{"id":64562,"date":"2025-10-19T15:08:46","date_gmt":"2025-10-19T15:08:46","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/64562\/"},"modified":"2025-10-19T15:08:46","modified_gmt":"2025-10-19T15:08:46","slug":"sann-skal-det-gjores-gamer-no","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/64562\/","title":{"rendered":"S\u00e5nn skal det gj\u00f8res – Gamer.no"},"content":{"rendered":"

Battlefield 6 er ute, og dommen er felt.<\/a> Selv om spillet leverte sterkt p\u00e5 flerspillerfronten, hadde enspillerkampanjen mye \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. I kommentarfeltet ble den en liten diskusjon om hvor mye den delen egentlig har \u00e5 si for spillet, som fikk meg til \u00e5 tenke p\u00e5 noen av de sterkere kampanjene denne sjangeren har levert opp i gjennom.<\/p>\n

I Battlefield er det kanskje ikke s\u00e5 mange som forventer at enspillderdelen er noe \u00e5 hoppe i taket for, men jeg syns jeg det er litt trist at det har blitt s\u00e5nn. I kj\u00f8levannet av den opplevelsen har vi satt sammen et knippe minneverdige skytespill, med morsomme oppdrag og spennende historier, litt gammelt og litt nytt.<\/p>\n

Titanfall 2<\/p>\n

Etter det f\u00f8rste Titanfall-spillet, som for\u00f8vrig ikke hadde noen ordentlig enspillerdel, var det ingen som forventet hvor fantastisk gjennomf\u00f8rt oppf\u00f8lgeren skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re. <\/p>\n

Titanfall 2<\/a> tar deg p\u00e5 en actiondrevet og overraskende f\u00f8lelsesladet reise sammen med titanhjelperen din, BT-7274. Du veksler mellom \u00e5 styre BT og titanpiloten uten den mekaniske drakten, som f\u00f8rer til en god blanding av action i stor og liten skala.<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Titanfall 2.<\/p>\n

EA\n <\/p>\n

Det er noe med m\u00e5ten kampanjen legger frem niv\u00e5designet og id\u00e9ene sine som alltid f\u00e5r meg til \u00e5 tenke p\u00e5 Valves spill, som for s\u00e5 vidt er et stort kompliment i seg selv. I tillegg fikk spillet til noe helt spesielt med hvor bra bevegelsen og parkour-systemet fungerer til \u00e5 farte rundt p\u00e5 slagmarken. <\/p>\n

Jeg var skytespillfan p\u00e5 den tiden ogs\u00e5, og husker veldig godt hvordan Titanfall 2 ble et friskt pust blant de store skytespillene i 2016. Det overgikk b\u00e5de Battlefield og Call of Duty med god margin i det \u00e5ret \u2013 men dessverre lot ikke kvaliteten seg oversette til bedre salgstall, s\u00e5 det var siste gangen vi fikk noe ordentlig historieinnhold i Titanfall-universet.<\/p>\n

Spillet er regelmessig p\u00e5 salg, s\u00e5 jeg anbefaler \u00e5 gi det et fors\u00f8k om muligheten melder seg.<\/p>\n

Halo 2<\/p>\n

Det var ikke lett for meg \u00e5 velge ut \u00e9n favoritt fra Halo-serien til lista, og akkurat hva som er favoritten kan variere litt avhengig av hvilken dag man sp\u00f8r meg. I enspillerkontekst vil jeg nok likevel si det var noe ekstra spesielt med m\u00e5ten Halo 2<\/a> bl\u00e5ste opp historien, og viste oss nye sider av det stilige science fiction-universet til Bungie. <\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Halo 2.<\/p>\n

J\u00f8rgen Bordal Andersen\/Gamer.no\n <\/p>\n

Den galakseomspennende konflikten trappet seg skikkelig opp, og i de f\u00f8rste timene av spillet gikk til og med turen innom jorden. Sandkassen fikk en br\u00e5te nye innslag, med nye v\u00e5pen, kj\u00f8ret\u00f8y og muligheten til \u00e5 bruke 2 v\u00e5pen p\u00e5 en gang. <\/p>\n

Mange husker kanskje dette spillet best for m\u00e5ten det innoverte flerspillerkamper p\u00e5 konsoll, men for meg var det alltid enspillerdelen som var selve trekkplasteret. <\/p>\n

Kampanjen var litt mer ambisi\u00f8s enn hva som var mulig \u00e5 f\u00e5 til med det lille utviklingsvinduet, men Halo 2 er fortsatt en fryd \u00e5 spille gjennom.<\/p>\n

Call of Duty: Modern Warfare 2 (2009)<\/p>\n

Jeg kommer aldri til \u00e5 glemme den natten jeg satt oppe med \u00e5rets mest etterlengtede spill i 2009, selveste Modern Warfare 2<\/a>. Jeg spilte gjennom hele historien i en smell den natten, til tross for at det var midt i skoleuka.<\/p>\n

Historien i Modern Warfare 2 plukket opp der forgjengeren, Call of Duty 4: Modern Warfare, hadde sluppet et par \u00e5r tidligere, og leverte en enda sterkere historiemodus. Den hadde h\u00f8yt tempo, minneverdige sekvenser, og et skikkelig Hollywood-inspirert lydspor med musikk fra selveste Hans Zimmer<\/strong>.<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Metal: Hellsinger.<\/p>\n

The Outsiders\n <\/p>\n

Ved f\u00f8rste \u00f8yekast kan det kanskje se litt ut som en kopi av Doom, men i praksis er det noe helt annet som foreg\u00e5r. Metal Hellsinger er nemlig en blanding av rytmespill og skytespill, hvor du m\u00e5 skyte fiendene i takt med musikken for \u00e5 gj\u00f8re det bra. Det f\u00f8les utrolig tilfredsstillende \u00e5 klare \u00e5 lande lange angrepskombinasjoner mens gitarsoloene freser forbi i bakgrunnen. <\/p>\n

Det er et spill som st\u00e5r utrolig st\u00f8dig med id\u00e9ene og rytmespillmekanismene sine, og det kl\u00f8r de samme delene av hjernene min som Guitar Hero eller Crypt of the Necrodancer gjorde \u2013 bare med skikkelig kul skyting i tillegg. <\/p>\n

Spillet har f\u00e5tt en god del nedlastbart innhold siden det kom ut, og det er definitivt verdt \u00e5 plukke opp for dem som liker rytmespill, skyting og tungmetall. <\/p>\n

Doom: The Dark Ages<\/p>\n

Det nyeste innslaget p\u00e5 lista er et Doom-kapitel som har bare v\u00e6rt her noen f\u00e5 m\u00e5neder, men som jeg allerede har rukket \u00e5 bli veldig glad i. Doom: The Dark Ages<\/a> videref\u00f8rer den raske, tilfredsstillende skytespillopplevelsen vi forventer fra id Software, men tar et lite steg tilbake fra ultraraske Doom Eternal, som til tider ble litt for hektisk for min smak.<\/p>\n

For min del var dette temposkiftet helt perfekt, og kampanjen i The Dark Ages ble en umiddelbar klassiker. Det traff en bedre balanse i hvordan det lemper stadig kraftigere v\u00e5pen i sekken din, uten \u00e5 miste seg selv i resursstyringen fra det forrige spillet, samtidig som det leverte den samme kvalitetsf\u00f8lelsen n\u00e5r det kommer til skyting og bevegelighet. <\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Doom: The Dark Ages<\/p>\n

Bethesda Softworks\n <\/p>\n

Historien var en av de svakere jeg har opplevd i \u00e5r, men det plagde meg faktisk ikke et eneste sekund da jeg spilte gjennom.<\/p>\n

Jeg var for opptatt med \u00e5 glise av de kule v\u00e5pnene, de ekstremt overdrevne tingene som skjer i mellomsekvensene, og ikke minst det hardsl\u00e5ende lydsporet til Finishing Move (som riktignok leverte litt svakere enn mesteverkene Mick Gordon<\/strong> serverte i de to forrige spillene, men det g\u00e5r greit).<\/p>\n

Doom: The Dark Ages er det skytespillet jeg har kost meg mest med p\u00e5 mange \u00e5r.<\/p>\n

Half-Life: Alyx<\/p>\n

Jeg har allerede snakket i de lange og brede om hvor sterkt jeg setter Valves store klassiker, Half-Life 2<\/a>, s\u00e5 til denne lista vil jeg heller gi litt ekstra kj\u00e6rlighet til det nyeste spillet i serien. <\/p>\n

Alyx<\/a>tok oss tilbake til Half-Life-universet p\u00e5 en m\u00e5te jeg aldri trodde vi skulle f\u00e5 oppleve igjen, og det var utrolig kult \u00e5 se hvordan det universet kunne se ut i moderne form. Alyx er nemlig et spill som kun kan spilles med VR-briller.<\/p>\n

I alt snakket om hvor bra dette funker som et VR-spill, syns jeg det ble litt underkommunisert hvor bra dette ogs\u00e5 leverte som et Half-Life-spill. Valve brukte virtuell virkelighet for alt det var verdt, og satt sammen det eneste VR-spillet som f\u00f8les som en komplett, ambisi\u00f8s spillopplevelse.<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Half-Life: Alyx.<\/p>\n

Valve\n <\/p>\n

Det gj\u00f8r meg litt gal at dette ikke ble det startskuddet for VR-spilling som mange hadde h\u00e5pet p\u00e5. Det har jo faktisk ikke skjedd noe s\u00e6rlig nevneverdig i VR-verdenen som er i n\u00e6rheten av samme omfanget som Alyx, og n\u00e5 er det spillet over 5 \u00e5r gammelt.<\/p>\n

Jeg vil likevel alltid v\u00e6re takknemlig for at vi fikk et gjensyn med Valves fascinerende univers, og krysser fingrene for at det ikke var siste gang.<\/p>\n

Battlefield: Bad Company-serien<\/p>\n

Utgangspunktet for \u00e5 lage denne lista var at jeg ikke var helt forn\u00f8yd med Battlefield 6 sin tamme kampanjemodus. Selv om jeg b\u00e5de skj\u00f8nner og er enig i at flerspillerdelen alltid veier tyngre for den serien, s\u00e5 syns jeg det er verdt \u00e5 p\u00e5peke hvordan serien har levert tidligere.<\/p>\n

Bad Company-spillene skilte seg ut med en humoristisk tone, og mindre selvh\u00f8ytidelig historie. I motsetning til de senere spillene i serien hadde det faktisk b\u00e5de et tydelig s\u00e6rpreg og minneverdige rollefigurer. <\/p>\n

<\/p>\n