Det er han som har utformet s\u00f8vntesten som i disse dager legges ut p\u00e5 Sovnos nettside. <\/p>\n
Du kan ogs\u00e5 finne testen her.<\/strong><\/a><\/p>\n Professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen og leder av Nasjonalt senter for s\u00f8vnmedisin<\/a><\/p>\n \u2013 Mange s\u00f8vnpasienter f\u00e5r utskrevet sovemedisin, men det er sjeldent riktig l\u00f8sning for dem, sier Bjorvatn til VG.<\/p>\n \u2013 Kortsiktig l\u00f8sning<\/p>\n Det er Torgeir Hoff Skav\u00f8y, leder av Norsk forening for allmennmedisin, enig i.<\/p>\n \u2013 Sovemedisin brukes ofte som en enkel l\u00f8sning p\u00e5 kort sikt, men de mest virksomme tiltakene er som regel medikamentfrie og krever mer innsats over tid, b\u00e5de av pasient og lege, skriver han i en e-post til VG. <\/p>\n Tiltakene kan v\u00e6re krevende og mange pasienter klarer ikke \u00e5 st\u00e5 i den gjennomf\u00f8ringen, p\u00e5peker han. <\/p>\n Leder Norsk forening for allmennmedisin<\/p>\n \u2013 En god s\u00f8vntest kan kanskje bidra til at flere f\u00e5r innsikt i og motivasjon til \u00e5 jobbe med de underliggende \u00e5rsakene sammen med fastlegen.<\/p>\n \u2013 Kan fastleger for lite om behandling av s\u00f8vnproblemer?<\/p>\n \u2013 Mange fastleger har f\u00e5tt undervisning i s\u00f8vnmedisin, blant annet av Bjorvatn, som har utarbeidet denne testen. Det er likevel alltid rom for faglig p\u00e5fyll \u2013 s\u00f8vnvansker er komplekse og krever oppdatert kunnskap, skriver han.<\/p>\n Mange diagnoser<\/p>\n Testen best\u00e5r av litt over 70 sp\u00f8rsm\u00e5l, og det tar 10 til 15 minutter \u00e5 komme gjennom alle.<\/p>\n Tilbakemelding om mulige diagnoser og r\u00e5d om behandling kommer med \u00e9n gang du har svart p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5lene og trykket \u00absend\u00bb. <\/p>\n For mange som lider av s\u00f8vnproblemer, er det ikke snakk om bare \u00e9n diagnose, men flere. <\/p>\n \u2013 Vi opererer med seks ulike s\u00f8vndiagnoser, og mange pasienter har flere av disse samtidig. Noen har angst eller depresjon i tillegg. Men sovemedisin er ikke anbefalt som f\u00f8rstevalg ved noen av diagnosene, hverken i Norge eller internasjonalt, sier Bjorvatn.<\/p>\n Dette er s\u00f8vndiagnosene<\/p>\n Nasjonalt senter for s\u00f8vnmedisin opererer med seks s\u00f8vndiagnoser:<\/p>\n Vis merDetaljert kartlegging<\/p>\n Unders\u00f8kelsen vil ha svar p\u00e5 alt fra hvor lang tid det tar f\u00f8r du sovner, til tretthet p\u00e5 dagtid, innsovning p\u00e5 bussen, snorking og pustepauser under s\u00f8vnen.<\/p>\n Den sp\u00f8r om du g\u00e5r i s\u00f8vne, har mareritt, matlyst, sinnsstemning, konsentrasjonsevne, rastl\u00f8shet, nerv\u00f8sitet og bekymringer. <\/p>\n Koffeinvaner, alkoholvaner, r\u00f8ykevaner og snusvaner er ogs\u00e5 et tema.<\/p>\n \u2013 Unders\u00f8kelsen starter med \u00e5 sp\u00f8rre etter kj\u00f8nn, alder, bosted, sivilstatus, utdanningsniv\u00e5 og arbeidssituasjon. Er det relevant informasjon for \u00e5 stille en s\u00f8vndiagnose?<\/p>\n \u2013 Akkurat de opplysningene har ikke noe med diagnosesettingen \u00e5 gj\u00f8re. Men vi har tidligere sett at det er forskjeller i s\u00f8vnproblemer avhengig av fylke, sivilstatus og utdanningsniv\u00e5. Derfor sp\u00f8r vi om det.<\/p>\n \u2013 Er dette egentlig forskning forkledd som hjelp til selvhjelp? <\/p>\n \u2013 Nei, hovedpoenget er \u00e5 tilby pasienter noe de kan ha nytte av. Tanken er at de kan ta testen og fortelle fastlegen hvilken diagnose som er sannsynlig. S\u00e5 kan fastlegen gj\u00f8re sin vurdering og starte behandling, eller om n\u00f8dvendig henvise videre, sier Bjorvatn.<\/p>\n \u2013 Kan trenge p\u00e5fyll<\/p>\n Torgeir Hoff Skav\u00f8y i Norsk forening for allmennmedisin mener at testen absolutt kan v\u00e6re nyttig dersom den er faglig god og validert.<\/p>\n \u2013 Den kan hjelpe pasienter \u00e5 forst\u00e5 egen s\u00f8vn bedre, og gi fastlegen et godt utgangspunkt for videre samtale og vurdering. Men s\u00f8vnvansker er ofte sammensatte, og en test p\u00e5 nett kan aldri erstatte en grundig medisinsk vurdering, p\u00e5peker han.<\/p>\n \u2013 Ikke sporbare svar<\/p>\n Bj\u00f8rn Bjorvatn innr\u00f8mmer at testen ogs\u00e5 vil kunne samle inn nyttig informasjon.<\/p>\n \u2013 Vi vil ha mulighet til \u00e5 se p\u00e5 dataene n\u00e5r vi har over 1000 svar. Dette er etisk vurdert, og vi vil legge ut en tekst om det p\u00e5 hjemmesiden, sier s\u00f8vnprofessoren. <\/p>\n Han understreker at det da bare vil v\u00e6re mulig \u00e5 innhente data p\u00e5 gruppeniv\u00e5, og ikke p\u00e5 enkeltpersoner.<\/p>\n \u2013 Hvordan kan jeg vite at opplysningene jeg gir i testen ikke blir misbrukt?<\/p>\n \u2013 Universitetet i Bergen benytter sp\u00f8rreverkt\u00f8yet \u00abSurveyXact by Ramb\u00f8ll<\/a>\u00bb som programvare for denne unders\u00f8kelsen. Her blir personvernet ivaretatt p\u00e5 en sikker m\u00e5te. Det er ikke mulig \u00e5 spore data tilbake til enkeltpersoner, forsikrer Bjorvatn.<\/p>\n \u2013 Hvem betaler for denne unders\u00f8kelsen?<\/p>\n \u2013 Jeg har laget testen innenfor vanlig arbeidstid, og universitetets egne folk har utf\u00f8rt den tekniske delen. Det er ingen kommersielle krefter bak dette, sier Bj\u00f8rn Bjorvatn, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen og leder av Nasjonalt senter for s\u00f8vnmedisin.<\/p>\nBj\u00f8rn Bjorvatn<\/strong><\/p>\n
Torgeir Hoff Skav\u00f8y<\/strong><\/p>\n
\n
Behandling: <\/strong>I f\u00f8rste rekke kognitiv atferdsterapi<\/li>\n
Behandling:<\/strong> Pustemaske (CPAP), apn\u00e9skinne eller operasjon. Kontakt fastlegen for henvisning til utredning og behandling.<\/li>\n
eller maur-f\u00f8lelse. Symptomene kan variere fra lette til alvorlige.
Behandling:<\/strong> Ved lette plager kan ikke-medikamentelle r\u00e5d v\u00e6re nok, men ved alvorlige plager benyttes ofte medikamenter forskrevet av lege. <\/li>\n
Behandling:<\/strong> Ved alvorlige d\u00f8gnrytmelidelser er alternativene lys, ofte ved bruk av spesialkonstruerte lyslamper, og hurtigvirkende melatonin. Depot-melatonin er frar\u00e5det. <\/li>\n
Behandling:<\/strong> Alvorlighetsgraden varierer veldig, og ofte er det ikke n\u00f8dvendig med medikamentell behandling. Ikke-medikamentelle r\u00e5d kan v\u00e6re nyttige. Hvis plagene er alvorlige, eller det er tegn til kriminell eller skadelig adferd, b\u00f8r medikamenter vurderes.<\/li>\n
Behandling:<\/strong> De fleste trenger medikamentell behandling. Det er vanlig \u00e5 benytte sentralstimulerende medikamenter (for eksempel modiodal, ritalin, xyrem) mot den ekstreme s\u00f8vnigheten p\u00e5 dagtid, og medikamenter som hemmer REM s\u00f8vn mot de andre symptomene ved narkolepsi. Slik behandling er en spesialistoppgave. Det betyr at behandling av narkolepsi skjer p\u00e5 sykehus, eventuelt hos enkelte avtalespesialister.<\/li>\n
dag anbefales det ofte \u00e5 behandle b\u00e5de s\u00f8vnsykdommen og angst samtidig. Ta dette opp med fastlegen din. <\/li>\n
depresjon samtidig. Ta dette opp med fastlegen din. <\/li>\n<\/ul>\nFoto: Gorm Kallestad \/ NTB\u2013 Forkledd forskning?<\/p>\n