En spektakul\u00e6r kometh\u00f8st er i vente. Dette m\u00e5 du gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 et glimt av det sjeldne himmelfenomenet.<\/p>\n
Hils p\u00e5 kometen Lemmon! En klump med stein, is og gass \u2013 med en gr\u00f8nn hale. Foto: Chuck Ayoub \/ Wikipedia Creative Commons<\/p>\n
Publisert: 17.10.2025 15:02 |\u00a0Oppdatert: 17.10.2025 15:20<\/p>\n
Kortversjonen<\/p>\n
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.<\/p>\n
Vis mer<\/p>\n
Tre skitne sn\u00f8baller er i skrivende stund p\u00e5 rasende fart igjennom solsystemet.<\/p>\n
Nei, det er ikke \u00e5rets f\u00f8rste sn\u00f8fall som har skjedd, det er tre kometer som tar turen til nattehimmelen.<\/strong><\/p>\n Kometene Lemmon og Swan er kometer som h\u00f8rer hjemme i solsystemet v\u00e5rt. Men den lille rakkeren med det klingende navnet 3I\/Atlas kommer faktisk fra en helt annen del av MelkeveienMelkeveienGalaksen som v\u00e5rt solsystem er en del av. Den inneholder milliarder av stjerner, planeter og andre himmellegemer..<\/p>\n Den er ogs\u00e5 trolig den eldste kometen vi noen gang har observert. Om du trodde for eksempel Olav Thon eller dronning Elizabeth ble gammel, tro om igjen. 3I\/Atlas er muligens over 8 milliarder \u00e5r gammel \u2013 eldre enn v\u00e5rt eget solsystem!<\/p>\n Overrasket forskerne<\/p>\n Dette er ikke det eneste unike med kometvisittene.<\/p>\n \u2013 Det er sv\u00e6rt uvanlig at to kometer er synlig samtidig p\u00e5 nattehimmelen \u2013 og enda mindre vanlig er det med tre stykk samtidig, forteller <\/strong>astrofysiker<\/strong>astrofysiker<\/strong>En med utdanning innen stjerner, planeter og andre himmellegemer, samt universets struktur og utvikling. Knut J\u00f8rgen R\u00f8ed \u00d8degaard til Aftenposten.<\/strong><\/p>\n Vitenskapsformidleren \u00d8degaard er for den yngre generasjonen kjent gjennom sine mange opptredener i det popul\u00e6rvitenskapelige NRK-programmet Newton.<\/p>\n Han forteller at de tre kometene ogs\u00e5 kom br\u00e5tt p\u00e5 kometforskermilj\u00f8et.<\/p>\n \u2013 Vanligvis ser man kometer i god tid f\u00f8r de dukker opp. Lemmon oppdaget man riktignok i januar da den var p\u00e5 vei mot solen. Da trodde man den kom til \u00e5 bli veldig lyssvak, forteller han engasjert over telefonen.<\/p>\n Lemmon forsvant bak solen, men da den dukket opp igjen p\u00e5 andre siden, var den plutselig blitt mye lysere.<\/strong><\/p>\n \u2013 Det er veldig uvanlig!<\/p>\n Klumper av stein, is og gass<\/p>\n Kometer er store klumper av steiner, frosne gasser og is. Mange av de stammer fra solsystemets begynnelse. De g\u00e5r i s\u00e5kalte baner med stor eksentrisiteteksentrisitetEt m\u00e5l p\u00e5 hvor mye en bane avviker fra \u00e5 v\u00e6re en perfekt sirkel. En bane med h\u00f8y eksentrisitet er mer oval eller avlang..<\/p>\n Det vil si at de i perioder p\u00e5 flere hundre \u00e5r kan v\u00e6re sv\u00e6rt langt ute i solsystemet \u2013 forbi de ytterste planetene. Kometen Lemmon har for eksempel en banetidbanetidTiden det tar for et himmellegeme, som en komet, \u00e5 fullf\u00f8re en fullstendig bane rundt solen. p\u00e5 1350 \u00e5r.<\/p>\n Men f\u00f8r eller siden kommer alle kometer tilbake igjen til det indre solsystemet \u2013 hvor blant annet solen og jorden er.<\/p>\n \u2013 N\u00e5r de kommer tilbake, g\u00e5r det fort, og det skjer med sv\u00e6rt h\u00f8y fart. Opp mot 100.000 kilometer i timen, forteller \u00d8degaard og fortsetter:<\/strong><\/p>\n \u2013 N\u00e5r de n\u00e6rmer seg solen, stiger temperaturen og gassene og isen fordamper til en t\u00e5ke rundt steinen. Denne t\u00e5ken blir bl\u00e5st bakover av solvindsolvindEn str\u00f8m av ladede partikler, hovedsakelig protoner og elektroner, som bl\u00e5ses ut fra solens ytre atmosf\u00e6re., og det er dette som lager kometens lysende hale.<\/p>\n Kometer i s\u00e5 h\u00f8y hastighet har enorme mengder energi. Men \u00d8degaard betrygger om du skulle v\u00e6re bekymret: Det er ingen sjanse for at en av disse tre treffer oss. Lemmon er for eksempel 90 millioner kilometer unna.<\/strong><\/p>\n \u2013 Hva er det med slike himmelfenomener som fascinerer oss s\u00e5nn?<\/p>\n \u2013 Det er vakkert \u00e5 se p\u00e5. Det er i\u00f8ynefallende og rett og slett rart \u00e5 se. Det har det alltid v\u00e6rt, sier \u00d8degaard.<\/p>\n Kom deg ut av byen!<\/p>\n S\u00e5 \u2013 hva m\u00e5 du gj\u00f8re om du vil ha best sjanse til \u00e5 se kometene?<\/p>\n Det viktigste er \u00e5 ikke v\u00e6re p\u00e5 for eksempel Karl Johan.<\/p>\n \u2013 Du m\u00e5 komme deg ut fra byen til et m\u00f8rkt sted. Pass p\u00e5 at du gir \u00f8ynene dine tid til \u00e5 tilpasse seg m\u00f8rket \u2013 i et kvarter omtrent \u2013 f\u00f8r du begynner \u00e5 se.<\/p>\n Lemmon vil v\u00e6re den mest lyssterke og vil v\u00e6re n\u00e6rmest jorden 21. oktober. Den kan sees med det blotte \u00f8yet p\u00e5 vesthimmelen.<\/p>\n \u2013 Under og til venstre for hanken p\u00e5 Karlsvogna, sier \u00d8degaard.<\/p>\n Swan er litt mer lyssvak, og det kan v\u00e6re en fordel \u00e5 ha en vanlig kikkert. Den er n\u00e6rmest jorden 20. oktober.<\/p>\n 3I\/Atlas vil v\u00e6re m\u00f8rkest, og den m\u00e5 man ha en stjernekikkert for \u00e5 se.<\/p>\n Det siste du m\u00e5 ha, er selvf\u00f8lgelig klarv\u00e6r. Men er det overskyet n\u00e5r kometkameratene er p\u00e5 bes\u00f8k? Frykt ikke. En av dem kommer tilbake om allerede 1150 \u00e5r!<\/p>\n Skal du pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 kometene?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"En spektakul\u00e6r kometh\u00f8st er i vente. Dette m\u00e5 du gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 et glimt av det sjeldne…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":63014,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-63013","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/63013","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=63013"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/63013\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/63014"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=63013"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=63013"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=63013"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Knut J\u00f8rgen R\u00f8ed \u00d8degaard er astrofysiker og formidler av popul\u00e6rvitenskap. Foto: Morten Strandhus<\/p>\n
Solstr\u00e5ling f\u00e5r frosne gasser og is til \u00e5 fordampe fra kometen. Str\u00e5ler av st\u00f8v og gass st\u00e5r ut fra overflaten. Animasjonen er tatt av ESAs romsonde Rosetta og er av en annen komet. Foto: ESA\/Rosetta\/MPS\/OSIRIS\/UPD\/LAM\/IAA\/SSO\/INTA\/UPM\/DASP\/IDA\/J.<\/p>\n
Lemmon vil v\u00e6re synlig omtrent her p\u00e5 nattehimmelen den 21. oktober kl. 22. Foto: Diagram: Knut J\u00f8rgen R\u00f8ed \u00d8degaard<\/p>\n