Justert standardbil<\/p>\n
Chevrolets rekord ble satt med en standard bil, med 704 km som oppgitt rekkevidde. Som vi skj\u00f8nner, ble det gjort en rekke justeringer og optimalisering i mange ledd. Alt ble imidlertid utf\u00f8rt i henhold til bilens brukermanual. Klimaanlegget ble ikke brukt, vinduspusserne ble satt i optimal posisjon for luftstr\u00f8mmer, dekkene ble fylt opp med luft for minimal rullemotstand, og s\u00e5 videre. Testen ble utf\u00f8rt p\u00e5 virkelige veier, men i moderate hastigheter mellom 30 og 40 km\/t.<\/p>\n
![\"Triptelleren](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/Chevrolet%20I.jpg\")
Triptelleren stoppet f\u00f8rst p\u00e5 1059,2 miles, som tilsvarer 1746 kilometer. Foto: \u00a0Chebrolet <\/p>\n
Til tross for justeringer og «snill» hastighet i sommervarmen, er det en bemerkelsesverdig rekord. Ikke minst gir det oss et frempek om hva vi kan vente oss i \u00e5rene som kommer.<\/p>\n
Her hjemme skjer det ting innen tungtransporten, for eksempel med elektrifisering av lasterbiler<\/a> og overgang til elektriske busser, som synes helt \u00e5 ta over bybuss-segmentet.\u00a0<\/p>\n Elektrisk rutefly p\u00e5 vingene<\/p>\n Her hjemme har vi ogs\u00e5 brutt ny elektrisk grunn i sommervarmen. Og det bare dager etter Chevrolets verdensrekord. Da lanserte Avinor og Luftfartstilsynet<\/a> en f\u00f8rste rute med elektrisk fly. Prosjektet omfatter testflyginger over flere m\u00e5neder og er en del av en internasjonal testarena for null- og lavutslippsluftfart.\u00a0<\/p>\n De f\u00f8rste flygingene g\u00e5r mellom Stavanger og Bergen, og flys med et helelektrisk fly fra Alia, som opereres av piloter fra Bristow.\u00a0<\/p>\n I f\u00f8rste rekke er det snakk om \u00e5 teste ut frakt av gods \u2013 ikke passasjerer. Den helelektriske flyruten er likevel et godt eksempel p\u00e5 hva fremtiden vil bringe.\u00a0<\/p>\n For heller ikke elektrisk luftfart er lenger fantasi. Spesielt ikke i Norge, som med sitt nett av regionale luftfartsruter fremst\u00e5r som skreddersydd for elektrifisering. Noe ogs\u00e5 norske Elfly Group AS satser p\u00e5, med sin satsing p\u00e5 det regionale flyet Noemi<\/a>, som planlegges \u00e5 komme p\u00e5 vingene i l\u00f8pet av 2027 i konfigurasjoner for b\u00e5de frakt og passasjerer.\u00a0<\/p>\n Artikkelen fortsetter etter annonsen<\/p>\n annonse<\/p>\n Elektrifiseringen har utvilsomt g\u00e5tt som \u00abei kule\u00bb det siste ti\u00e5ret. Den f\u00f8rste Nissan Leaf var revolusjonerende da den ble lansert for 15 \u00e5r siden, selv med sin beskjedne rekkevidde p\u00e5 120\u2013180 kilometer, avhengig av m\u00e5lestandard.\u00a0<\/p>\n Det har naturligvis v\u00e6rt mye innovasjon og forbedringer siden den gang. Og p\u00e5 mange omr\u00e5der. Det viktigste hittil \u2013 og for de kommende \u00e5rene \u2013 er batterienes energitetthet. Rett og slett hvor mange watt-timer som kan pakkes inn i batteriene. Typisk for dagens elbiler er 200\u2013300 Wh\/kg.\u00a0<\/p>\n Uten \u00e5 g\u00e5 inn i en forelesning om batterier og kjemi, ansl\u00e5s det i dag at nye batterityper vil f\u00f8re til store gjennombrudd i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r.\u00a0<\/p>\n Det er utrolig mye som skjer. For eksempel har forskere ved MIT\u00a0utviklet prototyp<\/a> av en natrium-luft-drivstoffcelle som kan n\u00e5 1000+ Wh\/kg i virkelige forhold. Energitetthet p\u00e5 dette niv\u00e5et vil i seg selv gj\u00f8re det mulig \u00e5 elektrifisere stadig flere fossile flyruter.<\/p>\n Hva ang\u00e5r landeveien, er for eksempel b\u00e5de Mercedes, Toyota og VW\u00a0 godt i gang med \u00e5 teste ut batterityper som vil utvide rekkevidden betydelig, samtidig som ladetiden for batteriene g\u00e5r ned. Det er n\u00e5 sannsynlig at vi innen f\u00e5 \u00e5r har standard bilmodeller med 1000 kilometers rekkevidde. Og attp\u00e5 til med vesentlig raskere ladetid enn i dag.\u00a0\u00a0<\/p>\n Det mest revolusjonerende m\u00e5 likevel anses \u00e5 v\u00e6re s\u00e5kalte strukturelle batterikompositter<\/a> (SBC), som kombinerer struktur og energilagring. Det betyr rett og slett at selve karosseriet kan v\u00e6re batteriet, noe som vil bidra til \u00e5 halvere vekten p\u00e5 elbiler.\u00a0<\/p>\n Elektrifisering av transport i alle former er utvilsomt godt i gang. Vi er garantert kun i starten av en omfattende utvikling.<\/p>\n Og ja, det vil ogs\u00e5 omfatte luftfarten.<\/p>\n![\"NITO](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/NITO_Logo_Primaer_Morkgronn%20(1).png\"){kind=logo}
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/Mia%20Landsem%20foto%20Bjarne%20Krogstad%20NITO-6610.jpg\")
<\/a>Batteriteknologi avgj\u00f8rende<\/p>\n![\"Prisen](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/Battery%20Chart%20.png\")
Prisen p\u00e5 batterier har falt. Samtidig har kapasiteten \u00f8kt. Utviklingen vil fortsette.\u00a0Foto:\u00a0RMI research <\/p>\n
![\"Marte](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/1755078158_199_original.jpg\")
<\/p>\n