Dette er en kommentar.<\/p>\n
Staten l\u00e5ner milliarder fra finansbransjen for \u00e5 betale egne utl\u00e5n. Regningen sendes til folket \u2013 f\u00f8rst som renter p\u00e5 egne l\u00e5n, deretter som skattepenger for \u00e5 dekke statens renteutgifter, og til slutt som inflasjon. I mellomtiden vokser byr\u00e5kratiet, og finansn\u00e6ringen tjener p\u00e5 runddansen.<\/strong><\/p>\n N\u00e5 skyter renteutgiftene til v\u00e6rs: De har \u00f8kt med over 60 prosent p\u00e5 to \u00e5r. \u00d8kningen tilsvarer l\u00f8nnen til 13.000 l\u00e6rere \u2013 eller ett helt \u00e5rsbudsjett til NRK.<\/p>\n Fortsetter trenden, vil renteutgiftene ta igjen hele politibudsjettet allerede rundt \u00e5r 2030.<\/p>\n Renteutgiftene har eksplodert<\/strong><\/p>\n Fra 2025 til forslag for statsbudsjettet 2026 \u00f8ker statens renteutgifter med 3,7 milliarder kroner, til totalt 20,1 milliarder. Det er en vekst p\u00e5 22,3 prosent p\u00e5 bare ett \u00e5r.<\/p>\n Ogs\u00e5 i 2025 var det en kraftig \u00f8kning fra \u00e5ret f\u00f8r, p\u00e5 3,9 milliarder kroner, tilsvarende 31,9 prosent fra 2024.<\/p>\n Totalt har statens renteutgifter dermed \u00f8kt med 7,6 milliarder kroner p\u00e5 to \u00e5r \u2013 opp 60,8 prosent. Det tilsvarer 10,4 millioner kroner ekstra hver eneste dag i to \u00e5r i strekk.<\/p>\n Til sammenligning utgj\u00f8r hele tollinntektene til staten omtrent samme sum som hver av de \u00e5rlige renteutgiftene.<\/p>\n \u00d8kningen p\u00e5 disse to \u00e5rene alene tilsvarer samlet sett ett \u00e5rsbudsjett til NRK, eller l\u00f8nnen til rundt 13.000 l\u00e6rere i ett \u00e5r.<\/strong><\/p>\n Kostnaden p\u00e5 statsgjelden \u00f8ker langt hastigere enn inflasjon, og ikke minst andre viktige utgiftsposter. Renteutgiftene p\u00e5 20,1 millairder i \u00e5ret sammenlignes godt med Politi- og p\u00e5talemyndigheter, som settes til 31,9 milliarder i forslag til statsbudsjett for 2026.<\/p>\n Det vil si at rentene p\u00e5 statsgjelden n\u00e5 koster omtrent 7 og en halv m\u00e5ned med Politiet.<\/p>\n Fra 2024 til 2026 har dermed renteutgiftene vokst fra 46 % til hele 63 % av politibudsjettet \u2014 en \u00f8kning p\u00e5 17 prosentpoeng, eller nesten 40 % relativ vekst sammenlignet med politietaten.<\/p>\n Ser vi p\u00e5 utviklingen under disse \u00e5rene, vokser renteutgiftene nesten fire ganger raskere enn bevilgningene til politi- og p\u00e5talemyndighet. <\/p>\n Fortsetter trenden, vil renteutgiftene ta igjen hele politibudsjettet allerede rundt \u00e5r 2030.<\/strong><\/p>\n Et effektivitetstap som koster<\/strong><\/strong><\/strong><\/strong><\/p>\n \u00abUtgiftene til renter av statsgjelden varierer som f\u00f8lge av statens l\u00e5nestrategi og endringer i renteniv\u00e5et. Bevilgningene er et resultat av tekniske forutsetninger om l\u00e5neopptak og renteutviklingen mer enn prioriteringer i budsjettet\u00bb, heter det ordrett i statsbudsjettet \u2013 copy\/pasted i de siste to dokumentene.<\/p>\n Videre st\u00e5r det at:<\/p>\n \u00abStaten tar opp l\u00e5n blant annet for \u00e5 finansiere statsbankenes utl\u00e5n til sine kunder. Store poster er utl\u00e5n fra Husbanken og Statens l\u00e5nekasse. Netto finansieringsbehov i 2026 er ansl\u00e5tt til 34 milliarder kroner. I tillegg benyttes statlige l\u00e5neopptak til \u00e5 dekke avdrag p\u00e5 den gjelden som staten allerede har tatt opp.\u00bb<\/p>\n Staten l\u00e5ner penger for \u00e5 finansiere egne utl\u00e5n til befolkningen, som de s\u00e5 tjener renter p\u00e5 \u2013 for \u00e5 betale sine egne renter. Disse renteinntektene f\u00f8res et annet sted i budsjettet og overstiger faktisk ofte renteutgiftene p\u00e5 statsgjelden.<\/p>\n Staten l\u00e5ner penger i markedet ved \u00e5 utstede statsobligasjoner og statskasseveksler. Kj\u00f8perne er slik som norske og utenlandske banker, forsikringsselskaper, pensjonsfond, sentralbanker \u2013 og indirekte Oljefondet selv, gjennom markedsoperasjoner.<\/p>\n Disse investorene f\u00e5r renteinntekter fra staten.<\/p>\n Samtidig l\u00e5ner staten videre til befolkningen gjennom blant annet Husbanken, L\u00e5nekassen, Innovasjon Norge \u2013 alts\u00e5 penger til bolig, studier og n\u00e6ringsliv. Disse utl\u00e5nene finansieres i stor grad med midler fra statsgjelden, og folk og bedrifter betaler renter tilbake til staten.<\/p>\n I sum skjer dette: Staten betaler renter til finansmarkedet, og befolkningen betaler renter til staten.<\/strong><\/p>\n Forskjellen mellom de to niv\u00e5ene \u2013 det staten betaler ut i renter og det den f\u00e5r inn igjen \u2013 er et effektivitetstap. Her \u00abforsvinner\u00bb pengene. <\/p>\n Pengene g\u00e5r til \u00e5 finansiere administrasjonskostnader, rentemarginer og byr\u00e5krati. Staten og skattebetalerne f\u00e5r ikke gleden av pengene \u2013 snarere g\u00e5r midlene til \u00e5 finansiere en sementering av statsapparatet.<\/p>\n Og selvsagt skal finansn\u00e6ringen ha sin andel profitt.<\/p>\n Les ogs\u00e5: NAV koster 80 millioner i timen \u2013 men ingen teller lenger<\/a><\/strong><\/strong><\/p>\n Inflasjonsdrivende l\u00e5nepolitikk<\/strong><\/p>\n N\u00e5r staten l\u00e5ner i markedet, gj\u00f8r den i praksis akkurat det samme som private l\u00e5ntakere \u2013 den \u00f8ker ettersp\u00f8rselen etter kapital. Dette presser opp renteniv\u00e5et i obligasjonsmarkedet, som igjen forplanter seg til utl\u00e5nsrentene i \u00f8konomien.<\/p>\n Selv om staten \u201cikke mangler penger\u201d, tar den dermed plass i kredittmarkedet og konkurrerer med husholdninger og bedrifter om de samme midlene, noe som bidrar til h\u00f8yere renter og dermed h\u00f8yere priser i \u00f8konomien.<\/p>\n Og like viktig: Selv om staten ikke trykker penger selv, l\u00e5ner den penger som allerede finnes i det fraksjonelle banksystemet, der hver krone banken l\u00e5ner ut igjen kan multipliseres gjennom reservekrav og videreutl\u00e5n.<\/p>\n N\u00e5r staten da l\u00e5ner titalls milliarder \u00e5rlig fra banksektoren, injiseres kapital inn i \u00f8konomien uten tilsvarende produktiv vekst. Det er i praksis en inflatorisk impuls. Midlene stimulerer dessuten i h\u00f8y grad ikke reell verdiskaping med tydelig ettersp\u00f8rsel, og m\u00e5 ogs\u00e5 finansiere administrasjon og runddanskostnader.<\/p>\n Det er lett \u00e5 tro det at staten skal \u00abdrive bank\u00bb bare handler om trygghet og samfunnsnytte, men i praksis skaper det heller et dyrt og ineffektivt kredittsystem med flere kostbare ledd enn n\u00f8dvendig. Finanssektoren kunne utf\u00f8rt samme oppgave raskere, billigere og med reell risikoprising, i stedet for at kostnaden sosialiseres og risikoen politiseres.<\/p>\n