{"id":67714,"date":"2025-10-23T05:57:45","date_gmt":"2025-10-23T05:57:45","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/67714\/"},"modified":"2025-10-23T05:57:45","modified_gmt":"2025-10-23T05:57:45","slug":"apner-opp-om-diagnosen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/67714\/","title":{"rendered":"\u00c5pner opp om diagnosen"},"content":{"rendered":"

Han kaster seg mot veggen, ramler sammen og spretter opp igjen. \u00d8ynene ruller, munnen \u00e5pner seg i et lydl\u00f8st skrik f\u00f8r han synker sammen i en stol.\u00a0<\/p>\n

Har det klikka for skuespilleren? Har mannen blitt riv ruskende gal?\u00a0<\/p>\n

Jon \u00d8igarden ler s\u00e5 glipa mellom fortenna blir synlig. Gi ham et publikum, og han byr p\u00e5 hele f\u00f8lelsesregisteret, som n\u00e5 n\u00e5r Dagbladets fotograf retter linsa mot ham.\u00a0<\/p>\n

– Jeg er ikke gal, jeg bare leker. Enkelt forklart er det jo det som er jobben min.\u00a0<\/p>\n

– Det m\u00e5 kanskje en dose galskap til for \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 funke?\u00a0<\/p>\n

– Ja, kanskje? Det er som n\u00e5r unger leker sammen, kanskje har jeg aldri blitt ordentlig voksen. Det er unektelig noe barnslig over det \u00e5 kle seg ut og late som jeg er en annen enn meg selv, men det er jo det konseptet skuespill g\u00e5r ut p\u00e5.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Frokosten bremser aldringen: – Enorm effekt!<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Han henger fra seg den stramme uniformsjakka, under har han hvit skjorte og skinny jeans. Foran speilet sjekker han sveisen, retter p\u00e5 skjorta og viser vei inn i en dypr\u00f8d salong via Nationaltheatrets intrikate trappesystem.\u00a0<\/p>\n

Kapteinsjakka han bruker p\u00e5 scenen som Edgar i Strindbergs dystre drama «D\u00f8dsdansen» er til forveksling lik den han har p\u00e5 seg i krigsdramaet «Bl\u00fccher», hvor han spiller kommand\u00f8r Per Askim. Filmen skildrer dramaet som utspant seg i Oslofjorden natt til 9. april 1940.\u00a0<\/p>\n

\u00d8igarden er fast ansatt p\u00e5 Nationaltheatret, men har stadig permisjon for \u00e5 spille i filmer og tv-serier. \u00c5 velge det ene foran det andre er umulig.\u00a0<\/p>\n

– Hjertet mitt er der jeg er i \u00f8yeblikket, dette yrket krever hundre prosent tilstedev\u00e6relse. Timing er det viktigste b\u00e5de foran kameraet og p\u00e5 scenen, s\u00e5 selv om jeg bruker ulike muskler er det ogs\u00e5 mye som er likt.\u00a0<\/p>\n

De siste tretti \u00e5rene har han gestaltet roller fra det hysterisk morsomme til det bunnl\u00f8st tragiske, som teatermaskene fra antikkens teater.\u00a0<\/p>\n

– Skuespill er seri\u00f8st og viktig, men det er ogs\u00e5 galskap og moro, konseptet er underholdning, ikke sant, det m\u00e5 vi ikke glemme. Det handler om \u00e5 kaste hemningene og slippe seg l\u00f8s, b\u00e5de p\u00e5 scenen og i salen.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SMINKEDOKKE: Sammen med skuespillerne Thorbj\u00f8rn Harr og Pia Tjelta gir Jon \u00d8igarden liv til Strindberg-dramaet \u00abD\u00f8dsdansen\u00bb p\u00e5 Nationaltheatret i h\u00f8st. Foto: Kristin Svorte \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Allerede p\u00e5 barneskolen var han en av dem som hadde vanskelig for \u00e5 sitte stille i klasserommet. Jon \u00d8igarden har Tourettes syndrom, en tilstand som kjennetegnes av ufrivillige bevegelser, s\u00e5kalte tics. Han fikk diagnosen som barn.\u00a0<\/p>\n

– Jeg har en mild grad av det, det er det viktig \u00e5 understreke for det er mange som har det mye verre enn meg. Jeg lever … hva skal jeg si, helt greit med det.\u00a0<\/p>\n

– Hva legger du i «helt greit»?\u00a0<\/p>\n

– Jeg vet jo ikke hvordan det er \u00e5 ikke ha det, det har alltid v\u00e6rt en del av meg og det har ikke endret seg.\u00a0<\/p>\n

Han blir sittende og tenke.\u00a0<\/p>\n

– Noen ganger skulle jeg gjerne v\u00e6rt det foruten, men hvis jeg hadde f\u00e5tt valget om \u00e5 ta det vekk s\u00e5 vet jeg ikke helt, for jeg vet jo ikke hvem jeg er uten denne diagnosen.<\/p>\n

Sola skinner inn gjennom ei glipe i de tunge gardinene p\u00e5 Nationaltheatret.\u00a0<\/p>\n

– Jeg har rask tilgang til f\u00f8lelsene mine, og kan g\u00e5 fra null til hundre p\u00e5 et \u00f8yeblikk. Det er selvsagt en styrke som skuespiller, og noe jeg kan takke Touretten for.\u00a0<\/p>\n

Det var vanskeligere i barne- og ungdoms\u00e5rene. I klasserommet kunne han si eller gj\u00f8re rare ting, noe som ble kommentert av de andre ungene. I gymmen ble han kalt «blue knees», fordi han hadde bl\u00e5merker etter \u00e5 ha sl\u00e5tt kn\u00e6rne sammen for \u00e5 distrahere seg selv n\u00e5r impulsene fra hjernen forstyrret ham.\u00a0<\/p>\n

– Som barn vil du bare v\u00e6re som alle de andre. Jeg ville ikke v\u00e6re spesiell.\u00a0<\/p>\n

Han skifter stilling i den r\u00f8de fl\u00f8yelsofaen.\u00a0<\/p>\n

– Det er en veldig uro. Jeg kan ha konsentrasjonsproblemer, men jeg kan ogs\u00e5 v\u00e6re ekstremt konsentrert n\u00e5r jeg f\u00e5r noe p\u00e5 hjernen.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

62? Dette er de nye pensjons-reglene<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u00a0– Som for eksempel?\u00a0<\/p>\n

– Det kan v\u00e6re signaler fra hjernen om at jeg m\u00e5 blunke eller gj\u00f8re s\u00e5nn eller s\u00e5nn for \u00e5 f\u00e5 ro.\u00a0<\/p>\n

Han viser med hele seg hvordan det kan arte seg n\u00e5r disse signalene sl\u00e5r inn.\u00a0<\/p>\n

– Det kan v\u00e6re ganske utmattende.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n STOLLEKEN: – Kanskje har jeg aldri blitt voksen, lurer Jon \u00d8igarden p\u00e5, og forteller om den barnslige gleden han kjenner p\u00e5 n\u00e5r han kler seg ut som en annen enn den han er. Foto: Kristin Svorte \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Uroen f\u00f8r han skal prestere er ogs\u00e5 utmattende. Hjertet dunker, nervene kr\u00f8ller seg.\u00a0<\/p>\n

– Jeg blir veldig, veldig nerv\u00f8s f\u00f8r jeg g\u00e5r p\u00e5 scenen, spesielt p\u00e5 premieren og de f\u00f8rste, si femten, forestillingene. S\u00e5 slipper det litt.<\/p>\n

Han sp\u00f8r seg selv hvorfor: Er det for \u00e5 glemme tekst? Ja, da passer han p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re teksten ekstra godt. Er det for \u00e5 ikke virke troverdig? Ja, da g\u00e5r han enda dypere inn i karakteren.\u00a0<\/p>\n

– Men det blir aldri godt nok, selv om jeg terper og terper er jeg like nerv\u00f8s.\u00a0<\/p>\n

– Hvordan h\u00e5ndterer du det?\u00a0<\/p>\n

– Helt konkret? Jeg drikker ikke kaffe f\u00f8r en forestilling, fordi kaffe gj\u00f8r meg shaky. Jeg spiser heller ikke masse mat, fordi ford\u00f8yelsen krever energi. Utover det pr\u00f8ver jeg \u00e5 ikke v\u00e6re altfor gira eller altfor slapp.\u00a0<\/p>\n

Mellomrommet mellom tennene blir igjen synlig.\u00a0<\/p>\n

– Det er et helvete.\u00a0<\/p>\n

– Du kunne valgt en annen jobb?\u00a0<\/p>\n

– Ja, jeg kunne jo det. Hvis det er noen der ute som kan tilby meg en annen jobb kan de gjerne ta kontakt.\u00a0<\/p>\n

– Er det verdt alt ubehaget?\u00a0<\/p>\n

– Ja, det er det, men …<\/p>\n

Han smiler skjelmsk.\u00a0<\/p>\n

– Det er en painful erection.\u00a0<\/p>\n

– Apropos ereksjon, savner du Jeppe i «Exit»?\u00a0<\/p>\n

– He, he, innimellom. Jeppe er fasinerende avskylig p\u00e5 en nesten tegneserieaktig m\u00e5te, samtidig er ogs\u00e5 han et menneske av kj\u00f8tt og blod. Jeg m\u00e5tte male med bred pensel for \u00e5 gj\u00f8re ham troverdig, og det var b\u00e5de utfordrende og g\u00f8y. Det er vel en av de mest ufyselige karakterene jeg har spilt.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n I ET SPEIL, I EN G\u00c5TE: – Det er et stort sprik mellom karakterene jeg spiller og hvem jeg er privat, sier Jon \u00d8igarden og r\u00f8per han er mest glad i rolige dager uten store planer. Foto: Kristin Svorte \/ Dagbladet\n <\/p>\n

N\u00e5r folk stopper ham p\u00e5 gata for en selfie er det ofte den kokainavhengige og kvinnehatende finansmannen Jeppe i «Exit» de refererer til. Dramaserien vakte b\u00e5de oppsikt og avsky da den gikk p\u00e5 NRK i perioden 2019-2023, og skildrer livet innad i et finansmilj\u00f8 der livet handler om grensesprengende festing og rus, og kostnaden livsstilen kommer med.\u00a0<\/p>\n

– Jeg blir stoppet av alt fra 14-\u00e5ringer til 80-\u00e5ringer som vil snakke om Jeppe og «Exit».\u00a0<\/p>\n

– 80-\u00e5ringer?\u00a0<\/p>\n

– Ja, s\u00e6rlig damer, de synes det er s\u00e5 artig at vi er s\u00e5 g\u00e6rne i den serien.\u00a0<\/p>\n

De hvite joggeskoene danser tango under bordet.\u00a0<\/p>\n

– Uansett om jeg spiller en skikkelig drittsekk eller et mer sympatisk menneske handler det om balanse. Drittsekker er mennesker de ogs\u00e5, ikke bare drittsekker.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\n P\u00c5 JOBB: – Jeg blir stoppet av alt fra 14-\u00e5ringer til 80-\u00e5ringer som vil snakke om Jeppe i \u00abExit\u00bb, forteller Jon \u00d8igarden. Foto: Kristin Svorte \/ Dagbladet\n <\/p>\n

– Du velger ofte drittsekkrollene?\u00a0<\/p>\n

– Egentlig ikke, men det er de rollene jeg huskes best for. Hvis det \u00e5 v\u00e6re skuespiller kan sammelignes med \u00e5 v\u00e6re kokk har jeg mange ulike retter p\u00e5 repertoaret, jeg kan lage suppe, salat, stek, alt mulig, selv om drittsekkrollen muligens har blitt min signaturrett. Antagonisten blir lagt merke til i st\u00f8rre grad enn han som bare er god.<\/p>\n

Han kr\u00f8ller ansiktet til en skremmende grimase.\u00a0<\/p>\n

– Hvis fyren kan ha litt faenskap boende i seg er det mye mer utfordrende og g\u00f8y for meg som skuespiller enn om han bare er snill og grei.\u00a0<\/p>\n

– S\u00e5nn som deg?\u00a0<\/p>\n

– Jeg skal ikke p\u00e5st\u00e5 at jeg bare er snill og grei, men det er et stort sprik mellom karakterene jeg spiller og hvem jeg er privat. Jeg vil helst ha ro og fred rundt meg, og er veldig hjemmekj\u00e6r.\u00a0<\/p>\n

Han elsker s\u00e5nne dager uten stort program, dager hvor han kanskje fikser noe i hus eller hage, g\u00e5r en tur og ellers bare henger hjemme med familien.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n UROKR\u00c5KE: Jon \u00d8igarden har Tourettes syndrom, og har mye uro i kroppen. – Noen ganger skulle jeg gjerne v\u00e6rt det foruten, men hvis jeg hadde f\u00e5tt valget om \u00e5 ta det vekk vet jeg ikke helt, sier skuespilleren. Foto: Kristin Svorte \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Hjemme er Nordberg i Oslo, hvor han bor sammen med kona Caroline Giertsen \u00d8igarden og ei datter p\u00e5 fjorten. De to eldste ungene har flyttet ut.\u00a0<\/p>\n

– Det er selvsagt litt vemodig n\u00e5r ungene forlater redet, men det er ogs\u00e5 noe fint og naturlig med det ogs\u00e5. En epoke er over, og en ny begynner.\u00a0<\/p>\n

Han snakker om \u00e5 finne ny mening i en hverdag som ikke lenger er preget av unger som skal hit og dit i samme grad som f\u00f8r.\u00a0<\/p>\n

– S\u00e5nne overganger kan v\u00e6re utfordrende, men s\u00e5 blir det en ny hverdag ut av det.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Billig kvalitetsvin til hverdagsmiddagen<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Hvordan har du det med \u00e5 bli eldre?\u00a0<\/p>\n

– Jeg ser meg selv i speilet hver dag og merker ingen stor forandring, men jeg skj\u00f8nner jo at jeg har blitt godt voksen n\u00e5r de eldste barna er blitt voksne. Det jeg derimot merker er at det blir stadig viktigere \u00e5 holde seg i god form.\u00a0<\/p>\n

– Ja?\u00a0<\/p>\n

– Ja, for jeg har mer vondt i ryggen enn f\u00f8r, det sitter i korsryggen.\u00a0<\/p>\n

– Du virket temmelig elastisk under fotoseansen i morges?\u00a0<\/p>\n

– Ja, for jeg har funnet en l\u00f8sning som funker: Jeg kj\u00f8per stadig en hardere madrass.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n NERV\u00d8S ENERGI: – Jeg drikker ikke kaffe f\u00f8r en forstilling, fordi kaffe gj\u00f8r meg shaky, sier skuespiller Jon \u00d8igarden om \u00e5 roe nervene f\u00f8r han skal p\u00e5 scenen. Her sammen med medspiller Pia Tjelta i sminken p\u00e5 Nationaltheatret. Foto: Kristin Svorte \/ Dagbladet\n <\/p>\n

JON \u00d8IGARDEN<\/p>\n

F\u00f8dt: 31. mai 1971. <\/p>\n

Familie: Gift med Caroline Giertsen \u00d8igarden, sammen har de tre barn.\u00a0<\/p>\n

Beste egenskap: Jeg kan t\u00e5le ubehag – jeg greier \u00e5 st\u00e5 i det, selv om kroppen sier «l\u00f8p».\u00a0<\/p>\n

Verste egenskap: Jeg forventer ofte mer av meg selv enn det som er rimelig.\u00a0<\/p>\n

Redd for: At jeg ser tilbake og angrer over de tingene jeg ikke v\u00e5get.\u00a0<\/p>\n

Ser p\u00e5: Mennesker – de sm\u00e5 nyansene, svakhetene, det autentiske.\u00a0<\/p>\n

N\u00e5r gr\u00e5t du sist? Felte en t\u00e5re da min datter Mirella flyttet ut.\u00a0<\/p>\n

Det klokeste r\u00e5det du har f\u00e5tt? «Du m\u00e5 ikke v\u00e6re perfekt, du m\u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig.»<\/p>\n

Din mest dramatiske opplevelse? Husker ikke.\u00a0<\/p>\n

Hva gj\u00f8r deg forbanna? Urettferdighet. N\u00e5r noen blir redusert til et bilde andre har lagd, ikke den de er.\u00a0<\/p>\n

Hva gj\u00f8r deg glad? N\u00e5r jeg lykkes i \u00e5 skape noe ekte, enten i skuespill, relasjoner eller bare i et stille \u00f8yeblikk.\u00a0<\/p>\n

Oppsummer helsa di i en setning: Bra.\u00a0<\/p>\n

Hva gj\u00f8r du hvis du er statsminister for en dag? Gir jobben videre.\u00a0<\/p>\n

Hva vet ikke folk (flest) om deg? At jeg bruker mye tid p\u00e5 tvil, ikke av svakhet, men fordi jeg pr\u00f8ver \u00e5 forst\u00e5.\u00a0<\/p>\n

Hva gj\u00f8r du om ti \u00e5r? Gleder meg over hverdagen.\u00a0<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Han kaster seg mot veggen, ramler sammen og spretter opp igjen. \u00d8ynene ruller, munnen \u00e5pner seg i et…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":67715,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[59],"tags":[479,30,28,29,218,9634,83,82,4408],"class_list":{"0":"post-67714","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-sport","8":"tag-kjendis","9":"tag-no","10":"tag-norge","11":"tag-norway","12":"tag-pluss","13":"tag-portrettintervju","14":"tag-sport","15":"tag-sports","16":"tag-tema"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115421947135694819","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/67714","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=67714"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/67714\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/67715"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=67714"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=67714"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=67714"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}