\n Br\u00f8nn\u00f8y kommunes kloakkrenseanlegg i Smedvika.
\n Foto:<\/strong> Simon Aldra<\/p>\n
Blant kommunene som er bekymret for det nevnte direktivet er Br\u00f8nn\u00f8y. Der er det overfor BA antydet at det kan koste kommunen 250 millioner kroner \u00e5 f\u00f8lge det opp.<\/p>\n
\u2013 Det skjer ting, det kan bli ekstremt kostbart for kommunene, det er skremmende det som er p\u00e5lagt oss fra sentralt i Europa, det er milliarder vi snakker om i Kommune-Norge. Slik det ser ut fra EU n\u00e5 har vi ingen renseanlegg som er godkjent. Det er et ganske stort bilde \u00e5 bleke, sa kommunalsjef samfunn i Br\u00f8nn\u00f8y, Arnt-St\u00e5le S\u00e6thre, i et m\u00f8te i april.<\/p>\n
Tettbebyggelse<\/p>\n
Tastetrykket rapporten foresl\u00e5r, og som Helgesen argumenterer for, er at man justerer den norske definisjonen av tettbebyggelse \u2013 og dermed fritar flere steder for de strengere kravene. Det reviderte avl\u00f8psdirektivet stiller i f\u00f8rste rekke krav til byer og tettsteder med over 1000 innbyggere, som innen 2035 m\u00e5 bygge avanserte kloakkrenseanlegg.<\/p>\n
\u2013 Norge har i dag en definisjon av tettbebyggelse i forurensningsforskriften som er basert p\u00e5 avstanden mellom hus og hussamlinger, mens direktivets definisjon er basert p\u00e5 omr\u00e5der der forurensingsproduksjonen er tilstrekkelig konsentrert, skriver Menon Economics i rapporten.<\/p>\n
Vil ta i bruk handlingsrom<\/p>\n
Argumentet er at dette gj\u00f8r at omr\u00e5der med spredt bebyggelse f\u00e5r krav som i utgangspunktet var ment for st\u00f8rre steder.<\/p>\n
\u2013 I Norge kan en tettbebyggelse etter dagens definisjon v\u00e6re delt av en fjelltopp eller en fjord. Det er ikke naturlig \u00e5 ha felles ledningsnett i slike tilfeller, sier Helgesen.<\/p>\n
Sammen med bransjeorganisasjonen Norsk Vann foresl\u00e5r KS at Norge b\u00f8r ta i bruk det handlingsrommet man har innenfor E\u00d8S-avtalen for \u00e5 endre definisjonen. De foresl\u00e5r at man b\u00f8r g\u00e5 fra Statistisk sentralbyr\u00e5s (SSB) definisjon av tettsted til et annet SSB-begrep \u2013 nemlig grunnkretser.<\/p>\n
Kan spare 800 kroner i \u00e5ret<\/p>\n
Rapporten bruker Alver kommune som eksempel. Med en slik justering og terskel p\u00e5 25 personekvivalenter per hektar g\u00e5r kommunen fra \u00e5 m\u00e5tte dekke seks tettbebyggelser til to. Det mener de kan spare innbyggerne for 800 kroner i gjennomsnitt i \u00e5ret. Riktignok vil gebyret likevel g\u00e5 opp fra 5800 kroner i dag til 18.900 kroner.<\/p>\n
\u2013 Uten en justering av definisjonen risikerer vi \u00e5 p\u00e5legge kommuner omfattende investeringer i nye renseanlegg selv der dagens utslipp ikke p\u00e5virker vannkvaliteten, sier Helgesen.<\/p>\n
Rapporten: Bra for milj\u00f8et<\/p>\n
Rapportens konklusjon p\u00e5st\u00e5r til og med at det kan v\u00e6re bra for milj\u00f8et at f\u00e6rre kommuner f\u00e5r strammet inn rensekravene sine. \u00c5rsaken er at det blir f\u00e6rre automatiske krav, og forurensingsmyndigheten f\u00e5r mulighet til \u00e5 tilpasse kravene, skriver KS.<\/p>\n
\u2013 Bruker man dagens definisjon, s\u00e5 vil flere hundre f\u00e5 krav om \u00f8kt rensing uten at det har noen positiv effekt p\u00e5 milj\u00f8et. Dette er et kinderegg, kommunene unng\u00e5r un\u00f8dvendige investeringer, innbyggerne sparer penger og milj\u00f8et blir minst like god ivaretatt som i dag, sier Gunn Marit Helgesen.<\/p>\n