<\/p>\nLes p\u00e5 E24+<\/p>\n
Slik kommer du til Asia med bonuspoeng<\/p>\n
<\/a><\/p>\n
Nettleseren kommer f\u00f8rst p\u00e5 Mac, andre plattformer kommer senere.<\/p>\n
Aksjefall etter lanseringen<\/p>\n
Etter lanseringen av nettleseren var Alphabet-aksjen ned 4,8 prosent p\u00e5 det meste. Aksjen stabiliserte seg i l\u00f8pet av handelsdagen og endte ned 2,21 prosent ved stenging. <\/p>\n
Etter lanseringen av nettleseren var Alphabet-aksjen ned 4,8 prosent p\u00e5 det meste.<\/p>\n
\u2013 Vi s\u00e5 aksjen falle intradagintradagIntradag refererer til prisbevegelser eller handler som skjer innenfor en enkelt handelsdag p\u00e5 b\u00f8rsen., men dette er ingen panikk: Alphabet ligger n\u00e6r all-time high. Markedet vil f\u00f8lge med p\u00e5 konkrete indikatorer som markedsandeler og tegn til press p\u00e5 annonsemarginene, sier Robert N\u00e6ss, investeringsdirekt\u00f8r i Nordea.<\/p>\n
Google Chrome har i dag over 70 prosent markedsandel globalt og fungerer som inngangsport til store deler av selskapets reklameinntekter. Med Atlas lanserer OpenAI et produkt som potensielt kan trekke brukerne bort fra Googles \u00f8kosystem.<\/p>\n
\u2013 Markedet vil f\u00f8lge konkrete indikatorer: markedsandeler i nettleser og s\u00f8k, og tegn til press p\u00e5 annonsemarginer. Sm\u00e5 bevegelser kan utl\u00f8se uro, sier han.<\/p>\n
![\"DESPERAT:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/8e30e0bb-fc71-4303-b9c9-7b01149ec4f5\")
DESPERAT: \u2013 OpenAI er ikke bare teknologisk ambisi\u00f8se, men ogs\u00e5 \u00f8konomisk presset, og derfor aggressive i utrullingen, sier Robert N\u00e6ss, investeringsdirekt\u00f8r i Nordea. Foto: Eivind Senneset \/ Eivind Senneset\u2013 OpenAI virker desperate <\/p>\n
If\u00f8lge N\u00e6ss fremst\u00e5r OpenAI som et selskap som n\u00e5 m\u00e5 vise vekst og momentum for \u00e5 rettferdiggj\u00f8re de enorme investeringene som er gjort.<\/p>\n
\u2013 Jeg synes det virker litt desperat. Tidligere handlet det mest om \u00e5 levere gode produkter uten \u00e5 skryte for mye. N\u00e5 virker det mer som de pr\u00f8ver \u00e5 selge seg selv \u2013 med store lanseringer, skrytevideoer og hype, sier N\u00e6ss.<\/p>\n
Han peker p\u00e5 at selskapet har en \u00e5rlig inntektsrate p\u00e5 rundt 12 milliarder dollar, men kostnader p\u00e5 over 20 milliarder dollar.<\/p>\n
\u2013 De har brent gjennom store summer og m\u00e5 hente mer kapital. For \u00e5 f\u00e5 det til, m\u00e5 de vise investorene at de kan ta en bit av markedet som Google har dominert i \u00e5revis, sier han.<\/p>\n
OpenAI bygger sitt eget \u00f8kosystem <\/p>\n
If\u00f8lge pressemeldingen lar Atlas brukerne for eksempel bestille varer, hente informasjon eller planlegge reiser uten \u00e5 forlate siden de er p\u00e5. <\/p>\n
Nettleseren skal fungere som en \u00absuper-assistent\u00bb som forst\u00e5r hva du driver med p\u00e5 nettet og kan fullf\u00f8re oppgaver for deg uten at du trenger \u00e5 kopiere og lime inn eller forlate siden du er p\u00e5. <\/p>\n
\u2013 Dette ligger tett p\u00e5 det Perplexity og andre allerede gj\u00f8r. AI som oppsummerer, forklarer og faktisk utf\u00f8rer ting for deg p\u00e5 siden du er p\u00e5, sier Robert N\u00e6ss. <\/p>\n
Samtidig peker N\u00e6ss p\u00e5 at Google svarer raskt. <\/p>\n
\u2013 Google kommer veldig fort etter. De har i praksis en AI-modus klar i s\u00f8k og Chrome-opplevelsen. F\u00f8r folk rekker \u00e5 kaste seg over Atlas, har Google ofte tilsvarende funksjoner p\u00e5 plass. <\/p>\n
\u2013 Folk endrer ikke vaner over natten, s\u00e5 jeg tror ikke dette alene f\u00e5r brukerne til \u00e5 slutte \u00e5 bruke Google, men det tvinger Google til \u00e5 bli mer brukerorientert og mindre push av reklame, det kan presse marginene, sier N\u00e6ss. <\/p>\n
Vil du teste OpenAIs nye nettleser Atlas?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"OpenAIs nye nettleser Atlas kommer med ChatGPT bygget inn i kjernen. Markedet reagerte umiddelbart. AI I ALT: Med…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":67159,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-67158","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/67158","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=67158"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/67158\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/67159"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=67158"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=67158"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=67158"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}