{"id":65180,"date":"2025-10-20T10:29:10","date_gmt":"2025-10-20T10:29:10","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/65180\/"},"modified":"2025-10-20T10:29:10","modified_gmt":"2025-10-20T10:29:10","slug":"ingen-som-motte-han-forble-upavirket","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/65180\/","title":{"rendered":"Ingen som m\u00f8tte han forble up\u00e5virket"},"content":{"rendered":"

\"BildeAv: Lars Saabye Christensen<\/strong><\/p>\n

Forfatter<\/p>\n

N\u00e5r en forfatter d\u00f8r, en forfatter av Roy Jacobsens rang, g\u00e5r det et st\u00f8nn gjennom bibliotekene, leserne b\u00f8yer nakken og spr\u00e5ket trekker pusten: Hva n\u00e5?<\/p>\n

Roy debuterte i 1982 med novellesamlingen Fangeliv, som han fikk Vesaas\u2019 debutantpris for. I den f\u00f8rste novellen \u00abDet nye vinduet\u00bb skal fortelleren skifte ut et vindu i et eldre hus. Han sl\u00e5r ut det gamle og om natten regner det inn.<\/p>\n

I den forbindelse skriver han: \u00abHuset var blitt s\u00e5rbart n\u00e5\u00bb.<\/p>\n

Det er dette s\u00e5rbare huset Roy har fortsatt \u00e5 skrive om. Han slapp ikke taket i det.<\/p>\n

Dette huset, som trenger et nytt vindu, er hjemmet til Roys karakterer, for eksempel Jon i romanen \u00abDet nye vannet\u00bb, som kom fem \u00e5r senere, i 1987, og som \u00e9n gang for alle viste oss hvilken forfatter vi hadde med \u00e5 gj\u00f8re:<\/p>\n

Les det f\u00f8rste kapitlet og du vet at dette er en forteller uten sidestykke i sin samtid. Han var fremdeles bare i tjue\u00e5rene.<\/p>\n

Resten er historie, som det heter.<\/strong><\/p>\n

\"II VINDUET: Roy Jacobsen fotografert hjemme i huset p\u00e5 Nordstrand en maidag i 2015. Av yrker har Jacobsen v\u00e6rt b\u00e5de sjauer, fisker, snekker, l\u00e6rer og jobbet innen helseomsorgen. Foto: Frode Hansen \/ VG<\/p>\n

Roy, som tok m\u00e5l av seg \u00e5 gi de usynlige en fortelling, har selv v\u00e6rt synlig siden, f\u00f8rst og fremst som forfatter, selvf\u00f8lgelig, men ogs\u00e5 som politisk menneske. Til tross for at det er den samme stemmen som skriver og snakker, han talte aldri med to tunger, m\u00e5 man ikke la seg forlede:<\/p>\n

Han var forbilledlig tydelig i den offentlige samtalen, i b\u00f8kene er han s\u00f8kende, tvilende, egen, steil og forsiktig. Det umiskjennelige spr\u00e5ket hans er fullstendig uten pynt, men fullt av arr, merker, rifter.<\/p>\n

Det skal tjene sin hensikt. I det ligger skj\u00f8nnheten. Og alt dette henger sammen, men m\u00e5 ikke forveksles.<\/strong><\/p>\n

Det som likevel er utvilsomt er dette: Roy visste hvor han stod. Han stod blant dem han forteller om. Det er den solidariske synsvinkelen. Derfor kan man ogs\u00e5 si at Roy lignet sine b\u00f8ker.<\/p>\n

\"HJEMME:HJEMME: Det kunne g\u00e5 m\u00e5neder uten at Roy Jacobsen skrev stort. Men s\u00e5, n\u00e5r han f\u00f8rst var i full gang, s\u00e5 drev han i grunnen bare med det. Foto: Line M\u00f8ller \/ VG<\/p>\n

Jeg husker jeg traff ham i forbifarten p\u00e5 gamle Fornebu da han var i gang med \u00e5 lansere \u00abSeierherrene\u00bb, som samlet alle tr\u00e5dene og alle kreftene i det enest\u00e5ende talentet hans og s\u00f8rget for det endelige gjennombruddet, n\u00e5 l\u00f8p han gjennom avgangshallen i sin meterlange frakk for \u00e5 rekke flyet til neste intervju og ropte gledestr\u00e5lende: N\u00e5 g\u00e5r\u2019 e unna, Lars!<\/p>\n

Ingen som m\u00f8tte Roy forble up\u00e5virket.<\/p>\n

Han var varm, utfordrende, sterk, skarp og lattermild.<\/strong><\/p>\n

\"KOLLEGERKOLLEGER OG VENNER: Forfatter Ingvar Ambj\u00f8rnsen sammen med forfatterne Roy Jacobsen (t.v.) og Lars Saabye Christensen en augustdag i 1995. Foto: Trond Solberg \/ VG<\/p>\n

Han var b\u00e5de hemmelighetsfull og \u00e5pen, noe som falt ham naturlig. Det er ogs\u00e5 en god strategi for en forfatter. Forteller man alt, har man ikke lenger noe \u00e5 skrive om.<\/p>\n

Det hadde Roy. Han kunne v\u00e6re olm i perioder n\u00e5r skrivingen stod stille, men aldri lenge av gangen.<\/p>\n

Det er i grunnen bemerkelsesverdig. I en karriere p\u00e5 mer enn 40 \u00e5r holdt han ikke bare et skyh\u00f8yt niv\u00e5 hele tiden, han \u00f8kte til og med innsatsen.<\/strong><\/p>\n

\"SKREVSKREV OM \u00abDE USYNLIGE\u00bb: \u00abHan stod blant dem han forteller om. Det er den solidariske synsvinkelen. Derfor kan man ogs\u00e5 si at Roy lignet sine b\u00f8ker\u00bb, skriver Lars Saabye Christensen om avd\u00f8de Roy Jacobsen. Foto: Line M\u00f8ller \/ VG<\/p>\n

Kraften som ligger bak dette er mystisk og enkelt.<\/p>\n

Roy mente i fullt alvor at litteraturen var viktig, at den betydde noe, at en god bok var en god gjerning.<\/strong><\/p>\n

Hvor viktig er det ikke \u00e5 minne oss selv om dette som er s\u00e5 innlysende at vi gjerne glemmer det. Og i like fullt alvor mente han at litteraturen var en glede, en glede! Derfor kunne han rope, ubeskjedent og vel fortjent: N\u00e5 g\u00e5r\u2019 e unna!<\/p>\n

\"II NATURENS HARMONI: \u00a0Roy Jacobsen og kona \u00a0Anneliese Pitz p\u00e5 hytta deres p\u00e5 D\u00f8nna p\u00e5 Helgelandskysten i anledning deres bok som ble utgitt h\u00f8sten 2019. Han har arbeiderklassebakgrunn og er oppvokst p\u00e5 \u00c5rvoll i Oslo, men har ogs\u00e5 bodd ulike steder i Nord-Norge og i utlandet. Foto: Lien, Kyrre \/ VG<\/p>\n

En europeer fra \u00c5rvoll, skriver Harald Stanghelle s\u00e5 fint om Roy. Man kan ogs\u00e5 si: en verdensmann fra D\u00f8nna.<\/p>\n

Jeg tillater meg \u00e5 bli privat. Fra kvistrommet i mine svigerforeldres hus p\u00e5 S\u00f8vik, hvor jeg satt og arbeidet med mange av mine romaner, kunne jeg se rett til D\u00f8nna, og ikke bare var denne utsikten, Helgelandskysten om sommeren, \u00f8red\u00f8vende vakker, den ble ogs\u00e5 en utfordring n\u00e5r jeg visste at Roy kanskje satt der ute og holdt p\u00e5 med det samme som meg.<\/p>\n

Roy var en m\u00e5lestokk for oss alle.<\/p>\n

\"POSERERPOSERER FORAN SINE VERK: Roy Jacobsen foran en vegg med egne b\u00f8ker oversatt til andre spr\u00e5k. Som f\u00f8rste nordmann ble han nominert p\u00e5 kortlisten til den internasjonale Bookerprisen \u2013 for \u00abDe usynlige\u00bb, f\u00f8rste bok i Barr\u00f8y-serien. Foto: Frode Hansen \/ VG<\/p>\n

S\u00e5 gikk han bort i en alder av sytti og sytti er ingen alder. Vinduet i huset er skiftet, men d\u00f8ren st\u00e5r \u00e5pen. Det er gjennomtrekk.<\/p>\n

Da er det n\u00f8dvendig \u00e5 tenke: For et livsverk han etterlater seg! For en gave til oss!<\/strong><\/p>\n

N\u00e5r vi n\u00e5 g\u00e5r m\u00f8rkere tider i m\u00f8te, i en tid som allerede er m\u00f8rk nok, er det en tr\u00f8st \u00e5
vite at Roy Jacobsens b\u00f8ker fortsetter \u00e5 lyse for leseren.<\/p>\n

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no<\/a>. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Av: Lars Saabye Christensen Forfatter N\u00e5r en forfatter d\u00f8r, en forfatter av Roy Jacobsens rang, g\u00e5r det et…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":65181,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[150,20,21,24,25,6884,15,9268,22,23,152,2332,13,30,28,29,14,16,516,2916,26,27,103],"class_list":{"0":"post-65180","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-bok","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-forfatter","14":"tag-headlines","15":"tag-lars-saabye-christensen","16":"tag-latest-news","17":"tag-latestnews","18":"tag-litteratur","19":"tag-nekrolog","20":"tag-news","21":"tag-no","22":"tag-norge","23":"tag-norway","24":"tag-nyheter","25":"tag-overskrifter","26":"tag-roy-jacobsen","27":"tag-skriving","28":"tag-top-stories","29":"tag-topstories","30":"tag-vgmeninger"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/65180","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=65180"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/65180\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/65181"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=65180"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=65180"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=65180"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}