tidenes ti beste norske black metal-album<\/a>. Om Mayhems \u00abLive in Leipzig\u00bb-album er selve definisjonen av norsk black metal, er \u00abPure Holocaust\u00bb bl\u00e6kkm\u00e6ttl 2.0.<\/p>\nBeste sangtittel: \u00abFrozen by Icewinds\u00bb<\/p>\n
\u00abBattles in the North\u00bb (1995)![\"\"\/](\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhEAAJAIAAAP\/\/\/wAAACH5BAEAAAAALAAAAAAQAAkAAAIKhI+py+0Po5yUFQA7\")
<\/p>\n
Puh! Om \u00abPure Holocaust\u00bb ikke var kald og intens nok, bl\u00e5ser oppf\u00f8lgeren virkelig pelsen av isbj\u00f8rnen. Abbath og Demonaz suser av g\u00e5rde i et latterlig tempo. Hvordan riffene henger sammen, uten \u00e5 ende opp som pinneved midt i denne stormen over alle stormer, m\u00e5 kvalifiserte forskere svare p\u00e5.<\/p>\n
Immortal kommer aldri til \u00e5 f\u00e5 Nobelprisen i litteratur, men p\u00e5 denne skiva spisset de virkelig sitt eget konsept, Blashyrkh. Siden du sp\u00f8r, er ikke Blashyrkh en type hostemedisin fra \u00d8st-Europa, men derimot fantasiriket som Immortals tekster hentes fra.<\/p>\n
Jepp, som band er det vel kun Kiss som har flere fasetter ved eget konsept og image som er copyright-verdig. At Immortal ble posterboys for den hardbarka svartmetallen \u2013 ikke pingle-fjolleriet med vampyrtenner og blondekanter \u2013 er ikke s\u00e5 rart. Det ikoniske albumcoveret inviterer til litt av en sn\u00f8ballkrig, mens Abbaths iskalde stemme sprenger alle grim-o-meter.<\/p>\n
Som forgjengeren, er \u00abBattles in the North\u00bb stappet til randen med blodfete gitarriff. Her serveres vi ti runder med sonisk rundjuling som mange andre band i etterkant pr\u00f8vde \u00e5 kopiere, uten \u00e5 v\u00e6re like treffsikre som The Blashyrkh Brothers in Black.<\/p>\n
Bandets enorme fascinasjon for sn\u00f8, is og minusgrader er litt interessant. Spesielt siden de kommer fra Bergen \u2013 et sted hvor man m\u00e5 v\u00e6re skikkelig heldig for \u00e5 f\u00e5 oppleve sludd og s\u00f8rpe i l\u00f8pet av en hel vinter.<\/p>\n
Eller er det nettopp derfor? Alts\u00e5 frav\u00e6ret av frost. At man ender opp med \u00e5 \u00f8nske at alt det forbanna regnv\u00e6ret skal innta et ondere fysisk format? Og at man dermed slipper \u00e5 dumme seg ut med det minst rocka hjelpemiddelet av alle; paraplyen?<\/p>\n
Beste sangtittel: \u00abAt the Stormy Gates of Mist\u00bb<\/p>\n
\u00abBlizzard Beasts\u00bb (1997) <\/p>\n
What the f\u00f8kk happened? Det er sp\u00f8rsm\u00e5let, og svaret er det vel bare bandmedlemmene som har \u2013 sannsynligvis skjult bak l\u00e5s og sl\u00e5, eller helt bakerst i barskapet. \u00abBlizzard Beasts\u00bb er et godt eksempel p\u00e5 hvordan man snur et positivt utgangspunkt til et negativt resultat.<\/p>\n
L\u00e5tene p\u00e5 denne skiva er egentlig helt okay. Problemet, med kjempestor \u00abP\u00bb, er lyden.<\/p>\n
Det l\u00e5ter som om plata er innspilt i et kott, med instrumenter laget av papp. Dette m\u00e5 v\u00e6re det eneste albumet i historien med dorullnisse-sound p\u00e5 trommene. En bragd i seg selv, kan man selvsagt si. En takknemlig jobb for bandets nye trommis Reidar \u00abHorgh\u00bb Horghagen, var det i alle fall ikke.<\/p>\n
I tillegg ligger alle instrumentene lavt, som en slags lapskaus, i miksen. Dette gj\u00f8r at Abbaths ekstremt dominerende vokal fremst\u00e5r energil\u00f8s \u2013 som en bisarr type hvisking, med halsbetennelse. Tekstene er i tillegg farlig n\u00e6r \u00e5 bikke over i rene v\u00e6rmeldinger.<\/p>\n
En ting man allikevel bare m\u00e5 elske, er at disse ni l\u00e5tene bl\u00e5ses ut p\u00e5 snaue 29 minutter. Dette i en tid hvor alle band skulle ha \u00abCD-lengde\u00bb p\u00e5 platene sine \u2013 ogs\u00e5 kalt en un\u00f8dvendig overvekt av tid.<\/p>\n
Selv om \u00abBlizzard Beasts\u00bb var som en langfinger rett i trynet p\u00e5 sin samtid, der mange black metal-band konkurrerte i \u00e5 v\u00e6re mest mulig pomp\u00f8se (ogs\u00e5 kalt \u00absymfoniske\u00bb) klarer ikke punk-energien som ligger latent i l\u00e5tene \u00e5 bryte ut gjennom h\u00f8yttalerne.<\/p>\n
Her m\u00e5 vi ogs\u00e5 dra fram en ikke-s\u00e5-fun-fact: Det skulle ta hele 21 \u00e5r (!) f\u00f8r Demonaz spilte gitar p\u00e5 et Immortal-album igjen. Forklaring f\u00f8lger.<\/p>\n
Beste sangtittel: \u00abFrostdemonstorm\u00bb<\/p>\n
\u00abAt the Heart of Winter\u00bb (1999) <\/p>\n
Immortal var i ferd med \u00e5 bli som Ramones. I utgangspunktet ikke noe galt med det, men Immortal-boksen var i ferd med \u00e5 bli i overkant trang. Tempoet, riffene og vokalen var n\u00e6r \u00e5 bli ganske forutsigbar.<\/p>\n
Snakk om \u00e5 sprenge rammene! P\u00e5 \u00abAt the Heart of Winter\u00bb sparker det nye, storsl\u00e5tte Immortal ned d\u00f8ra \u2013 med betongst\u00f8vler p\u00e5. Bandet beholdt signaturen, men krotet n\u00e5 svartsinnet sitt utover alle hj\u00f8rnene p\u00e5 arket.<\/p>\n
Her kan man muligens se, ikke bare h\u00f8re, skr\u00f8nene om, Blashyrkh. For f\u00f8rste gang droppet Immortal \u00e5 klistre de krigsmalte trynene sine utover platecoveret.<\/p>\n
Dette er Immortal-skiva med fetest lyd, og startskuddet for det \u00abmoderne\u00bb Immortal, som skulle vinne fans langt utenfor den semi-lukkede runkesirkelen verdig betegnelsen True Norwegian Black Metal. Bergenserne tok nemlig turen til Abyss studio i Sverige, hvor Hypocrisy-sjef Peter T\u00e4gtgren \u2013 fra sin innr\u00f8kte produsentstol \u2013 drysset litt stjernest\u00f8v over musikken.<\/p>\n
Horgh sl\u00e5r trommer som om han banker febrilsk p\u00e5 porten til Valhall, og krever \u00e5 slippe inn p\u00e5 festen. Her inntok ikke bare trommisen rollen som fullverdig bandmedlem \u2013 han hjalp ogs\u00e5 Abbath med arrangeringen av l\u00e5tene.<\/p>\n
To \u00e5r tidligere hadde nemlig Demonaz p\u00e5dratt seg akutt senebetennelse. Gitaristen var dermed ikke lenger fysisk kapabel til \u00e5 spille i hastigheten eller intensiteten Immortals musikk krevde. Abbath, som i denne epoken av bandet gjorde alt arbeid som ikke hadde med penn og trommestikker \u00e5 gj\u00f8re, hadde heldigvis kvesset riff-\u00f8ksa si.<\/p>\n
\u00abEpisk\u00bb er, p\u00e5 metal-spr\u00e5ket, i 99 av 100 tilfeller en d\u00e5rlig og oppbl\u00e5st beskrivelse av noe som egentlig ikke er s\u00e5 spennende. \u00abAt the Heart of Winter\u00bb er faktisk episk.<\/p>\n
Beste sangtittel: \u00abTragedies Blows At Horizon\u00bb<\/p>\n
\u00abDamned in Black\u00bb (2000) <\/p>\n
Var bandet litt vel hissige p\u00e5 gr\u00f8ten her? Bare 13 m\u00e5neder etter en fulltreffer av historiske black metal-proporsjoner var et nytt album i hyllene. Klisjeen sier at man skal smi mens jernet er varmt. P\u00e5 \u00abDamned in Black\u00bb kan det derimot fremst\u00e5 som at Immortals kollektive hjerne hadde g\u00e5tt varm.<\/p>\n
Det hele l\u00e5ter litt t\u00f8rt og \u00abinnestengt\u00bb, etter at herr T\u00e4gtgren hadde tatt i bruk hele vingespennet i Immortal-soundet p\u00e5 \u00abAt the Heart of Winter\u00bb.<\/p>\n
Siden Abbath n\u00e5 var opptatt med \u00e5 spille gitar, fikk Stian Sm\u00f8rholm, alias Iscariah, jobben som bassist. Vi kan fastsl\u00e5 at det nye medlemmet hadde st\u00f8rre talent som musiker enn som modell, om man gl\u00f8tter p\u00e5 coverfotografiet. Immortal var dermed en trio for f\u00f8rste gang siden debutplata. Demonaz beholdt sin rolle som tekstforfatter, og n\u00e5 ogs\u00e5 manager (!).<\/p>\n
Abbaths stemme fremst\u00e5r litt veikere her, sammenlignet med tidligere Immortal-skiver. Dette er litt merkelig, siden \u00abDamned in Black\u00bb musikalsk sett er et mer aggressivt album enn \u00abAt the Heart of Winter\u00bb (1999),<\/p>\n
Bergenserne hadde p\u00e5 forgjengeren fl\u00f8rtet litt med klassisk heavy metal. P\u00e5 denne skiva skinner kj\u00e6rligheten for (tysk) thrash metal enda tydeligere igjennom. I enkelte \u00f8yeblikk h\u00f8res det ogs\u00e5 ut som om Immortal pr\u00f8ver \u00e5 spille rock\u2019n\u2019roll \u2013 noe Abbath faktisk fikk bedre til i sin solokarriere 15 \u00e5r senere.<\/p>\n
Ellers h\u00f8res de kuleste riffene p\u00e5 \u00abDamned in Black\u00bb egentlig bare ut som gjenbruk av tidligere materiale. Selv om det ikke er noe galt med denne plata, ville ingen spor herfra forsvart en plass p\u00e5 spillelista med Immortals 25 beste l\u00e5ter \u2013 selv om \u00abAgainst the Tide\u00bb ikke er altfor langt unna.<\/p>\n
Sammenlignet med det s\u00f8rgelige s\u00f8ppelberget av lavkvalitet-metal (deriblant den deformerte bastarden \u00abindustriell black metal\u00bb) som veltet utover publikum rundt \u00e5rtusenskiftet, er ikke \u00abDamned in Black\u00bb noen d\u00e5rlig skive. Sammenlignet med Immortals toppnoteringer er den derimot en parentes.<\/p>\n
Beste sangtittel: \u00abIn Our Mystic Visions Blest\u00bb<\/p>\n
\u00abSons of Northern Darkness\u00bb (2002) <\/p>\n
Pang! S\u00e5 hadde Immortal plutselig prikket inn godformen igjen. Hva slags stimuli som hjalp Abbath og co. tilbake p\u00e5 rett kj\u00f8l \u2013 eventuelt i utforstil ned ei helvetes bratt fjellside i Blashyrkh \u2013 vet jeg ikke. Dette er i alle fall ikke langt unna 20 i Immortal-stil. Og den stilen er det faen ikke alle som klarer \u00e5 b\u00e6re med verdighet.<\/p>\n
\u00abSons of Northern Darkness\u00bb er ikke bare en kombinert selvangivelse og programerkl\u00e6ring. <\/strong>Dette er muligens plata de er mest kjent for. Etter et liv i musikkens verden antar jeg nemlig at albumcoveret er plakaten som henger p\u00e5 flest amerikanske pikerom \u2013 som er den ultimate m\u00e5lestokken for suksess.<\/p>\nTittelen er i alle fall et slagord som har festet seg i offentligheten, og noe metal-folk flest forbinder med svart-hvitt-figurene i bandet.<\/p>\n
Musikalsk sett kombineres en temperert variant av turbo-riffinga fra gode, gamle Immortal-dager med seigere materie. Eksempelet p\u00e5 at bandet kunne gire helt ned i sakte galopp, og allikevel beholde all kraft og intensitet, h\u00f8rer man i \u00abTyrants\u00bb \u2013 som er det n\u00e6rmeste en hitl\u00e5t et black metal-band noen gang vil komme.<\/p>\n
Det er noe Manowar-aktig, ispedd vibber av ubehag, over Immortal n\u00e5r de finner marsjtakta. Her t\u00f8r bandet igjen \u00e5 v\u00e6re melodiske, uten \u00e5 m\u00e5tte ta i bruk for mange synth-etiske virkemidler.<\/p>\n
Her blir det selvf\u00f8lgelig b\u00e5de blodig urettferdig og galt \u00e5 referere til Immortal som en duo, best\u00e5ende av Abbath og \u00abspirituell leder\u00bb Demonaz. Horgh hadde ikke bare mange fingre med i trommespillet, han deler ogs\u00e5 \u00e6ren for komposisjonene sammen med Abbath.<\/p>\n
Beste sangtittel: \u00abBeyond the North Waves\u00bb<\/p>\n
\u00abAll Shall Fall\u00bb (2009) <\/p>\n
Det ble en liten kunstpause, som skulle vise seg \u00e5 vare i \u00e5revis. I 2006 kom et album under navnet I (ja, bokstaven \u00abi\u00bb i caps lock), hvor Demonaz hjalp Abbath med \u00e5 finne sin indre Lemmy\/Quorthon\/Joey DeMaio. Slapp av! Det h\u00f8res merkeligere ut enn hva det endte opp med \u00e5 bli.<\/p>\n
Syv \u00e5r etter \u00abSons \u2026\u00bb var det duket for Immortal-comeback, som etter hvert skulle vise seg \u00e5 bli comeback nummer \u00e9n. Denne gang var Aura Noirs Ole J\u00f8rgen Moe, alias Apollyon, hanket inn som bassist \u2013 noe som umulig kan ha v\u00e6rt et musikalsk drawback.<\/p>\n
Tittelsporet, som innleder skiva, er et av h\u00f8ydepunktene i Immortal-katalogen. Her kombineres de storsl\u00e5tte riffene med blastbeat-infernoet bandet gjorde til et kjennemerke tidlig i karrieren. For \u00f8vrig er dette Immortal-plata med h\u00f8yest power metal-faktor.<\/p>\n
I mange av l\u00e5tene ser man for seg Abbath ridende ut av t\u00e5ka p\u00e5 et avkom av Sleipner, som fr\u00e5der rundt munnen, og vrinsker med de skarpeste skarre-r-ene p\u00e5 denne siden av Davy Wathne.<\/p>\n
S\u00e5 er jo ikke dette reinspikka black metal, om man skal ta laboratoriebrillene p\u00e5. Immortal lyktes i \u00e5 gj\u00f8re sin svartmetall tilgjengelig for et st\u00f8rre publikum. Dette f\u00f8rte selvsagt til NM i neserynking fra en del True Norwegian-ambassad\u00f8rer. Disse museumsvokterne virket, ironisk nok, i sv\u00e6rt liten grad \u00e5 v\u00e6re folk som faktisk deltok under den opprinnelige black metal-eksplosjonen p\u00e5 tidlig 90-tall.<\/p>\n
Immortal lo uansett hele veien til banken, unnskyld\u2026 Blashyrkh.<\/p>\n
Beste sangtittel: \u00abNorden on Fire\u00bb<\/p>\n
\u00abNorthern Chaos Gods\u00bb (2018) <\/p>\n
Comeback nummer to, og den fysiske gjenoppstandelsen til Demonaz. Den kroniske senebetennelsen var helbredet, og bandets opprinnelige gitarist kunne igjen \u00abshredde\u00bb seg opp og ned halsen p\u00e5 seksstrengeren.<\/p>\n
Siden forrige skive var Abbath for f\u00f8rste gang p\u00e6lmet ut av Immortal-bildet. En rekke temmelig spesielle seanser i rettssystemet \u2013 noe band fra Bergen (hallaien, Gorgoroth og Hjerteslag) er sv\u00e6rt gode p\u00e5 \u2013 endte med at Demonaz og Horgh satt igjen med Immortal-rettighetene. Hurragutten Abbath endte opp med \u00e5 g\u00e5 solo under eget artistnavn.<\/p>\n
Etter \u00e5 ha giret litt ned med \u00abAll Shall Fall\u00bb var det \u00e5penbart mye som skulle ut av systemet, i en sabla hastighet, 9 \u00e5r senere. Tittelsporet er, bokstavelig talt, \u00aba blast from the past\u00bb som like gjerne kunne ha kommet ut i 1995.<\/p>\n
Personlig var jeg like skeptisk som en katt p\u00e5 badeland, til hvordan dette skulle funke uten Abbath. Spesielt p\u00e5 hvordan Demonaz ville levere som vokalist, siden Abbaths grimme fresing inn i mikrofonen var blant bandets sterkeste kjennetegn.<\/p>\n
Det viste seg at Demonaz skled rett inn i rollen, som Immortals kunstneriske taler\u00f8r. \u00abThe Horghmeister\u00bb klasket trommer med sedvanlig autoritet, og bidro ogs\u00e5 til at dette er et godt komponert og sammensatt album, selv om det er begrenset med klare klassiker-kandidater her.<\/p>\n
Beste sangtittel: \u00abCalled to Ice\u00bb<\/p>\n
\u00abWar Against All\u00bb (2023) <\/p>\n
Hvem er det som faktisk spiller p\u00e5 denne skiva? Dette fremsto, i forkant av plateslippet, som en industrihemmelighet p\u00e5 niv\u00e5 med hva slags heslig variant av protein som utgj\u00f8r det hvite stoffet i midten av fiskepinner.<\/p>\n
Demonaz hadde n\u00e5 sendt Horgh ut av portene til Blashyrkh. Han var n\u00e5 Immortal, i ensom majestet.<\/p>\n
Hjelpemannskapet skulle vise seg \u00e5 best\u00e5 av session-trommisen Kevin Kv\u00e5le og bassist\/gitarist Arve Isdal. Sistnevnte, som mange vil kjenne fra Enslaved, gj\u00f8r ogs\u00e5 en bunnsolid jobb som produsent gjennom disse 8 l\u00e5tene.<\/p>\n
P\u00e5 Immortals forel\u00f8pig siste album slipper Demonaz og co. unna med \u00e5 gj\u00f8re \u00abgamle sanger om igjen\u00bb. Grunnen er at bandet har en s\u00e5 sterk musikalsk identitet \u00e5 ta utgangspunkt i, at nytt materiale f\u00f8les som nye kapitler \u2013 ikke materiale tatt rett fra kopimaskinen.<\/p>\n
Samtidig er det litt komisk at en kanonl\u00e5t som \u00abNo Sun\u00bb ligner veldig mye p\u00e5 Mayhem-klassikeren \u00abDe Mysteriis Dom Sathanas\u00bb. En ikke spesielt subtil hyllest til den norske svartmetallens stamfisker? Meget mulig.<\/p>\n
Demonaz beviser nok en gang at han har fagbrev i riffing utf\u00f8rt som en sonisk haglskur, og p\u00e5 bandets ferskeste album er det mange pakker med spiker som skytes ut.<\/p>\n
Beste sangtittel: \u00abThunders of Darkness\u00bb<\/p>\n
\n Immortal, her fotografert etter gjenforeningen i 2009. Olve Eikemo, alias Abbath, til venstre. Harald N\u00e6vdal, alias Demonaz, til h\u00f8yre.
\n Foto:<\/strong> Gitte Johannessen \/ NTB<\/p>\nEpilog:<\/strong> Det er enkelt \u00e5 gj\u00f8re narr av Immortal \u2013 en posisjon bandet definitivt har satt seg selv i. At de har sj\u00f8lironi p\u00e5 greia si, samtidig som de tar selve musikken d\u00f8dsseri\u00f8st, har muligens ikke alle forst\u00e5tt.<\/p>\nBlack metal kan aldri bli pent, rent eller behagelig. Men denne musikken kan allikevel v\u00e6re god underholdning. Dette har Immortal \u2013 i motsetning til sv\u00e6rt mange andre band i sjangeren \u2013 alltid forst\u00e5tt.<\/p>\n
Ser man p\u00e5 populariteten, p\u00e5virkningskraften, og selve kvaliteten p\u00e5 musikken, er det f\u00e5 black metal-band \u2013 worldwide \u2013 som er verdige \u00e5 pusse skinnst\u00f8vlettene til Immortal. Det passer seg \u00e5 runde av med et sitat fra et annet nydelig musikalsk brorskap, mellom Mick Jagger og Keith Richards:<\/p>\n
\u00abI know, it\u2019s only rock\u2019n\u2019roll \u2013 but I like it\u00bb.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Mayhem, Darkthrone, Burzum, Emperor og s\u00e5 videre. N\u00e5r de beste, \u00abviktigste\u00bb og mest innovative navnene innen norsk black…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":63292,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[9212,71,2800,2192,4516,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-63291","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-black-metal","9":"tag-entertainment","10":"tag-feedback","11":"tag-helge-skog","12":"tag-metal-musikk","13":"tag-no","14":"tag-norge","15":"tag-norway","16":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/63291","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=63291"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/63291\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/63292"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=63291"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=63291"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=63291"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}