{"id":64041,"date":"2025-10-18T20:29:56","date_gmt":"2025-10-18T20:29:56","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/64041\/"},"modified":"2025-10-18T20:29:56","modified_gmt":"2025-10-18T20:29:56","slug":"far-slakt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/64041\/","title":{"rendered":"F\u00e5r slakt"},"content":{"rendered":"

PANEMUNE (Dagbladet): – Jeg hatet alltid Russland, helt fra jeg
\nvar barn, sier litauiske Titas (28) til Dagbladet.<\/p>\n

Vi m\u00f8ter ham foran barndomshjemmet hans i
\nlandsbyen Panemune, vest i Litauen. <\/p>\n

Panemune er et stille og fredelig sted. P\u00e5
\ngrensen til intetsigende. Ved innkj\u00f8ringen fra hovedveien finner man intet mer
\nenn en kro, et motell og en badstue. Derifra strekker landsbyen seg langs med
\nelven i to smale gater. De best\u00e5r av slitte murhus og velstelte hager. <\/p>\n

Men under den fredelige overflaten ulmer en
\nspenning. <\/p>\n

Landsbyen grenser nemlig til Kaliningrad \u2013
\nden tungt militariserte russiske eksklaven klemt mellom \u00d8stersj\u00f8en, Polen og
\nLitauen. <\/p>\n

Her er Russland og NATO kun adskilt av en sakteg\u00e5ende
\nelv, s\u00e5 smal at man kunne sv\u00f8mt over. <\/p>\n

Fra hagen til Titas ser vi rett bort p\u00e5 et
\nstort flagg, i russiske farger, som vaier i vinden. <\/p>\n

– Jeg ville ikke l\u00e6re spr\u00e5ket, jeg likte
\nikke folket, minnes han. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n INGEN RUSSERVENN: Titas har, s\u00e5 lenge han kan huske, hatt en torn i siden til russerne i nabolaget. Foto: Morten Risberg\n <\/p>\n

\u00a0Titas ble f\u00f8dt etter at Litauen fikk sin
\nuavhengighet i 1990, og har derfor selv ikke opplevd \u00e5 v\u00e6re okkupert av
\nSovjetunionen. Men han h\u00f8rte nok fra familie og venner til \u00e5 selv hate den
\ntidligere okkupantmakten.<\/p>\n

– Det er som et historisk minne. Hver dag
\nkunne jeg se flagget deres, og jeg visste at det var de som okkuperte oss. <\/p>\n

Stengte grensen<\/p>\n

Da Titas vokste opp var det likevel vanlig
\nat folk titt og ofte reiste frem og tilbake over Dronning Louise-broen, som
\nforbinder Panemune til byen Sovetsk p\u00e5 den russiske siden. <\/p>\n

– Da dro folk frem og tilbake for \u00e5
\nhandle, avhengig av hvor det var billige sigaretter, eller drivstoff. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ET SJELDENT SYN: Broen over Nemunas er stengt for trafikk, og det er langt mellom fotgjengerne ogs\u00e5. Foto: Morten Risberg\n <\/p>\n

N\u00e5 er broen stengt for biltrafikk, og
\nytterst sjeldent g\u00e5r noen over til fots. <\/p>\n

Biltrafikken ble stanset kort tid etter
\nRussland startet sin fullskalainvasjon av Ukraina, for \u00e5 stanse mulige
\nprovokasjoner fra Kaliningrad. H\u00f8sten 2024 satte Litauen ogs\u00e5 ut barrikader og s\u00e5kalte
\ndragetenner, for \u00e5 \u00f8ke sikkerheten ved overgangen. <\/p>\n

– Det er veldig vanskelig \u00e5 krysse n\u00e5. Den
\nandre siden finner p\u00e5 alle mulige grunner til at du ikke skal f\u00e5 visum. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SPERRER FOR STRIDSVOGNER: Dragetenner er satt ut ved den tidligere grenseovergangen fra Litauen til russiske Kaliningrad. Bygningene i bakgrunnen er p\u00e5 den russiske siden. Foto: Morten Risberg\n <\/p>\n

Overgangen brukes n\u00e5 kun av fotgjengere.
\nMens Dagbladet befinner seg i Panemune ser vi bare tre stykker som vandrer over
\nbroen.<\/p>\n

\u00a0\u00abBare barnslig\u00bb<\/p>\n

Titas har merket flere andre endringer p\u00e5
\nden russiske siden etter februar 2022. Den mest synlige er en sv\u00e6r Z-bokstav \u2013
\net symbol ofte brukt for \u00e5 st\u00f8tte den russiske invasjonen – p\u00e5 en husvegg \u2013
\ngodt synlig fra den litauiske siden. <\/p>\n

– Ser du p\u00e5 det som en provokasjon? <\/p>\n

– Selvf\u00f8lgelig, det finnes ingen andre
\ngrunner. <\/p>\n

Russerne har ogs\u00e5 installert lys rundt
\nsymbolet, slik at Z-bokstaven er synlig for litauerne p\u00e5 natten. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HAR DU Z: Russerne p\u00e5 den andre siden av grenseelva Nemunas for Panemune, provoserer litauerne med det velkjente Putin-symbolet Z. Foto: Morten Risberg\n <\/p>\n

Titas smiler og rister p\u00e5 hodet. <\/p>\n

– Det er egentlig mer komisk enn noe
\nannet. Det er bare barnslig. <\/p>\n

Mens vi prater kommer nabofamilien innom
\nhagen. Tauras, Karolina, med datteren Amelija. <\/p>\n

Tauras legger til at den russiske siden
\nregelmessig heiser et stort, r\u00f8dt sovjetisk flagg. <\/p>\n

De tre naboene ler seg imellom, og kaller
\noppf\u00f8rselen \u00abidiotisk\u00bb. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n IKKE IMPONERT: Tauras, Karolina og Amelija mener russerne p\u00e5 den andre siden av grensa oppf\u00f8rer seg «idiotisk». Foto: Morten Risberg\n <\/p>\n

En annen endring er filmene som blir vist
\np\u00e5 utend\u00f8rskinoen p\u00e5 den russiske siden. <\/p>\n

– Lerretet er plassert slik at vi ser
\nfilmene herifra. Etter 2022 har de bare f\u00e5tt lov til \u00e5 vise krigsfilmer. <\/p>\n

\u00d8kning av propaganda<\/p>\n

Titas har ogs\u00e5 merket en tydelig \u00f8kning i
\nrussisk propaganda. Han har blant annet sett videoer av russere som filmer
\nmengder av gatelys og liv i Sovetsk, f\u00f8r de snur kameraet og viser at det er
\nm\u00f8rkt i Panemune, mens de ler av at str\u00f8mmen i Europa er for dyr. <\/p>\n

– Men det er en diger by \u2013 vi er bare en
\nliten landsby. Det er ikke rart det er m\u00f8rkere her. <\/p>\n

Selv f\u00f8ler han seg motstandsdyktig mot
\nrussisk propaganda. Han leser vestlige og litauiske medier, og vet \u00e5 skille
\nfakta fra desinformasjon. <\/p>\n

Situasjonen er dog en annen for moren
\nhans, som opprinnelig er russisk-talende, forteller han. Moren og Titas bor
\negentlig sammen i barndomshjemmet, men hun er tilfeldigvis bortreist da
\nDagbladet er p\u00e5 bes\u00f8k. <\/p>\n

– Eldre er mye mer mottakelige for
\npropaganda. Og med AI-generert innhold er det mye verre. Informasjonskrig er
\nnoe helt annet n\u00e5 \u2013 det er digitalt og p\u00e5 s\u00e5 mange flater. <\/p>\n

Han opplever at moren hans har blitt mer
\nog mer pro-russisk. Hun st\u00f8tter blant annet krigf\u00f8ringen Russland gj\u00f8r mot
\nUkraina, if\u00f8lge ham. <\/p>\n

– Vi har kranglet mye om dette. Men jeg
\nhar l\u00e6rt meg \u00e5 la det ligge n\u00e5. Det er viktigere at vi har et godt forhold enn
\nat vi skal krangle om politikk.<\/p>\n

De er ogs\u00e5 uenige om sannsynligheten for
\nen krig \u2013 og trusselen Russland utgj\u00f8re for Litauen og NATO. <\/p>\n

– Hun mener alt prat om den russiske
\ntrusselen er fryktbasert propaganda. At dersom det blir krig, er det NATO sin
\nskyld.<\/p>\n

Titas har en annen oppfatning. Etter litt
\nbetenkningstid sier han:<\/p>\n

– Jeg f\u00f8ler vel at krigen kryper n\u00e6rmere
\nog n\u00e6rmere, at den er n\u00e6rmere enn noensinne. Vi bor jo p\u00e5 Suwalki-korridoren,
\nlegger han til. <\/p>\n

– Derfor er vi et f\u00f8rste m\u00e5l, eller en
\nhovedprioritet. <\/p>\n

F\u00f8rste m\u00e5l<\/p>\n

Titas og resten av innbyggerne i
\nPanemune befinner seg p\u00e5 en potensielt eksplosiv frontlinje. <\/p>\n

Suwalki-korridoren er en betegnelse p\u00e5 landomr\u00e5dene
\nmellom Kaliningrad i \u00f8st og Russisk-allierte Belarus i vest, som strekker seg
\ngjennom grenseomr\u00e5dene mellom Litauen og Polen. <\/p>\n

Avstanden er p\u00e5 knappe 100 kilometer. <\/p>\n

Flere analyser peker p\u00e5 Suwalki-korridoren
\nsom et f\u00f8rste m\u00e5l for russiske styrker dersom det skulle bli direkte krig
\nmellom NATO og Russland. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TRE LAND M\u00d8TES: Akkurat her m\u00f8tes grensene mellom Polen, Litauen og russiske Kaliningrad. Landomr\u00e5det ligger utsatt til ved en eventuell opptrapping av krigen i Ukraina. Foto: AP \/Michal Dyjuk\/NTB\n <\/p>\n

Dette ville avsk\u00e5ret de baltiske statene
\nfra resten av Europa og NATO, og Russland ville f\u00e5tt en direkte landbro til Kaliningrad og \u00d8stersj\u00f8en. <\/p>\n

I Litauens trusselvurdering fra 2023 ble
\nKaliningrad kalt \u00abden st\u00f8rste trusselen i Litauens nabolag\u00bb. Regionen er hjem
\ntil den russiske baltiske fl\u00e5ten \u2013 med over 50 overflatekrigsskip – og har
\nmilit\u00e6re flyplasser dimensjonert for bombe- og jagerfly. <\/p>\n

Den polske utenriksministeren uttalte i
\n2024 at Russland kan ha lagret opptil 100 atomstridshoder i Kaliningrad. Siden
\n2018 har eksklaven ogs\u00e5 hatt Iskander-missiler – et atomklart ballistisk
\nmissilsystem med rekkevidde p\u00e5 opptil 500 kilometer. Nylig skal det ha dukket
\nopp videoer av missilsystemet<\/a>
\nutplassert p\u00e5 en motorvei i Kaliningrad. <\/p>\n

Amerikanske Center for Naval Analyses
\nansl\u00e5r at Russland hadde utplassert 12\u00a0000 og 18\u00a0000 soldater i
\neksklaven i 2021, men at mange av disse kan ha blitt flyttet for \u00e5 krige i
\nUkraina. Det er usikkerhet knyttet til antall russiske soldater i regionen i
\n2025. <\/p>\n

En realitet<\/p>\n

For Titas og naboene er arsenalet p\u00e5 den
\nandre siden av elva et godt kjent faktum. <\/p>\n

– Det er en realitet vi er vant med \u00e5 leve
\nmed. Vi kan ofte h\u00f8re skyting fra milit\u00e6rbasene deres, og nylig h\u00f8rte jeg en
\ngigantisk eksplosjon som ristet bakken. Alle gikk ut p\u00e5 veien for \u00e5 se hva det
\nvar. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n LEVER SOM NORMALT: Naboen Egedijus og familien fors\u00f8ker \u00e5 ha et s\u00e5 normalt liv som mulig selv om verden rundt dem st\u00e5r i helspenn. Foto: Morten Risberg\n <\/p>\n

Innbyggerne har ogs\u00e5 merket det Titas
\nanser som et hybridangrep. <\/p>\n

– I flere m\u00e5neder mistet vi mobilsignalene
\ni landsbyen. Jeg jobber med \u00e5 installere vindm\u00f8ller 15 kilometer herifra, og
\nder hadde jeg alltid signaler. <\/p>\n

N\u00e5 er signalene tilbake, fordi Litauen
\nbygde ekstra basestasjoner i omr\u00e5det. Han er ikke i tvil om at det var
\ninnblanding fra russisk side. <\/p>\n

Lever livene sine<\/p>\n

Men selv med p\u00e5g\u00e5ende hybridangrep og
\nfrykten for en russisk invasjon, velger Titas og naboene \u00e5 forholde seg rolige.\n<\/p>\n

– Om det starter s\u00e5 starter det. Hva
\nendrer det om jeg lever litt mitt i frykt? Det er jo ingenting man kan gj\u00f8re. <\/p>\n

Det samme gjelder sm\u00e5barnsfamilien som bor
\nnedi gata, og den eldre naboen til Titas, som st\u00e5r ute og r\u00f8yker kj\u00f8tt og
\np\u00f8lser. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n R\u00d8YKERI: Titas nabo, Egidijus, forholder seg forel\u00f8pig rolig til trusselen fra sine russiske naboer, der han r\u00f8yker kj\u00f8tt og p\u00f8lser i hagen sin. Foto: Morten Risberg\n <\/p>\n

– Vi lever bare livene v\u00e5re, sier Taurus,
\nmed datteren p\u00e5 armen. <\/p>\n

– Vi er vant med situasjonen n\u00e5. <\/p>\n

– Vi kan ikke gj\u00f8re noe. Dette er utenfor
\nv\u00e5r kontroll, sier ogs\u00e5 Titas sin eldre nabo \u2013 Egidijus \u2013 som i dag st\u00e5r og
\nr\u00f8yker p\u00f8lser og kj\u00f8tt i en hjemmelagd r\u00f8ykovn. <\/p>\n

– Hvorfor bry seg om noe man ikke kan
\nendre? <\/p>\n

\u00a0Tross \u00f8nsket om \u00e5 forholde seg rolig, har
\nTitas en klar plan dersom Russland angriper.<\/p>\n

– Mens onkelen min levde var han en
\n\u00abprepper\u00bb. Han bygde en slags bunker i huset sitt som er noen kilometer vekk
\nherifra. Om krigen starter, reiser jeg dit. <\/p>\n

– Selv om vi er rolige, betyr det ikke at
\nvi ikke trenger \u00e5 v\u00e6re klare. <\/p>\n

En buffer for Norge<\/p>\n

Men man trenger ikke se fiendens flagg fra
\nhagen for \u00e5 f\u00f8le at man bor p\u00e5 en frontlinje. Ogs\u00e5 i hovedstaden Vilnius f\u00e5r vi
\nh\u00f8re dette. <\/p>\n

– Estland, Latvia, Litauen \u2013 alle vi er
\nfrontlinjestater. <\/p>\n

Det sier politikeren Giedrius Alasevi\u010dius
\nda vi m\u00f8ter ham ved gamlebyen i hovedstaden, som ligger knappe 30 kilometer fra
\ngrensen til Belarus. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ST\u00c5R I FRONT: Giedrius Alasevi\u010dius, vel \u00e5 merke sittende p\u00e5 bildet, er klokkeklar p\u00e5 at litauerne er Nordens buffer mot russisk aggresjon. Foto: Morten Risberg\n <\/p>\n

– Belarus er i bunn og grunn en region
\nunder Russland \u2013 de har ingen autonomi. Derfor er vi egentlig omringet av
\nRussland. <\/p>\n

Bak skulderen hans ser vi et gigantisk
\nbanner p\u00e5 et h\u00f8yhus, med teksten: \u00abPutin, the Hague is waiting\u00bb. \u2013 myntet p\u00e5 at
\nICC har satt ut en arrestordre p\u00e5 Vladimir Putin grunnet krigsforbrytelser. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n H\u00c5NER PUTIN: P\u00e5 en bygning i Vilnius er beskjeden til Russlands president, Vladimir Putin, bitende ironisk. Foto: Morten Risberg\n <\/p>\n

I likhet med Titas sier han at litauere er
\ngodt vant med en overhengende trussel. Ogs\u00e5 han nevner Suwalki-korridoren som
\net utsatt omr\u00e5de. <\/p>\n

– Det gj\u00f8r oss til et attraktivt m\u00e5l \u2013 det
\nf\u00f8rste m\u00e5let. <\/p>\n

– Men alle de baltiske landene er utsatt.
\nFolk ser p\u00e5 oss som en enhet. For hvis Russland invaderer Latvia, hvor lang tid
\ntar det f\u00f8r de n\u00e5r oss? Ikke lang tid. <\/p>\n

Han mener Litauen helt siden
\nuavhengigheten har visst at det er en reell trussel fra Russland, men at resten
\nav Europa har brukt tid p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 det. <\/p>\n

– De har aldri sluppet sine
\nimperialistiske idealer. <\/p>\n

Derfor har Alasevi\u010dius lenge v\u00e6rt en
\nforkjemper for \u00e5 ha en tett dialog med Norge og resten av Skandinavia. <\/p>\n

– Skandinavia har kanskje f\u00f8lt at Russland
\nikke er en direkte trussel. Men dersom de tar oss, er dere neste m\u00e5l. <\/p>\n

– F\u00f8r var Ukraina en buffer for oss. N\u00e5
\ner vi en buffer for dere.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"PANEMUNE (Dagbladet): – Jeg hatet alltid Russland, helt fra jeg var barn, sier litauiske Titas (28) til Dagbladet.…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":64042,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[59],"tags":[92,30,28,29,83,82],"class_list":{"0":"post-64041","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-sport","8":"tag-fotball","9":"tag-no","10":"tag-norge","11":"tag-norway","12":"tag-sport","13":"tag-sports"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/64041","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=64041"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/64041\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/64042"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=64041"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=64041"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=64041"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}