De neste ukene kan du se hele tre kometer p\u00e5 himmelen.\u00a0<\/p>\n
\n KOMETER: Bildet er tatt gjennom Hubble-teleskopet 21. juli. Det viser kometen Atlas, som er synlig fra jorda de neste ukene.
\n NASA \/ European Space Agency via AP \/ NTB\n <\/p>\n
Kometene Lemmon, Swan og Atlas vil v\u00e6re synlige fra jorda de neste ukene.\u00a0<\/p>\n
Hva er en komet?<\/p>\n
Kilde: Store norske leksikon<\/p>\n
To av dem er synlige samtidig, noe som skjer veldig sjelden.\u00a0<\/p>\n
\u2013 \u00c9n komet er g\u00f8y. N\u00e5r det kommer tre, s\u00e5 er jo det litt ekstra g\u00f8y. Det sier Vegard Lundby Rekaa til nyhetsbyr\u00e5et NTB. Han er astronom ved Solobservatoriet p\u00e5 Harestua i Akershus.\u00a0<\/p>\n
Vanligvis g\u00e5r det \u00e5tte \u00e5r mellom synlige kometer.\u00a0<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r det n\u00e5 er to \u00e5r siden forrige gang, og det kommer tre n\u00e5, s\u00e5 syns jeg dette er stas, sier Rekaa.<\/p>\n
Lemmon er lettest \u00e5 se<\/p>\n
\u2013 N\u00e5 er det komet-bonanza, sier Knut J\u00f8rgen R\u00f8ed \u00d8degaard. Han er astrofysiker.\u00a0<\/p>\n
Lemmon er kometen som blir lettest \u00e5 se. Den vil v\u00e6re mest synlig fra jorda fra 21. oktober til 27. oktober.<\/p>\n
Kometen ligger n\u00e5 p\u00e5 vesthimmelen om kvelden. Den er oppe hele natten og st\u00e5r i nord\u00f8st om morgenen. Den er h\u00f8yest p\u00e5 himmelen tidlig og sent p\u00e5 natten. Det er da den er lettest \u00e5 se.\u00a0<\/p>\n
Lemmon vil bevege seg gradvis mot s\u00f8rvest.\u00a0<\/p>\n
Det er f\u00f8rste gang p\u00e5 1 350 \u00e5r at Lemmon er synlig fra jorda. Det er 1 150 \u00e5r til den er synlig igjen.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Dette er en vakker, gr\u00f8nnlig komet som absolutt b\u00f8r ses, sier \u00d8degaard.\u00a0<\/p>\n
Swan og Lemmon er synlige samtidig<\/p>\n
Kometen Swan ble oppdaget 11. september i \u00e5r. Vanligvis blir kometer oppdaget lenge f\u00f8r de er n\u00e6rmest oss og solen.\u00a0<\/p>\n
Swan kommer n\u00e6rmest jorda 20. oktober. Den kan da bli sterk nok til at du ser den uten kikkert fra helt m\u00f8rke omr\u00e5der.\u00a0<\/p>\n
\u2013 At den utvikler seg s\u00e5 raskt, det er jo helt eksepsjonelt, sier \u00d8degaard.<\/p>\n
Swan vil v\u00e6re synlig samtidig som Lemmon.\u00a0<\/p>\n
Eldre enn solsystemet<\/p>\n
Kometen Atlas kommer fra et annet solsystem. Den er trolig fra en helt annen del av Melkeveien.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Dette unike bes\u00f8ket kan vi se fra Norge om noen f\u00e5 uker. Men dette er en mye mindre lyssterk komet. Det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig med en stjernekikkert for \u00e5 f\u00e5 et glimt av den, sier \u00d8degaard.\u00a0<\/p>\n
Atlas er trolig 3 milliarder \u00e5r eldre enn v\u00e5rt eget solsystem. Den vil v\u00e6re synlig tidlig p\u00e5 morgenen i november, sier \u00d8degaard.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Jeg har tenkt \u00e5 lage noen kart som viser hvor vi kan se etter den. For den nytter det ikke \u00e5 se etter uten at man vet hvor man skal kikke, sier han.\u00a0<\/p>\n
Slik kan du se kometene<\/p>\n
Har du lyst til \u00e5 se kometene? Da har b\u00e5de \u00d8degaard og Rekaa noen r\u00e5d.\u00a0<\/p>\n
Du m\u00e5 ha kikkert for \u00e5 se b\u00e5de Swan og Atlas. Swan kan du se med vanlig kikkert. Atlas kan du se med stjernekikkert.\u00a0<\/p>\n
Det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re helt m\u00f8rkt for at du skal kunne se noen av kometene.\u00a0<\/p>\n
Rekaa satser p\u00e5 \u00e5 se Lemmon i helga. Da skal han dra ut p\u00e5 et m\u00f8rkt sted med kamera for \u00e5 f\u00e5 sett den.\u00a0<\/p>\n
B\u00e5de han og \u00d8degaard r\u00e5der til \u00e5 bruke telefonen og ta bilde av kometen. \u00c5rsaken er at telefonen er mer sensitiv for lys enn \u00f8ynene v\u00e5re.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Du ser mer med telefonen enn du ser med \u00f8ynene. Det samme gjelder for nordlys ogs\u00e5, sier \u00d8degaard.<\/p>\n
Du b\u00f8r ogs\u00e5 l\u00e6re deg n\u00e5r kometene er p\u00e5 himmelen og hvor de ligger.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"De neste ukene kan du se hele tre kometer p\u00e5 himmelen.\u00a0 KOMETER: Bildet er tatt gjennom Hubble-teleskopet 21.…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":65354,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-65353","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/65353","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=65353"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/65353\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/65354"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=65353"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=65353"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=65353"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}