![\"Open](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/NTB_h3ZEaQA1A1c.jpg\")
<\/p>\nLes ogs\u00e5:<\/p>\n
Chat GPT: Anklaget for \u00e5 oppfordre til selvmord \u2013 n\u00e5 tar de grep<\/p>\n
<\/a><\/p>\n
F\u00f8rst sammenlignet de p\u00e5 egen h\u00e5nd utskrifter av telefonsamtaler mellom mennesker med simulerte samtaler i de store spr\u00e5kmodellene.
Deretter sjekket de om andre mennesker kunne skjelne mellom menneskelige telefonsamtaler og spr\u00e5kmodellenes.
Stort sett lar ikke mennesker seg lure, i hvert fall ikke enn\u00e5. S\u00e5 hva gj\u00f8r spr\u00e5kmodellene feil?<\/p>\n
Hermer etter for mye<\/p>\n
N\u00e5r vi mennesker snakker med hverandre, hermer vi litt etter hverandre. Vi tilpasser ordene og samtalen etter den andre til en viss grad. Men vi overdriver som regel ikke hermingen.<\/p>\n
\u2013 Spr\u00e5kmodeller blir litt for ivrige etter \u00e5 herme, og denne overdrevne hermingen kan vi mennesker oppfatte, forklarer Bietti.<\/p>\n
Dette kalles \u00abexaggerated alignment\u00bb p\u00e5 fagspr\u00e5ket.<\/p>\n
Men dette er ikke alt.<\/p>\n
Bruker de sm\u00e5 ekstraordene feil<\/p>\n
Filmer med d\u00e5rlig manus kan ha samtaler som h\u00f8res kunstige ut. Da har de som skrev manus gjerne glemt at samtaler slett ikke bare inneholder de n\u00f8dvendige innholdsordene. For i vanlige samtaler fyller de fleste av oss p\u00e5 med sm\u00e5 ord som kalles \u00abdiskursmark\u00f8rer\u00bb.<\/p>\n
Les ogs\u00e5:<\/p>\n Universiteter kaster inn h\u00e5ndkleet: \u2013 En chatbot f\u00e5r A i mitt bachelorfag<\/p>\n <\/a><\/p>\n Dette er ord som \u00abliksom\u00bb, \u00abvel\u00bb eller \u00abalts\u00e5\u00bb. P\u00e5 tr\u00f8ndersk kan vi gjerne slenge p\u00e5 et \u00absj\u00f8\u00bb.<\/p>\n Slike ord har blant annet en sosial funksjon fordi de kan sende samtalepartneren signaler om interesse, tilh\u00f8righet, holdning eller mening. Men de kan ogs\u00e5 brukes for \u00e5 organisere samtalen.<\/p>\n Spr\u00e5kmodeller er enn\u00e5 elendige til \u00e5 bruke disse ordene.<\/p>\n \u2013 Spr\u00e5kmodellene bruker disse sm\u00e5ordene annerledes, og ofte feil, sier Bietti.<\/p>\n Dette bidrar til \u00e5 avsl\u00f8re dem som ikke-menneskelige. Men det er mer.<\/p>\n Kludrer til begynnelse og slutt<\/p>\n N\u00e5r du begynner \u00e5 snakke med noen, g\u00e5r du antakelig ikke rett p\u00e5 sak. Isteden \u00e5pner du kanskje med en \u00abhallaisen\u00bb eller \u00abs\u00e5, hvordan g\u00e5r det med deg, da?\u00bb eller \u00abjas\u00e5, er det den karen?\u00bb S\u00e5 sm\u00e5pludrer dere litt f\u00f8r dere g\u00e5r over til det dere egentlig skulle snakke om.<\/p>\n Dette skiftet fra innledning til business g\u00e5r mer eller mindre av seg selv hos mennesker, uten at det blir sagt h\u00f8yt.<\/p>\n \u2013 Denne innledningen, og skiftet til en ny fase av samtalen, er det ogs\u00e5 vrient for spr\u00e5kmodellene \u00e5 etterligne, sier Bietti.<\/p>\n Det samme gjelder slutten. Vi slutter som regel ikke samtalen br\u00e5tt straks informasjonen er overf\u00f8rt til den andre. Isteden runder vi gjerne av med noen fraser som \u00abja, men s\u00e5 sier vi det, da\u00bb, eller \u00abprek\u00e6s\u00bb eller \u00absnakkes\u00bb eller \u00abok, ha det s\u00e5 lenge\u00bb.<\/p>\n Spr\u00e5kmodellene fikser ikke helt den delen heller.<\/p>\n Les ogs\u00e5:<\/p>\n Blokkerer KI-roboter: \u2013 M\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5 gi makten tilbake til skaperne<\/p>\n <\/a>I framtida? Antakelig bedre<\/p>\n Til sammen utgj\u00f8r dette alts\u00e5 s\u00e5pass mye tr\u00f8bbel for spr\u00e5kmodellene at konklusjonen er klar:<\/p>\n \u2013 Spr\u00e5kmodellene greier enn\u00e5 ikke \u00e5 herme etter mennesker nok til at de konsekvent lurer oss, sier Bietti.<\/p>\n N\u00e5 g\u00e5r utviklingen s\u00e5 raskt p\u00e5 dette feltet at spr\u00e5kmodellene antakelig kan dette ogs\u00e5 ganske s\u00e5 snart, i hvert fall om vi \u00f8nsker at de skal gj\u00f8re det. Eller?<\/p>\n \u2013 Forbedringer i spr\u00e5kmodellene kan nok redusere gapet mellom menneskelige samtaler og de kunstige. Men sentrale ulikheter vil antakelig vedvare, mener Bietti.<\/p>\n Forel\u00f8pig er spr\u00e5kmodellene uansett ikke helt menneskelignende nok til at vi lar oss lure. I hvert fall ikke hver gang.<\/p>\n Referanse:\u00a0Mayor E, Bietti LM, Bangerter A. Can Large Language Models Simulate Spoken Human Conversations? Cogn Sci. 2025 Sep;49(9):e70106. doi: 10.1111\/cogs.70106. PMID: 40889249; PMCID: PMC12401190.<\/p>\n Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Gemini.no<\/a><\/p>\n![\"Universiteter](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/Ingeni%C3%B8ren.png\")
<\/p>\n![\"Det](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/COLOURBOX66971655.jpg\")
<\/p>\n
![\"Lumo](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/20250723_150853.jpg\")
<\/p>\n