{"id":62909,"date":"2025-10-17T11:56:15","date_gmt":"2025-10-17T11:56:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/62909\/"},"modified":"2025-10-17T11:56:15","modified_gmt":"2025-10-17T11:56:15","slug":"dagligvare-dyrtid-tjener-grovt-pa-a-skru-opp-matprisene-dine-i-mange-ledd","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/62909\/","title":{"rendered":"Dagligvare, Dyrtid | Tjener grovt p\u00e5 \u00e5 skru opp matprisene dine i mange ledd"},"content":{"rendered":"\n

Norge har blant verdens h\u00f8yeste matpriser. Og samtidig som alt blir dyrere, \u00f8ker fortjenesten i mellomleddene mellom bonden og forbrukerne. De st\u00f8rste mellomleddene deler fortjenesten p\u00e5 en butikkomsetning p\u00e5 godt over 200 milliarder kroner<\/a>.<\/p>\n

Mellomleddene skrur opp fortjenesten og regningen g\u00e5r til matkundene.. N\u00e5 tjener bondeeide Nortura over 100 millioner kroner i m\u00e5neden – det beste resultatet i konsernets historie.<\/p>\n

N\u00e5r bonden leverer sine r\u00e5varer, s\u00e5 g\u00e5r det som regel til bondeeide bedrifter som Tine (melk), Felleskj\u00f8pet (korn) og Norturas bedrifter Prior (egg) og Gilde (kj\u00f8tt).<\/p>\n

De bondeeide halvmonopolene selger videre til bearbeidingsbedrifter som Orkla, som i neste omgang selger ferdige matvarer videre til de tre matkjedegigantene Rema, Coop og Norgesgruppen (Kiwi og Meny).<\/p>\n

Hvert mellomledd betyr nye kostnader og fortjeneste, og alle bidrar til \u00e5 gj\u00f8re maten dyrere for forbrukerne.<\/p>\n

Mat blir stadig dyrere i Norge<\/p>\n

Siste \u00e5r har matprisene \u00f8kt med 5,2 prosent, viser de siste tallene fra Statistisk sentralbyr\u00e5. B\u00f8ndene st\u00e5r bak r\u00e5varen \u2014 melk, kj\u00f8tt, egg, gr\u00f8nnsaker \u2014 men de har ingen omsetningsmakt overfor kj\u00f8pere som Tine, Nortura og dagligvarekjeder.<\/p>\n

B\u00f8ndene m\u00e5 akseptere vilk\u00e5r diktert av mellomleddet. Samtidig er de s\u00e5rbare for kostnadspress (f\u00f4r, diesel, gj\u00f8dsel, energi) som lett spiser marginer.<\/p>\n

N\u00e5r mellomleddene (monopoler og kjeder) opprettholde eller \u00f8ke sine marginer, er det et signal om at midtleddene \u2013 ikke jordprisen \u2013 bestemmer prisen i butikken.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Bondeeide monopoler: Tine, Gilde og Prior<\/p>\n

Du kjenner produktene fra matbutikken, og de mest kjente merkevarene tilh\u00f8rer Tine og Nortura (Gilde og Prior). B\u00e5de Tine og Nortura har nestenmonopol og kontrollerer r\u00e5vareanskaffelse, pakking og i noen tilfeller distribusjon.<\/p>\n

Tines<\/b> n\u00e5v\u00e6rende konsernsjef (administrerende direkt\u00f8r) er Ann-Beth Freuchen, som tiltr\u00e5dte 1. oktober 2023.<\/p>\n

Til n\u00e5 i 2025 har Tine \u00f8kt brutto driftsresultat fra 2.466 millioner kroner i samme periode i fjor, til 2.501 millioner kroner i \u00e5r.<\/p>\n

Tine alts\u00e5 et driftsoverskudd per m\u00e5ned p\u00e5 313 millioner kroner, eller et overskudd per dag p\u00e5 dr\u00f8yt 10 millioner kroner<\/b>.<\/p>\n

Nortura <\/b>er mest kjent gjennom merkevarene Gilde og Prior.<\/p>\n

Konsernsjefen heter Anne Marit Panengstuen<\/b>, og hun legger n\u00e5 frem konsernets historisk beste resultat<\/a>.<\/p>\n

Hittil i \u00e5r har Nortura \u00f8kt sitt justerte driftsresultat (EBITDA) fra 425 til 717 millioner kroner, og de siste m\u00e5nedene har konsernet et driftsoverskudd p\u00e5 n\u00e6rmere 120 millioner kroner i m\u00e5neden.<\/p>\n

Merkevare- og foredlingsbedrifter: Orkla & co.<\/p>\n

Neste ledd i verdikjeden mellom b\u00f8ndene og forbrukerne er merkevare- og foredlingsbedrifter som Stein Erik Hagens Orkla.<\/p>\n

\"Konsernsjef<\/p>\n

MILLIARDOVERSKUDD: Konsernsjef Nils K. Selte etter presentasjonen av Orklas resultater for fjerde kvartal 2024.
\n Foto: Javad Parsa, NTB\n <\/p>\n

Orkla eier over 300 merkevarer, og i butikkhyllene st\u00e5r varene under kjente navn som Mills, Stabbburet, Idun og Toro – for ikke \u00e5 snakke om Grandiosa pizza.<\/p>\n

Konsernsjef er Nils K. Selte<\/b>, og if\u00f8lge Dagens N\u00e6ringsliv tjente han 25,5 millioner kroner i sitt f\u00f8rste hele \u00e5r som sjef.<\/p>\n

P\u00e5 fire m\u00e5neder i siste kvartal l\u00e5 det igjen dr\u00f8yt 1,8 milliarder kroner p\u00e5 bunnlinjen, eller rundt 450 millioner kroner i m\u00e5neden<\/a>.<\/p>\n

Noen av de mest kjente merkevareprodusentene sitter igjen med marginer p\u00e5 10-30 prosent og er utvilsomt et fordyrende – eller verdiskapende – mellomledd fra r\u00e5varene til b\u00f8ndene, og til ferdigvarene til forbrukerne.<\/p>\n

Grossist- og distribusjonsledd<\/p>\n

Dette leddet \u2013 transport, lager, logistikk \u2013 har ofte kontroll via avtaler og kontrakter med kjedene og leverand\u00f8rene. I praksis er stor akt\u00f8rdominans i distribusjon ofte integrert med kjedeakt\u00f8rene (den st\u00f8rste og mektigste er ASKO for Norgesgruppen).<\/p>\n

If\u00f8lge Konkurransetilsynet utgj\u00f8r de tre store dagligvarekjedene ca. 95 % av matomsetningen<\/a>. Dette betyr at distribusjonsleddet har relativt liten konkurranse \u00e5 ivareta for \u00e5 beskytte prisniv\u00e5.<\/p>\n

Disse akt\u00f8rene kan legge p\u00e5 marginer ved \u00ablogistikkp\u00e5slag\u00bb som gj\u00f8r at leverand\u00f8rer og kjeder m\u00e5 betale mer for \u00e5 f\u00e5 varene fram, noe som igjen spres til forbrukeren.<\/p>\n

5. Dagligvarekjedene: Norgesgruppen, Rema 1000, Coop<\/p>\n

Dette er akt\u00f8rene som har n\u00e6rmest direkte makt over sluttprisen til forbrukeren. De bestemmer prisstrategier, kampanjer, marginplassering, og hvilke leverand\u00f8rer som f\u00e5r markedsandel og hyllplass.<\/p>\n

\"Grafikk\"<\/p>\n

NOKS\u00c5 STABILT: Oversikten fra NielsenIQ\/Konkurransetilsynet viser at de store akt\u00f8rene deler markedet mellom seg uten altfor store endringer fra \u00e5r til \u00e5r.
\n Foto: Konkurransetilsynet\n <\/p>\n

De store kjedene har relativt sm\u00e5 marginer, men hva gj\u00f8r det n\u00e5r volumet er s\u00e5 enormt?<\/p>\n

Fem\/seks prosent av 200 milliarder kroner, blir fort 10-12 milliarder deilig kroner rett p\u00e5 bunnlinjen til eiere som Reitan-familien, Johansson-familien og Coop-medlemmene. Og det skjer \u00e5r etter \u00e5r.<\/p>\n

\"Oslo<\/p>\n

GULR\u00d8TTER: Norgesgruppen-sjef Runar Hollevik i butikkmilj\u00f8.
\n Foto: Terje Bendiksby, NTB\n <\/p>\n

Ogs\u00e5 i dette leddet \u00f8ker profitten. If\u00f8lge Dagligvarefasiten og Dagligvarerapporten 2024 (basert p\u00e5 rapporterte tall fra kjedene) er marginer og l\u00f8nnsomhet i dagligvaresegmentet tilbake p\u00e5 niv\u00e5er som under pandemien.<\/p>\n

De viktigste personene er NorgesGruppen-direkt\u00f8r Runar Hollevik, REMA-sjef Ole Robert Reitan og Coop-direkt\u00f8r Philipp Engedal.<\/p>\n

Viktig \u00e5 merke seg: Dagligvarekjedene tapte nylig en klagesak der prisinnhenting (\u00abprisjegere\u00bb) ble ansett \u00e5 kunne begrense konkurransen og bidra til h\u00f8yere priser. Gebyret var p\u00e5 flere milliarder kroner for kjedene, men saken g\u00e5r n\u00e5 til retten.<\/p>\n

Kritikerne p\u00e5peker at kjedene har betydelig rom for \u00e5 \u00abskru opp\u00bb marginene \u2013 s\u00e5 lenge prisf\u00f8lsomheten til kundene og konkurransepresset tillater det. Og ingen av dem har interesse av \u00e5 sette ned prisene, s\u00e5 lenge de vet at de to hovedkonkurrentene vil f\u00f8lge opp.<\/p>\n

\u00abSekserbanden\u00bb mot forbrukeren<\/p>\n

Mange lurer p\u00e5 hvorfor Norge har verdens dyreste matvarer, samtidig som vi bruker godt over 30 milliarder kroner p\u00e5 \u00e5 subsidiere landbruket, og b\u00f8ndene likevel klager p\u00e5 d\u00e5rlig r\u00e5d.<\/p>\n

Hvordan kan det ha seg at b\u00f8ndene f\u00e5r under syv kroner per liter melk, mens du betaler over 23 kroner for en liter h-melk i butikken?<\/p>\n

Svaret er de ulike mellomleddene:<\/p>\n