Bare f\u00e5 uker f\u00f8r skjebnedatoen 7. oktober 2023, satt en av Norges ledende Midt\u00f8sten-eksperter i en olivenlund inne i Gaza. <\/p>\n
Historikeren og forfatteren Marte Heian-Engdal skulle skrive en bok om mat. Et sted ute i grenseomr\u00e5det mot Israel skulle hun l\u00e6re om en tradisjonell palestinsk matrett.<\/p>\n
Men s\u00e5 ble alt snudd p\u00e5 hodet.<\/p>\n
7. oktober, 23: Hamas tar med israelske gisler til Gaza. Foto: AP<\/p>\n
Over markene der hun akkurat hadde lagd mat, stormet Hamas-ledede menn mot grensegjerdene til Israel, br\u00f8t seg gjennom og drepte 1200 og skadde tusenvis av mennesker. Israels svar p\u00e5 det angrept, er verden fortsatt vitne til. S\u00e5 langt er over 60.000 palestinere drept.<\/p>\n
Gjennom snart to \u00e5r med krig, har Heian-Engdal fors\u00f8kt \u00e5 holde kontakt med de som hjalp henne med matboken inne p\u00e5 Gazastripen. Noen har flyktet, noen er drept.<\/p>\n
En palestinsk far s\u00f8rger over sin drepte s\u00f8nn i byen Khan Younis, november 2024. Foto: HAITHAM IMAD \/ EPA<\/p>\n
I slutten av juli fikk hun enda en helsvart beskjed. Hva hadde skjedd med hennes bekjente, hobbykokken Abu Abed?<\/p>\n
P\u00e5 grunn av krigen fikk hun aldri fullf\u00f8rt matboken fra Gaza. Men til VG deler Heian-Engdal n\u00e5 notatene – og fortellingen om hva som fulgte.<\/p>\n
Her f\u00f8lger hennes tekst:<\/strong><\/p>\n Det er sen ettermiddag i september 2023, det er varmt, men ikke s\u00e5 intens som de heteste sommerm\u00e5nedene. <\/p>\n Vi har kj\u00f8rt s\u00f8rover fra Gaza by fra hotellet der jeg bor, mot Khan Younis. Derfra kj\u00f8rer vi \u00f8stover, s\u00e5 langt \u00f8st det er mulig \u00e5 komme. Vi er i grenseland.<\/p>\n Jeg er i Gaza for \u00e5 jobbe med en bok om palestinsk matkultur og mathistorie.<\/p>\n Vi stanser p\u00e5 et milit\u00e6rt sjekkpunkt, kontrolert av Hamas, hvor jeg f\u00e5r en streng instruks av deres v\u00e6pnede menn om at hvis jeg skal oppholde meg her i kveld, s\u00e5 kan jeg verken filme eller ta bilder av omr\u00e5det rundt oss: <\/p>\n Kun bilder av mat. Ikke la linsen sveipe ut over jordene mot grensegjerdet til Israel, ikke la den hvile p\u00e5 de tre vaktt\u00e5rnene – ett t\u00e5rn tilh\u00f8rer Hamas, det andre Palestinsk hellig krig. Ikke noen bilder av det tredje og st\u00f8rste vaktt\u00e5rnet i dette makttriangelet ruvet – Israels.<\/p>\n Langs jordene gikk et par sm\u00e5gutter opp og ned langs jordflekken med ugressmiddel p\u00e5 ryggen. P\u00e5 skyggesiden av et lite og ganske skranglete skur var det lagt ut plastmatter og noen puter i sanden. <\/p>\n Det var vakkert og fredelig. <\/p>\n \u00abDet kan virke fredelig\u00bb, sa vertskapet, men n\u00e5r det kommer en \u00abeskalering\u00bb blir dette automatisk og umiddelbart en krigssone. <\/strong><\/p>\n Men n\u00e5 var det ikke krig, det var matlagingskurs. 150 meter fra vaktt\u00e5rnet ute p\u00e5 jordet, ble et lite b\u00e5l fyrt opp.<\/p>\n Det neste p\u00e5 gj\u00f8relista var br\u00f8dbaking. <\/p>\n Kveldens kj\u00f8kkensjef, Abu Abed, r\u00f8rte sammen en deig av hvetemel, litt salt og vann i en stor aluminiumsbalje. Han hadde startet ut litt sjenert og forsiktig, men ble bokstavelig talt varm i tr\u00f8ya av eltingen. At den er godt knadd gj\u00f8r at den ikke sprekker n\u00e5r den steker, forklarer han, f\u00f8r han avsluttet med \u00e5 banke deigen flatt utover et sjal.<\/p>\n Med sitt stort sett tannl\u00f8st glis avsl\u00f8rte Abu Abed at br\u00f8ddeigen er en slags personlig triumf. Han roper ivrig til sin kompis ved b\u00e5let, Abu Hassan, han m\u00e5 klargj\u00f8re b\u00e5let til \u00e5 ta i mot en ny gjest!<\/p>\n Varsomt blir br\u00f8ddeigen i kledet b\u00e5ret bak skjulet og bort til restene av b\u00e5let gr\u00f8nnsakene var grillet p\u00e5.<\/p>\n \u00abDette er v\u00e5r arv!\u00bb, str\u00e5ler kokkelaget. \u00abDette er v\u00e5r arv!\u00bb <\/p>\n De har l\u00e6rt denne tradisjonsrike retten fra sine foreldre og besteforeldre. Skikkelig palestinsk bondekost. Slik gjorde besteforeldrene det i den gamle landsbyen sin, i Beersheba, like over grensen i det som n\u00e5 er Israel, f\u00f8r de m\u00e5tte flykte til Gazastripen i 1948.<\/p>\n Tilbake ved plastmattene ved skuret er resten av gr\u00f8nnsakene som skal i salaten klare. Tomatene og de hardt grillede gresskarene havner i baljen hvor Abu Abed akkurat bakte br\u00f8ddeigen. <\/p>\n Bismillah, sier Abu Abed og stikker kniven i det ene gresskaret. I Guds navn. <\/p>\n I baljen der br\u00f8ddeigen ble bakt for litt siden, kutter Abu Abed gr\u00f8nnsakene. Chili og hvitl\u00f8k – typisk for Gazas kj\u00f8kken – moser han i en terrakottamorter, en tradisjonell zibdiyah. <\/p>\n Alle hjem har en, jeg har sett de h\u00f8ye stablene til salg p\u00e5 markedet og lurt p\u00e5 om jeg f\u00e5r med meg en i bagasjen hjem, eller vil den knuse? Hvor mye chili t\u00e5ler jeg, lurer kj\u00f8kkensjefen?<\/p>\n Det har g\u00e5tt et kvarters tid siden br\u00f8ddeigen ble lagt i b\u00e5lasken og bak skuret legger Abu Hassan \u00f8ret ned mot askeovnen og banker lett p\u00e5 br\u00f8det. Han h\u00f8rer at det m\u00e5 stekes litt til.<\/p>\n Inne i skjulet f\u00e5r det nystekte br\u00f8det seg en omgang juling med kjeppen. Det l\u00f8sner alle harde og brente flekker med sot, som s\u00e5 plukkes av, og vi er klare for neste oppgave.<\/p>\n Ute p\u00e5 plastmattene g\u00e5r Abu Abed l\u00f8s p\u00e5 gr\u00f8nnsakene som om det var en v\u00e5t klut han skal vri vannet ut av. Han knar gr\u00f8nnsakene sammen og smiler til meg – n\u00e5 er det slutt p\u00e5 fri for gjesten, alle skal i arbeid!<\/p>\n Vi setter oss i en ring rundt det nybakte, dampende varme br\u00f8det, og river det i sm\u00e5biter. <\/p>\n Abu Abed tar de sm\u00e5 br\u00f8dbitene oppi gr\u00f8nnsakssalaten sin og fortsetter arbeidet med \u00e5 kna alt sammen til en stor gr\u00f8t av br\u00f8d og gr\u00f8nnsaker. <\/p>\n Han tilsetter gener\u00f8st med gr\u00f8nnfarget olivenolje – alle palestinske familiers store stolthet. <\/p>\n Jeg brenner meg umiddelbart p\u00e5 den nystekte br\u00f8dskorpen som fortsatt er glovarm, men sier ikke noe om det, siden vertskapet tross alt akkurat har l\u00f8ftet br\u00f8det ut og inn av gl\u00f8dene aske uten \u00e5 kny.<\/p>\n Bismillah, i Guds navn, hviskes det rundt baljen, f\u00f8r alle synker en h\u00e5nd ned i salaten. <\/p>\n Vi starter i hvert hj\u00f8rne og spiser oss nedover. Solen har g\u00e5tt helt ned, n\u00e5 er det stappm\u00f8rkt rundt oss, men det er en stjerneklar kveld som fortsatt dirrer av varme. <\/p>\n Kompisgjengen mener det g\u00f8yeste med \u00e5 spise i m\u00f8rket er at man kan da lure biter av chili over i naboens hj\u00f8rne av salaten, uten at han merker det. <\/p>\n Latteren runger over jordet i grenselandet.<\/p>\n Kanskje kom de stormende over akkurat disse jordene, Hamas-krigerne som angrep Israel 7. Oktober 2023, en m\u00e5ned etter at vi lo og lagde mat her ute.<\/p>\n I l\u00f8pet av den snart to \u00e5r lange krigen som har fulgt det terrorangrepet, m\u00e5tte Abu Abed og familien, i likhet med nesten hele Gazastripens befolkning, forlate hjemmet sitt. <\/p>\n I juli 2025 hadde de sammen med hundretusenvis av andre, s\u00f8kt tilflukt i et provisorisk telt i det Israel kaller den s\u00e5kalte \u00abtrygge sonen\u00bb, Mawasi, p\u00e5 stranda, vest for hjembyen sin Khan Younis.<\/p>\n Khan Younis som by er praktisk talt forsvunnet, oversiktsbildene viser at det kun er ruiner igjen. <\/p>\n Men en av disse ruinhaugene pleide \u00e5 v\u00e6re Abu Abeds hjem og det var dit han var p\u00e5 vei 20. juli 2025. <\/p>\n I flere m\u00e5neder hadde Israel nektet internasjonal n\u00f8dhjelp \u00e5 komme inn, og n\u00e5 var sulten overalt p\u00e5 Gazastripen. <\/p>\n Ogs\u00e5 barna til Abu Abed var n\u00e5 s\u00e5 sultne at familiefaren ikke s\u00e5 noen annen r\u00e5d enn \u00e5 ta fatt p\u00e5 den farlige g\u00e5turen tilbake til Khan Younis. <\/p>\n Kanskje kunne han grave fram noe mat i de sammenraste restene av det som pleide \u00e5 v\u00e6re kj\u00f8kkenet deres? <\/p>\n Han visste de hadde forlatt mel og noen hermetikkbokser der.<\/p>\n Kj\u00f8kkensjefen Abu Abed valgte \u00e5 g\u00e5 de 4\u20135 kilometrene fra familiens telt og til ruinene av hjemmet deres. Det var risiko i hvert steg, og han visste det.<\/p>\n Familiefaren kom aldri tilbake til de \u00e5tte barna sine. Han fikk aldri hentet mat til dem.<\/p>\n Jeg har blitt fortalt at han den 20. juli ble drept av en israelsk kampdrone, mens han lette etter mat i ruinene av sitt eget hjem.<\/p>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Khan Younis, januar 2025. Foto: Hatem Khaled \/ Reuters<\/p>\n