{"id":66779,"date":"2025-10-22T04:45:12","date_gmt":"2025-10-22T04:45:12","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/66779\/"},"modified":"2025-10-22T04:45:12","modified_gmt":"2025-10-22T04:45:12","slug":"norge-og-russland-norsk-suverenitet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/66779\/","title":{"rendered":"Norge og Russland, Norsk suverenitet"},"content":{"rendered":"\n

Grensen flytter seg ikke p\u00e5 kartet, men i hodet og minnene, i m\u00e5ten vi ser verden p\u00e5. Russland f\u00f8rer ikke bare krig med v\u00e5pen, men med minner, symboler og fortellinger. I Finnmark m\u00f8tes to verdensbilder, og Norge m\u00e5 vise at v\u00e5r tilstedev\u00e6relse ikke stopper ved grensen, men begynner der.<\/strong><\/p>\n

Dagens Russland<\/p>\n

Dagens Russland ser ikke lenger p\u00e5 seg selv som en vanlig stat, men som et verdifellesskap med et historisk oppdrag. Som forsker K\u00e5re Johan Mj\u00f8r<\/a> beskriver i Nordisk \u00d8stforum<\/a> (2025), bygger Kreml p\u00e5 en id\u00e9 om at landet har et moralsk kall som vokter av tradisjonelle verdier i kamp mot et sviktende Vesten.<\/p>\n

Der vi i Vesten ser lover og grenser, ser Russland kulturelle rom som kan formes av spr\u00e5k, tro og makt. N\u00e5r russiske ideologer sier at grenser pulserer, mener de at de kan flyttes n\u00e5r historien kaller. N\u00e5r de taler om \u00e5 beskytte \u00abrussere i utlandet\u00bb, vet vi hva det betyr.<\/p>\n

Det er ikke teori. Det er politikk.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

KRONIKKFORFATTER: Kommunedirekt\u00f8r Charles Petterson i Nesseby, Finnmark
\n Foto: Privat\n <\/p>\n

\n

Grensen mot Russland har aldri v\u00e6rt en strek p\u00e5 kartet, men en livserfaring.<\/p>\n<\/blockquote>\n

R\u00f8tter i grenseland<\/p>\n

For meg er dette ikke abstrakt geopolitikk, men del av en familiefortelling. Min finske farfar vokste opp i Litsafjorden p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya. Hans s\u00f8ster forsvant under Stalins utrenskninger i 1937. P\u00e5 morssiden har mine samiske forfedre bodd i Varanger s\u00e5 lenge noen kan huske.<\/p>\n

Grensen mot Russland har aldri v\u00e6rt en strek p\u00e5 kartet, men en livserfaring.<\/p>\n

Her har mennesker m\u00f8ttes, handlet, elsket og forsvunnet. Derfor kjennes de nye skyggebevegelsene i nord ikke som noe fjernt, men som et ekko av fortiden.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Forsvarskommuner kuttes\n <\/p>\n

<\/a>
\n N\u00e5r verdier blir v\u00e5pen<\/p>\n

I l\u00f8pet av det siste ti\u00e5ret er ideen om Russland som vokter av tradisjonelle verdier blitt en del av statens selverkl\u00e6rte misjon. N\u00e5r Putin taler om Gud, familie og fedreland, er det ikke retorikk, men ideologi \u2013 en fortelling som gj\u00f8r ekspansjon til moralsk plikt.<\/p>\n

Krigene i Ukraina og Georgia handler derfor ikke bare om territorium, men om \u00e5 forme virkeligheten i tr\u00e5d med et verdensbilde. For sm\u00e5 land som Norge betyr det at uavhengighet ikke lenger kan tas for gitt. Den m\u00e5 vises, forhandles og forsvares.<\/p>\n

Der verdenssyn m\u00f8tes<\/p>\n

Ingen steder i Norden merkes dette tydeligere enn i Finnmark. Her m\u00f8tes ikke bare to land, men to m\u00e5ter \u00e5 forst\u00e5 verden p\u00e5. For oss er Pasvikelva en grense. For Russland er den en overgang \u2013 et sted der fortellingen deres puster ut mot vest.<\/p>\n

\"Kirkenes<\/p>\n

Gateskilt fra Wiulls gate i Kirkenes med tekst p\u00e5 norsk og russisk.
\n Foto: Annika Byrde, NTB\n <\/p>\n

N\u00e5r russiske strateger omtaler grenser som levende rom, betyr det at de kan flyttes n\u00e5r kultur og historie kaller. I praksis forbeholder Russland seg retten til \u00e5 definere naboers suverenitet. Finnmark er derfor ikke bare norsk utkant, men en frontlinje i et globalt verdikart \u2013 et sted der Russland viser hvor langt dets selvforst\u00e5else strekker seg, og der Norge m\u00e5 vise at vi st\u00e5r st\u00f8tt i v\u00e5r egen.<\/p>\n

\n

Makt handler i dag like mye om \u00e5 forme fortellinger som om \u00e5 flytte soldater.<\/p>\n<\/blockquote>\n

Minnet som v\u00e5pen<\/p>\n

Russland bruker ikke bare v\u00e5pen for \u00e5 p\u00e5virke sine naboer, men spr\u00e5k, kultur og minner. I nord ser vi fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 omskrive historien, der frigj\u00f8ringen i 1944 fremstilles som et tidl\u00f8st vennskap \u2013 ikke som en alliert milit\u00e6r operasjon. Det som begynte som verdige minnesteder, brukes n\u00e5 for \u00e5 fremme fortellingen om Russland som beskytter av nordomr\u00e5dene. Dette er strategisk kommunikasjon.<\/p>\n

Makt handler i dag like mye om \u00e5 forme fortellinger som om \u00e5 flytte soldater.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Utstilling p\u00e5 kunstmuseum i Murmansk 2017. Lokal-TV filmer fra utstillingen.
\n Foto: Charles Petterson\n <\/p>\n

Da jeg bes\u00f8kte et museum i Murmansk i 2017, hang to malerier som sa alt: En ub\u00e5t som gled lydl\u00f8st i m\u00f8rket, og en fallskjermjeger i sn\u00f8drevet med blikket rettet mot vest. Bildene uttrykte \u00e5rv\u00e5kenhet og kontroll \u2013 et verdenssyn der nord ikke skal deles, men mestres.<\/p>\n

Fra vennskap til militarisering<\/p>\n

For ikke mange \u00e5r siden hadde Nesseby kommune et vennskapsskoleprosjekt med Pechenga. Elever p\u00e5 hver side av grensen m\u00f8ttes, l\u00e6rte spr\u00e5k og kultur og bygde tillit. I dag er den samme skolen sterkt militarisert. Den b\u00e6rer navnet til en soldat drept i Ukraina. Veggene er fylt med malerier av falne, og elevene har digitale m\u00f8ter med soldater ved fronten.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Skole nr. 5 i Petsjenga, Murmansk.
\n Foto: Foto: VKontakte (\u0412\u041a\u043e\u043d\u0442\u0430\u043a\u0442\u0435). Kilde: Barents Observer\n <\/p>\n

Det som en gang var et brobyggende samarbeid st\u00e5r n\u00e5 som symbol p\u00e5 hvordan naboskap er blitt erstattet av propaganda \u2013 og hvordan fremtiden formes i klasserom der barn l\u00e6rer \u00e5 se verden som en slagmark.<\/p>\n

\n

Sivilt liv, n\u00e6ringsutvikling, politi og forsvar i nord er ikke bare distriktspolitikk, men rikets sikkerhet.<\/p>\n<\/blockquote>\n

Hva Norge m\u00e5 gj\u00f8re<\/p>\n

For det f\u00f8rste m\u00e5 vi eie v\u00e5r egen historie. Den r\u00f8de arm\u00e9 frigjorde \u00d8st-Finnmark i 1944 som del av en allianse mot Hitler, ikke som uttrykk for russisk selvforst\u00e5else. Det er v\u00e5r jobb \u00e5 fortelle historien \u00e6rlig \u2013 p\u00e5 v\u00e5re premisser.<\/p>\n

For det andre m\u00e5 vi v\u00e6re til stede i nord. Et tomt Finnmark blir lett tolket som et gr\u00e5tt rom der makten er uklar. Russland respekterer styrke og n\u00e6rv\u00e6r, ikke frav\u00e6r. Sivilt liv, n\u00e6ringsutvikling, politi og forsvar i nord er ikke bare distriktspolitikk, men rikets sikkerhet.<\/p>\n

I 1986 gikk 260 elever p\u00e5 skolen i Berlev\u00e5g og 1 200 i Kirkenes. I dag er det rundt femti og litt under ni hundre. Det er ikke bare et demografisk tall, men et varsko: f\u00e6rre mennesker betyr svakere beredskap og mindre motstandskraft.<\/p>\n

Norge kan ikke forsvare et nord som st\u00e5r tomt. Tallene viser mer enn demografi \u2013 de viser hvor stillheten begynner.<\/p>\n

For det tredje m\u00e5 vi bygge beredskap fra ung alder. I Finnmark f\u00e5r videreg\u00e5ende elever n\u00e5 oppl\u00e6ring i samfunnssikkerhet og kritisk informasjonsbruk. De l\u00e6rer \u00e5 forst\u00e5 trusler og h\u00e5ndtere informasjon \u2013 og blir den generasjonen som vet hvorfor n\u00e6rv\u00e6r betyr trygghet.<\/p>\n

For det fjerde m\u00e5 vi forst\u00e5 Russland som det er. Naivitet er v\u00e5r svakhet. Russland er ikke bare en nabo med egne interesser, men en stat med en ideologisk misjon som gj\u00f8r ekspansjon moralsk legitim. \u00c5 m\u00f8te det krever b\u00e5de realisme og emosjonell modenhet.<\/p>\n

Arktis \u2013 den nye frontlinjen<\/p>\n

Dette handler ikke om frykt, men om realisme. For mens vi diskuterer, ruster Arktis opp igjen. Nordomr\u00e5dene blir p\u00e5 nytt den strategiske fronten mellom verdensmaktene.<\/p>\n

For Russland er nord hellig grunn \u2013 kilden til ressurser, styrke og sjel. N\u00e5r landet gjen\u00e5pner flybaser p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya og utvider isbryterfl\u00e5ten, handler det ikke bare om transport, men om dominans. Norge m\u00e5 svare med n\u00e6rv\u00e6r, samarbeid og fasthet. Vi m\u00e5 v\u00e6re tydelige NATO-medlemmer og forvaltere av et arktisk omr\u00e5de der fred og rettsorden er v\u00e5re verdier. Styrke og ansvar er ikke russiske eneretter.<\/p>\n

\n

For Russland er frav\u00e6r et signal. En stille grense kan tolkes som svakhet.<\/p>\n<\/blockquote>\n

Et tydelig Norge i nord<\/p>\n

Neste \u00e5r er det 200 \u00e5r siden grensen mellom Norge og Russland ble trukket. Den er Norges yngste grense \u2013 og Russlands eldste som fortsatt best\u00e5r. Den st\u00e5r der fortsatt, ikke fordi den er uforanderlig, men fordi vi har forsvart den med klokskap, samarbeid og n\u00e6rv\u00e6r.<\/p>\n

\"Kirkenes<\/p>\n

Utsikt mot Russland fra grensepost tilh\u00f8rende Jarfjord Grensestasjon.
\n Foto: Lise \u00c5serud, NTB\n <\/p>\n

Finnmark er ikke utkant. Det er et speil p\u00e5 Norges evne til \u00e5 v\u00e6re seg selv i m\u00f8te med stormakter. For Russland er frav\u00e6r et signal. En stille grense kan tolkes som svakhet.<\/p>\n

Derfor m\u00e5 vi svare med liv, n\u00e6rv\u00e6r og tillit. Den norske tilstedev\u00e6relsen stopper ikke ved Pasvikelva.<\/p>\n

Den begynner der \u2013 i menneskene som lever og bor der.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Grensen flytter seg ikke p\u00e5 kartet, men i hodet og minnene, i m\u00e5ten vi ser verden p\u00e5. Russland…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":66780,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[36,6045,20,21,24,25,32,15,22,23,13,30,28,9539,9540,29,14,1533,16,4800,26,27],"class_list":{"0":"post-66779","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-art","9":"tag-befolkning","10":"tag-breaking-news","11":"tag-breakingnews","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-finnmark","15":"tag-headlines","16":"tag-latest-news","17":"tag-latestnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norge-og-russland","22":"tag-norsk-suverenitet","23":"tag-norway","24":"tag-nyheter","25":"tag-opinion","26":"tag-overskrifter","27":"tag-sikkerhetspolitikk","28":"tag-top-stories","29":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/66779","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=66779"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/66779\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/66780"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=66779"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=66779"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=66779"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}