{"id":64271,"date":"2025-10-19T07:13:22","date_gmt":"2025-10-19T07:13:22","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/64271\/"},"modified":"2025-10-19T07:13:22","modified_gmt":"2025-10-19T07:13:22","slug":"i-drama-nesten-katastrofe","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/64271\/","title":{"rendered":"I drama: – Nesten katastrofe"},"content":{"rendered":"

Det ser ut som en hvilken som helst bakg\u00e5rd. En gr\u00f8nn flekk mellom nybygde leiligheter, barnevogner og sykler lent mot gjerdene. Men under bakken ligger et stykke norsk krigshistorie som nesten ingen visste fantes.<\/p>\n

Det hemmelige rommet, skjult bak en tung og anonym betongd\u00f8r, skulle sikre Norge dersom dommedag kom. <\/p>\n

N\u00e5 skal du bli med p\u00e5 et sjeldent bes\u00f8k ned i den skjulte krigsbunkersen.<\/p>\n

– N\u00e5r du kommer ned der, f\u00e5r du f\u00f8lelsen av at tida har st\u00e5tt stille. Du kjenner gufset fra den kalde krigen, sier Laila Andersen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n DEN GANG DA: Da dette bildet ble tatt i 1955, eide Telegrafverket hele kvartalet. Her var det blant annet mont\u00f8rbase, telefonsentral, verksted og egen bensinstasjon. N\u00f8dsentralen ble satt opp i et av tilfluktsrommene ved den \u00f8verste parkeringsplassen. Foto: Telemuseet\n <\/p>\n

Hun er avdelingsleder for kommunikasjon og marked ved Teknisk museum. N\u00e5 st\u00e5r hun foran en bratt betongtrapp som leder ned i halvm\u00f8rket.<\/p>\n

I h\u00e5nda har hun et svart-hvitt-bilde fra fra 1955, da Telegrafverket eide hele kvartalet. Den gang var dette et travelt teknisk knutepunkt – og \u00abingen\u00bb visste hva som skjulte seg under bakken.<\/p>\n

Vi g\u00e5r ned den bratte betongtrappa, ned mot m\u00f8rket. F\u00f8r vi g\u00e5r inn, skal du f\u00e5 en kort innf\u00f8ring i bakgrunnen for dette topphemmelige anlegget.<\/p>\n

Norge i beredskap<\/p>\n

Under den kalde krigens mest nervepirrende dager h\u00f8sten 1962<\/a>, fryktet verden det verste. Da amerikanske spionfly oppdaget sovjetiske atomraketter p\u00e5 Cuba, var dommedag bare et knappetrykk unna.<\/p>\n

I l\u00f8pet av 13 intense d\u00f8gn ble verdens skjebne avgjort.<\/p>\n

I Norge ble beredskapen skrudd til. Televerket – forl\u00f8peren til dagens Telenor – fikk ordre om \u00e5 sikre kommunikasjonen dersom hovedsentralen i Kongens gate 21 ble bombet. I l\u00f8pet av f\u00e5 uker ble det bygget 13 hemmelige n\u00f8dsentraler over hele Norge, fra Alta i nord til Kristiansand i s\u00f8r.<\/p>\n

\u00abDOMMEDAGSSENTRALENE\u00bb: Under en hel vanlig boligblokk i Oslo skjuler det seg en hemmelighet. Under bakken ligger nemlig et stykke norsk krigshistorie som heldigvis aldri ble tatt i bruk. Video: Roger Grosvold \/ Embla Hjort-Laren \/ Storyblocks<\/p>\n

– Norge var sv\u00e6rt attraktive for Sovjetunionen i forhold til kystlinja. Det er vel litt som i dag ogs\u00e5, at vi tenker p\u00e5 at vi er attraktive for Russland, sier Andersen.<\/p>\n

En av \u00abdommedagssentralene\u00bb ble lagt nettopp her under Torshov.<\/p>\n

Hit skulle 12 telefonistinner fraktes i all hast dersom krigen kom. De skulle holde kontakt mellom myndigheter, sykehus, politi og brannvesen mens verden utenfor sto i flammer.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Mener dette bildet er bevis<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Tilbake til fortida<\/p>\n

60 \u00e5r gamle lysstoffr\u00f8r fyller det m\u00f8rke rommet med kj\u00f8lig lys. Det lukter innestengt, st\u00f8v og gammel elektronikk.<\/p>\n

Like bak er det en smal yttergang med knagger og hyller til ytterkl\u00e6r og hatter.<\/p>\n

Den neste d\u00f8ra leder inn til et slags kontrollrom eller kommandosentral. Her st\u00e5r ting i stor grad uber\u00f8rt, slik det sto da rommet var sentralt i Norges hemmelige beredskap.<\/p>\n

Rommet preges av teknisk utstyr. En kabeltavle og et sentralbord med et gammeldags telefonr\u00f8r st\u00e5r sentralt, ved siden av en loggbok hvor det med sirlig l\u00f8kkeskrift er skrevet \u00ab\u00c5sen N\u00f8dsentral\u00bb. <\/p>\n

<\/p>\n

\n TIDSVITNE: Alt som befinner seg i rommene her under bakken p\u00e5 Torshov, vitner om en n\u00f8dsentral der tida har st\u00e5tt stille siden 1963. Foto: John Terje Pedersen\/Dagbladet\n <\/p>\n

Et massivt kontrollbord med knapper og spaker st\u00e5r sentralt i rommet. Alt er analogt, ingen skjermer eller datamaskiner bryter med 60-talls-uttrykket. <\/p>\n

– Det er ikke s\u00e5 mye dokumentasjon p\u00e5 hvordan alt fungerte p\u00e5 grunn av hemmeligholdelse. Men her satt man og styrte kommunikasjonen, forteller Laila Andersen.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

D\u00f8de barn l\u00e5 str\u00f8dd<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Sjokkoppdagelsen <\/p>\n

Alle som var med p\u00e5 \u00e5 bygge anlegget, eller skulle betjene det, m\u00e5tte sikkerhetsklareres f\u00f8r de slapp inn. Laila Andersen forteller at Telemuseet i 2010 gjorde et intervju med Leif T\u00f8nder Johansen som var prosjektleder for oppbyggingen av \u00c5sen n\u00f8dsentral.<\/p>\n

– Han fortalte at han visste ingenting om hva han var prosjektleder for, eller hva den skulle brukes til. S\u00e5 det var veldig hemmelig.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TIDSVITNE: Et instruksjonshefte viser hvordan hodetelefonene skulle h\u00e5ndteres. Foto: John Terje Pedersen\/Dagbladet\n <\/p>\n

De eneste som visste om n\u00f8dsentralen, var noen f\u00e5 politikere og utvalgte topper i Televerket, samt folk fra Etterretningstjenesten og Forsvaret.<\/p>\n

Helt til en vaktmester i 1995 \u00e5pnet den massive jernd\u00f8ra.<\/p>\n

– Dette ble registrert som tilfluktsrom, uten at folk fikk komme inn. Selv jobbet jeg i Rikstelefonens sentral p\u00e5 90-tallet, som l\u00e5 i blokka over oss. Vi tenkte at det var et tilfluktsrom, noe det jo ikke var, forteller Andersen.<\/p>\n

– Da vi jobbet med en verneplan for teletekniske kulturminner i 1995, kom vi i kontakt med vaktmesteren for hele omr\u00e5det her. Han hadde n\u00f8kkel, men han ante ikke hva som skjulte seg bak jernd\u00f8ra da han l\u00e5ste opp.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

De tjente p\u00e5 krigen<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Fortsatt tegn til liv <\/p>\n

Andersen snur seg mot noe som ligner et moderne sikringsskap, men som rommer et slags kontrollpanel med flere brytere og sm\u00e5 lamper.<\/p>\n

– Da jeg var her sist for noen \u00e5r siden, lyste noen av lampene her, sier hun i det hun \u00e5pner d\u00f8rene.<\/p>\n

– Se her! Det lyser enn\u00e5, utbryter hun overrasket.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n R\u00d8DT MYSTERIUM: Det lyser fortsatt i noen av lampene. Laila Andersen forteller at ingen vet sikkert hva de er koblet til. Foto: John Terje Pedersen\/Dagbladet\n <\/p>\n

Til tross for at n\u00f8dsentralen har st\u00e5tt ur\u00f8rt siden 60-tallet, lyser det fortsatt i noen av lampene, noe som indikerer en aktiv telefonlinje. Siden ingen er helt sikre p\u00e5 hva som er koblet til, har ingen skrudd det av.<\/p>\n

– Vet dere hvorfor lampene fortsatt lyser?<\/p>\n

– Nei, det er ingen som har gravd i det.<\/p>\n

Kvinnene som aldri kom<\/p>\n

Vi g\u00e5r videre inn i det innerste rommet der selve n\u00f8dsentralen befinner seg. Her var det gjort plass til at opptil 12 telefonistinner skulle sitte og koble over samtalene som kom inn.<\/p>\n

Langs begge veggene st\u00e5r rekker av gamle telefonvekslere i tre – sentralbord av den typen der linjene kobles manuelt ved \u00e5 plugge kabler inn i ulike kontakter p\u00e5 et panel.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TRANGT: N\u00f8dsentralene skulle sikre landets telefonlinjer i tilfelle krig eller fiendtlig sabotasje. Men selv om sentralen skulle v\u00e6re d\u00f8gnbemannet s\u00e5 ble det ikke brukt mye plass p\u00e5 komfort. Foto: John Terje Pedersen\/Dagbladet\n <\/p>\n

Opp\u00e5 bordflatene st\u00e5r kontorstoler med hjul, fortsatt innpakket i plast. Lufta i rommet kjennes tung og stillest\u00e5ende.<\/p>\n

– Jeg vil tro at telegrafistinnene visste at de var en del av en beredskapsplan. Men ikke hvor de skulle plasseres, for det var hemmelig, forteller Andersen.<\/p>\n

Grunnen til at n\u00f8dsentralen i Oslo ble plassert akkurat her hvor vi st\u00e5r n\u00e5, skjuler seg bak en m\u00f8rkegr\u00f8nn metalluke i enden av rommet.<\/p>\n

– Innenfor den luka ligger en stor kabelsjakt. Hovedfjernkabelen til hele Oslo gikk gjennom der, slik at man kunne koble seg rett p\u00e5 fjernkabelen som gikk ut av byen og inn til de andre n\u00f8dsentralene i tilfelle fiendtlig sabotasje.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Ny jakt p\u00e5 tapt nazi-skatt<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Redsel for atomkrig <\/p>\n

Heldigvis ble det aldri bruk for utstyret i \u00c5sen n\u00f8dsentral. I 1963 ble anlegget forlatt. Avspenningen etter Cubakrisa gjorde prosjektet overfl\u00f8dig. Arbeidet stoppet opp, d\u00f8rene ble l\u00e5st, og stedet ble st\u00e5ende ur\u00f8rt og glemt.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n IKKE ROM FOR SJENANSE: I et lite siderom er det satt opp to toalettavlukker. Det er ikke installert vannklosetter – her skulle det tres av p\u00e5 naturens vegne over en \u00abt\u00f8rrdass\u00bb, som fortsatt er innpakket i plast. Foto: John Terje Pedersen\/Dagbladet\n <\/p>\n

Bare noen f\u00e5 mont\u00f8rer kom hit i all stillhet for \u00e5 t\u00f8rke st\u00f8v og utf\u00f8re enkelt vedlikehold. Ellers l\u00e5 alt brakk fram til 1995. Et gulnet ark i en gammel ringperm vitner om at siste registrerte bes\u00f8k her nede fant sted i 1986.<\/p>\n

Laila Andersen husker godt da hun bes\u00f8kte \u00abdommedagssentralen\u00bb for f\u00f8rste gang et par uker etter at den ble \u00abgjenoppdaget\u00bb.<\/p>\n

– Jeg var ungdom p\u00e5 80-tallet og husker redselen for atomkrig. S\u00e5 da jeg kom ned her og fikk se den beredskapen som heldigvis aldri ble tatt i bruk, syntes jeg det var ubehagelig. Med den tida vi lever i i dag, er det nok mange som ville kjent p\u00e5 det samme.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n F\u00d8RSTEHJELP: Ved den ene veggen st\u00e5r det et lite medisinskap som blant annet rommer Aspirin, plaster, bandasjer og jodbensin. Foto: John Terje Pedersen\/Dagbladet\n <\/p>\n

– I ei tid med \u00f8kende internasjonal spenning – synes du dette gamle beredskapsanlegget har f\u00e5tt ny aktualitet?<\/p>\n

– Ja, det synes jeg. Jeg tenker det er viktig med bevisstgj\u00f8ring, uten \u00e5 skremme for mye. Det er viktig at man ser tilbake – man kan sette perspektivet p\u00e5 n\u00e5tida ved \u00e5 ta et blikk tilbake.<\/p>\n

Hvis det verste skulle skje<\/p>\n

Dersom mobilnettet skulle bli sl\u00e5tt ut, er det viktigste r\u00e5det til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) \u00e5 v\u00e6re forberedt.\u00a0<\/p>\n

– S\u00f8rg for \u00e5 ha alternative m\u00e5ter \u00e5 motta informasjon og kontakte andre p\u00e5, som en batteridrevet DAB-radio, ladede powerbanker og mulighet for \u00e5 ringe over Wi-Fi. Vi anbefaler ogs\u00e5 \u00e5 avtale faste m\u00f8teplasser med familie og naboer i tilfelle b\u00e5de str\u00f8m og mobildekning forsvinner, sier sikkerhetsdirekt\u00f8r i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Svein Scheie.<\/p>\n

Nkom vil samarbeide tett med operat\u00f8rene for \u00e5 gjenopprette mobilnettet s\u00e5 raskt som mulig, og bruke radio, medier og offentlige kanaler til \u00e5 informere befolkningen underveis, fortsetter han.<\/p>\n

Dersom du ikke kommer i kontakt med 110, 112 eller 113, er det greit \u00e5 vite p\u00e5 forh\u00e5nd hvor din kommune har n\u00f8ddekning.\u00a0<\/p>\n

– G\u00e5r du inn p\u00e5 Nkom sine nettsider<\/a> finner du en oversikt over hvor i landet det er etablert forsterket elektronisk kommunikasjon. Ved str\u00f8mbrudd vil mobilkommunikasjon v\u00e6re mulig med n\u00f8dstr\u00f8m i opptil 72 timer, dersom du er koblet p\u00e5 en mobilmast som er med i program for forsterket ekom, sier Scheie.\u00a0<\/p>\n

Ved bortfall av elektronisk kommunikasjon har mange kommuner forh\u00e5ndsdefinerte oppm\u00f8teplasser.<\/p>\n

I brosjyren \u00abSlik bidrar du til Norges beredskap\u00bb som er utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) st\u00e5r det f\u00f8lgende r\u00e5d:\u00a0<\/p>\n

\u00abSjekk med din kommune om de har m\u00f8teplasser eller andre ordninger hvor du kan f\u00e5 informasjon dersom str\u00f8mnettet og telenettet er nede.\u00bb <\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

\u00d8nsker fredning <\/p>\n

I dag er n\u00f8dsentralen p\u00e5 \u00c5sen innlemmet i Telenors verneplan, men ikke fredet. Det betyr at det i praksis st\u00e5r uten beskyttelse.<\/p>\n

– Dette er et veldig s\u00e5rbart rom med tanke p\u00e5 at det er privateid omr\u00e5de rundt. Jeg h\u00e5per inderlig at n\u00f8dsentralen blir fredet, sier Andersen.<\/p>\n

Av de 13 n\u00f8dsdentralene som ble bygget, er det til dags dato kun denne som er blitt funnet inntakt. Restene av en annen ligger p\u00e5 et lager ved Kristiansand, mens en mobil senral st\u00e5r i en container i Alta.<\/p>\n

De \u00f8vrige n\u00f8dsentralene er enten skjult, eller har blitt revet etter hvert som Telenor har solgt unna sine eiendommer.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ALDRI BRUKT: Kontorstoler med hjul st\u00e5r plassert opp\u00e5 bordene. Plasttrekket rundt setene er ikke tatt av. Foto: John Terje Pedersen\/Dagbladet\n <\/p>\n

– Det er mye vi ikke vet om denne n\u00f8dsentralen. Det er jo utrolig spesielt \u00e5 se disse rommene som er s\u00e5pass bortgjemt i en bakg\u00e5rd i en byg\u00e5rd i Oslo. Det er et vitnesbyrd fra den kalde krigen som ikke finnes andre steder i Norge.<\/p>\n

Hun ser seg rundt i rommet. Lampene gl\u00f8der fortsatt svakt. St\u00f8vet ligger som et tynt sl\u00f8r over bordene.<\/p>\n

– Det som gj\u00f8r mest inntrykk, er at plasten fortsatt sitter p\u00e5 stolene. Du ser at det aldri har v\u00e6rt i bruk. Og heldigvis for det. Hadde det v\u00e6rt i bruk, vet vi at det sannsynligvis hadde v\u00e6rt atomkrig mellom Sovjet og USA.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det ser ut som en hvilken som helst bakg\u00e5rd. En gr\u00f8nn flekk mellom nybygde leiligheter, barnevogner og sykler…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":64272,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[249,20,21,24,25,15,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,83,26,27],"class_list":{"0":"post-64271","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-alpint","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-hovedoppslag","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-main-news","18":"tag-mainnews","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-nyheter","24":"tag-overskrifter","25":"tag-sport","26":"tag-top-stories","27":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/64271","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=64271"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/64271\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/64272"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=64271"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=64271"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=64271"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}