trafikk i oktober 2023. I 2026 skal pengene brukes til \u00e5 refundere midler forskuttert med bompenger fra Milj\u00f8pakke Trondheim og enkelte restarbeider, blant annet p\u00e5 Sluppen gang- og sykkelbru.<\/p>\n
Diverse tiltak<\/b><\/p>\n
Regjeringen har satt av penger til nye mindre investeringstiltak i 2026. Statens vegvesen beslutter hvilke tiltak som skal starte opp og skal vurdere dette l\u00f8pende i 2026. Tiltak som legger til rette for milit\u00e6r mobilitet, blant annet skredsikring p\u00e5 E6 ved Langnesberga og flere utbedringstiltak p\u00e5 E14 mellom Stj\u00f8rdal og Storlien\/Riksgrensen og etablering av ny d\u00f8gnhvileplass langs E39 ved Storemyr er eksempler p\u00e5 tiltak som kan v\u00e6re aktuelle \u00e5 starte i 2026. Flere utbedringsstrekninger videref\u00f8res i 2026, blant annet p\u00e5 E6 Grong\u2013Nordland grense (p\u00e5 strekningen Fjerdingen \u2013 Gr\u00f8ndalselv og Harran\u2013Nes bru) og gang- og sykkelveg langs E14 p\u00e5 strekningen Stj\u00f8rdal\u2013Hegramo.<\/p>\n
Fylkesveg<\/b><\/p>\n
Fylkesvegene finansieres i hovedsak gjennom de frie inntektene til fylkeskommunene. Regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 \u00f8ke de frie inntektene med 1 milliard kroner i 2026. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025, \u00f8kte de frie inntektene til fylkeskommunene med 500 millioner kroner begrunnet med \u00f8kt satsing p\u00e5 samferdsel. Denne satsingen videref\u00f8res i statsbudsjettet og inng\u00e5r i rammetilskuddet til fylkeskommunene fra 2026. Dette setter fylkeskommunene i bedre stand til \u00e5 ta vare p\u00e5 fylkesvegene. I 2025 opprettet regjeringen en tilskuddsordning til milit\u00e6r mobilitet p\u00e5 fylkesveger, og i 2026 er tilskuddet foresl\u00e5tt doblet. Tilskuddet er \u00f8remerket til 14 bruer p\u00e5 fylkesvegnettet i fylkeskommunene Akershus, Innlandet, Tr\u00f8ndelag, Troms og Vestland. Tilskuddet setter fylkeskommunene i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak p\u00e5 de identifiserte bruene.<\/p>\n
Ferje<\/p>\n
Ferjesamband p\u00e5 riks- og fylkesvegnettet<\/b><\/p>\n
Ordningen med reduserte takster for ferje blir videref\u00f8rt.<\/p>\n
Nullutslippsferjer<\/b><\/p>\n
Regjeringen innf\u00f8rte krav til nullutslipp i offentlige anbud for ferjer og ferjetjenester fra 1. januar 2025. Regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 bevilge 132,5 millioner kroner gjennom rammetilskuddet for fylkeskommunene s\u00e6rskilt fordelt (tabell C) ut fra ferjekriteriet i kostnadsn\u00f8kkelen som kompensasjon. Den \u00f8konomiske kompensasjonen allokeres til de fylkeskommunene som har hatt de h\u00f8yeste kostnadene. Kompensasjonen blir justert hvert \u00e5r, for \u00e5 reflektere merkostnadene ved overgang til nullutslippsl\u00f8sninger.<\/p>\n
Kystruten Bergen\u2013Kirkenes<\/b><\/p>\n
Staten har avtaler om kystruten Bergen\u2013Kirkenes for perioden 2021\u20132030 med Hurtigruten og Havila. Kontraktene er prisregulert. I 2026 foresl\u00e5r regjeringen \u00e5 bevilge 1 238 millioner kroner til disse kontraktene, henholdsvis 872,9 millioner kroner til Hurtigruten (sju skip) og 365,7 millioner kroner til Havila (fire skip). Samferdselsdepartementet har n\u00e5 en rapport ute p\u00e5 h\u00f8ring. Rapporten har utredet transportbehovet og milj\u00f8messige aspekter for kystrutedriften med tanke p\u00e5 hvilke krav som kan settes i fremtidige kontrakter.<\/p>\n
Byomr\u00e5der og kollektivtransport<\/p>\n
Byvekstavtale for Trondheims-omr\u00e5det for perioden 2023\u20132029 mellom staten, Tr\u00f8ndelag fylkeskommune og Trondheim, Stj\u00f8rdal, Melhus, Malvik, Skaun og Orkland kommuner<\/p>\n
Byvekstavtalen ble inng\u00e5tt i 2023. Regjeringen prioriterer statlige midler for \u00e5 f\u00f8lge opp sin del av avtalt felles innsats for \u00e5 n\u00e5 nullvekstm\u00e5let. Forel\u00f8pig fordeling av pengene er som f\u00f8lger: 100 millioner kroner til rv. 706 Nydalsbrua, som \u00e5pnet i 2023. Arbeidene fortsetter med ombygging av gamle Sluppenbru til gang- og sykkelbru, som del av tilknytningene til Nydalsbrua. Det ble tidligere brukt bompenger til \u00e5 forskuttere statlige midler til prosjektet, og det er derfor lagt til grunn statlige midler til refusjon av denne forskutteringen. 70 millioner kroner til gang-, sykkel- og kollektivtiltak langs riksveg. Pengene g\u00e5r til \u00e5 starte bygging av ny hovedsykkelveg langs rv. 706 p\u00e5 strekningen Gildheim-Leangbrua og langs E6 p\u00e5 strekningen Tonstad-Selsbakk, begge i Trondheim kommune. 39 millioner kroner til stasjons- og knutepunktutvikling p\u00e5 jernbane. Det er satt av penger til \u00e5 fullf\u00f8re byggetrinn 2 p\u00e5 Trondheim S. 194 millioner kroner til Metrobuss. Pengene skal g\u00e5 til videre arbeid p\u00e5 f\u00f8rste del av gateprosjektet Kongens gate og videre utbygging av Innherredsvegen \u00f8st. 318 millioner kroner i bel\u00f8nningsmidler som blant annet brukes til drift av kollektivtrafikk, sykkeltiltak p\u00e5 fylkesveg og kommunal veg, informasjonsarbeid og kampanjer for redusert bilbruk. 63 millioner kroner til reduserte billettpriser p\u00e5 kollektivtrafikk. Pengene g\u00e5r blant annet til takstreduksjon for \u00e5 \u00f8ke passasjerbelegget i perioder med lav trafikk og for \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 bruke kollektivtransport for reiser p\u00e5 fritida. Det er ogs\u00e5 innf\u00f8rt en ordning med fleksibel billett. 34 millioner kroner i tilskudd til reduserte bompenger og bedre kollektivtilbud. Pengene skal g\u00e5 til Metrobuss. 192 millioner kroner til gang-, sykkel- og kollektivtiltak p\u00e5 kommunal veg og fylkesveg. Pengene g\u00e5r blant annet til \u00e5 videref\u00f8re hovedsykkelvegen langs Kl\u00e6buruta og Br\u00f8setruta. Det er prioritert penger til oppstart av flere nye tiltak, blant annet delstrekningen Gl\u00f8shaugvegen-Vollabakken og Strindvegen\u2013S. P. Andersens veg p\u00e5 Kl\u00e6buvegen i Trondheim kommune og tverrforbindelse for g\u00e5ende og syklende i Stj\u00f8rdal kommune.<\/p>\n
Luftfart<\/p>\n
FOT-ruter<\/b><\/p>\n
Samferdselsdepartementet kan p\u00e5legge s\u00e5kalte forpliktelser til offentlig tjenesteytelse (FOT) (krav til billettpris, kapasitet, frekvens, rutef\u00f8ring mv.) der markedet alene ikke gir et tilfredsstillende flyrutetilbud. De nye avtalene for FOT-rutene tr\u00e5dte kraft i 2024. Maksimale billettpriser p\u00e5 alle FOT-ruter ble halvert, og setekapasitetskravet p\u00e5 enkelte ruter \u00f8kte. To nye ruter ble tatt inn i ordningen. Avtalene for FOT-rutene i Nord-Norge har varighet til 31. oktober 2028. Regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 bevilge 2 499 millioner kroner til alle FOT-ruteavtalene i 2026. Innev\u00e6rende avtaler omfatter 7 ruteomr\u00e5der i S\u00f8r-Norge og 15 ruteomr\u00e5der i Nord-Norge. Samferdselsdepartementet har n\u00e5 en ekstern utredning ute p\u00e5 h\u00f8ring om hvordan det regionale flyrutetilbudet kan innrettes best mulig innenfor gjeldende budsjettramme, inkludert om beboerrabatt er et egnet virkemiddel p\u00e5 FOT-rutene.<\/p>\n
Jernbane<\/p>\n
Drift, vedlikehold og fornying<\/b><\/p>\n
Regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 bevilge 7,5 milliarder kroner til drift og vedlikehold og 7,9 milliarder kroner til fornying og mindre investeringer i 2026. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 1 milliard kroner fra saldert budsjett 2025. \u00d8kningen er i tr\u00e5d med prioriteringen i Nasjonal transportplan 2025\u20132036 om \u00e5 ta bedre vare p\u00e5 den jernbanen vi allerede har. Bane NOR utarbeider fem\u00e5rige planer for fornying og vedlikehold, som rulleres \u00e5rlig. I planen for 2026\u20132030 er Dovrebanen en av strekningene som er h\u00f8yest prioritert for fornying. Det er ogs\u00e5 blant annet planlagt fornying av spor p\u00e5 R\u00f8rosbanen og fornying av drenering p\u00e5 Nordlandsbanen.<\/p>\n
Nullutslipp i byomr\u00e5det og innf\u00f8ring av nye kj\u00f8ret\u00f8y p\u00e5 Tr\u00f8nder- og Mer\u00e5kerbanen<\/b><\/p>\n
Det er planlagt \u00e5 bruke 20 millioner kroner i 2026. Effektpakken legger til rette for \u00e5 bruke nye tog og gir en tilbudsforbedring p\u00e5 strekningen St\u00f8ren\u2013Steinkjer. Det vil gi redusert klimagassutslipp og noe redusert lokal luftforurensing i Trondheimsregionen. De nye togene som er levert, kan kj\u00f8re b\u00e5de p\u00e5 str\u00f8m og diesel, i tillegg til at de gir \u00f8kt komfort for passasjerene og bedre kapasitet.<\/p>\n
Flere tog p\u00e5 Tr\u00f8nderbanen<\/b><\/p>\n
Det er planlagt \u00e5 bruke 770 millioner kroner i 2026 til \u00e5 bygge ut jernbanen mellom St\u00f8ren p\u00e5 Dovrebanen og Steinkjer p\u00e5 Nordlandsbanen. Effektpakken skal gi et bedre tilbud med ett regiontog i timen mellom St\u00f8ren og Steinkjer i grunnrute og ett regiontog i timen mellom Melhus og Stj\u00f8rdal i grunnrute. I utvidet rushtid forlenges til og fra Steinkjer. Til sammen gir dette halvtimesintervall i grunnrute mellom Melhus og Stj\u00f8rdal, der halvtimesintervall utvides til Steinkjer i utvidet rushtidsperiode. Effektpakken best\u00e5r av flere prosjekter, der flere ble startet i 2025. I 2026 ferdigstilles planleggingen p\u00e5 gjenst\u00e5ende prosjekter og det planlegges for byggestart for flere prosjekter. Infrastrukturen bygges ut med konvensjonelle signalanlegg. Etter planen skal tilbudsforbedringen innf\u00f8res ved ruteterminskiftet i desember 2029.<\/p>\n
Innfasing av nye fjerntog<\/b><\/p>\n
Det er planlagt \u00e5 bruke 440 millioner kroner i 2026 p\u00e5 \u00e5 tilpasse jernbanen for \u00e5 ta i bruk nye fjerntog p\u00e5 strekningene Oslo\u2013Bergen (Bergensbanen), Oslo\u2013Trondheim (Dovrebanen), Oslo\u2013Stavanger (S\u00f8rlandsbanen) og Trondheim\u2013Bod\u00f8 (Nordlandsbanen). Det er planlagt at byggearbeidene p\u00e5 Bergensbanen starter i 2025 og p\u00e5 S\u00f8rlandsbanen, Dovrebanen og Nordlandsbanen i 2026. Etter planen skal de nye fjerntogene settes i trafikk i 2028, 2029 og 2030.<\/p>\n
\u00d8kt kapasitet for kombigods Oslo\u2013Trondheim<\/b><\/p>\n
Effektpakken \u00d8kt kapasitet for kombigods Oslo\u2013Trondheim legger til rette for \u00f8kt toglengde fra 480 meter til 650 meter. Det blir mulig \u00e5 frakte 37 prosent mer godsvolum p\u00e5 jernbanen. Dette omfatter ombygging av Hamar stasjon, som budsjettforslaget for 2026 legger til rette for \u00e5 starte opp. Andre aktuelle tiltak for \u00e5 oppn\u00e5 effekten er flere forlengelser av kryssingsspor langs Dovrebanen og Hovedbanen nord, og stasjonstiltak. Det er satt av 350 millioner kroner til planlegging og delvis oppstart av effektpakken i 2026.<\/p>\n
Elektrifisering av strekningen Stj\u00f8rdal\u2013Steinkjer<\/b><\/p>\n
Effektpakken Elektrifisering Stj\u00f8rdal\u2013Steinkjer skal gj\u00f8re det mulig \u00e5 kj\u00f8re elektriske tog p\u00e5 hele strekningen Trondheim\u2013Steinkjer. Dette reduserer klimagassutslipp fra trafikken p\u00e5 Tr\u00f8nderbanen samt gj\u00f8r det mulig at moderne bimodale tog som i dag brukes p\u00e5 Tr\u00f8nderbanen, kan kj\u00f8res p\u00e5 strekninger som ikke er elektrifiserte. Planleggingen videref\u00f8res i 2026.<\/p>\n
ERTMS<\/b><\/p>\n
ERTMS er et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som skal innf\u00f8res p\u00e5 det norske jernbanenettet. M\u00e5let er blant annet at togtrafikken skal bli mer punktlig og p\u00e5 sikt at kapasiteten skal \u00f8kes ved at togene kan kj\u00f8res tettere flere steder enn i dag. ERTMS-prosjektet er komplekst. Derfor besluttet Bane NOR i 2024 \u00e5 g\u00e5 gjennom prosjektet p\u00e5 nytt for \u00e5 f\u00e5 bedre kontroll p\u00e5 risikoen. Vurderingen til Bane NOR er at det fremdeles er behov for \u00e5 fortsette arbeidet med ny strategi og plan for utrulling av ERTMS. Bane NOR legger opp til \u00e5 jobbe videre med dette frem til utgangen av 2025. Det er ansl\u00e5tt \u00e5 bruke 1 050 millioner kroner p\u00e5 ERTMS i 2026. Utbygging av ERTMS p\u00e5 strekningen Grong\u2013Bod\u00f8 p\u00e5 Nordlandsbanen er forsinket. Ny plan vil gi nytt tidspunkt for ERTMS p\u00e5 Nordlandsbanen.<\/p>\n
Kj\u00f8p av persontransport med tog<\/b><\/p>\n
Staten, ved Jernbanedirektoratet, kj\u00f8per ul\u00f8nnsomme persontransporttilbud med tog fra Vygruppen, Go-Ahead Norge AS, SJ Norge AS og Vy Tog AS. Regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 bevilge 5,7 milliarder kroner til dette nasjonalt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"St\u00f8re-regjeringen la onsdag fram sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Dette st\u00e5r i fylkesoversikten for Tr\u00f8ndelag (kilde: regjeringen.no):…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3842,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[36,20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,41,8907,1510,26,27,270],"class_list":{"0":"post-61113","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-art","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-news","17":"tag-no","18":"tag-norge","19":"tag-norway","20":"tag-nyheter","21":"tag-overskrifter","22":"tag-politikk","23":"tag-statsbudsjettet-2026","24":"tag-story","25":"tag-top-stories","26":"tag-topstories","27":"tag-trondelag"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/61113","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=61113"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/61113\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3842"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=61113"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=61113"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=61113"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}