{"id":68328,"date":"2025-10-23T19:35:16","date_gmt":"2025-10-23T19:35:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/68328\/"},"modified":"2025-10-23T19:35:16","modified_gmt":"2025-10-23T19:35:16","slug":"putin-ma-betale-for-krigen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/68328\/","title":{"rendered":"– Putin m\u00e5 betale for krigen"},"content":{"rendered":"

Etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i februar 2022, ble rundt 280 milliarder euro tilh\u00f8rende den russiske sentralbanken fryst som f\u00f8lge av sanksjoner.<\/p>\n

Det tilsvarer nesten 2500 milliarder kroner.\u00a0<\/p>\n

–\u00a0 Etter at USA trakk sin st\u00f8tte til krigen i Ukraina, og de sto for rundt 40 prosent av alle kostnadene, har Europa tre valg. Vi kan la Ukraina kjempe sin egen krig uten st\u00f8tte, en krig de da kan tape. Vi kan \u00f8ke skattene i de europeiske landene eller vi kan la Putin betale Ukrainas krig med de frosne midlene, sier Bill Browder\u00a0til\u00a0Moscow Times<\/a>.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n M\u00c5 BETALE: Bill Browder, forfatter, finansmann og Russland-kjenner mener at Vladimir Putin og Russland m\u00e5 betale for Ukrainas krigf\u00f8ring. Foto: Bj\u00f8rn Langsem \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Han var grunnlegger av og direkt\u00f8r for Hermitage Capital Management, som var det st\u00f8rste utenlandske investorselskapet i Russland fram til 2005. Da ble Browder nektet adgang til landet etter \u00e5 ha avsl\u00f8rt korrupsjon, og siden har han v\u00e6rt en av Vladimir Putins hovedfiender.<\/p>\n

– Vil \u00e5penbart skje\t<\/p>\n

For et \u00e5r siden ble G7-landene enige om \u00e5 utstede et l\u00e5n til Ukraina p\u00e5 rundt 550 milliarder kroner. Sikkerheten for l\u00e5net tilsvarte renteinntektene p\u00e5 de frosne russiske pengene.\u00a0\u00a0<\/p>\n

N\u00e5 mener Bill Browder det er p\u00e5 h\u00f8y tid at alle pengene blir overf\u00f8rt til Ukrainas frihetskamp.\u00a0<\/p>\n

\u00abPUTINS MARERITT\u00bb: De langtrekkende amerikanske missilene som har blitt omtalt som \u00abPutins mareritt\u00bb kan n\u00e5 havne i ukrainske hender. Video: Det amerikanske forsvaret \/ AP \/ Telegram. Reporter: Vegard Kr\u00fcger<\/p>\n

Han er ikke utelukkende optimist, og mistenker at for eksempel at Ungarns statsminister Viktor Orb\u00e1n kan fortsette \u00e5 bruke sin makt i EU for \u00e5 stoppe en slik avtale.\u00a0<\/p>\n

– Men til slutt kommer det \u00e5penbart til \u00e5 skje, av \u00e9n veldig enkel grunn, nemlig at krigen har p\u00e5g\u00e5tt s\u00e5 lenge at europeerne g\u00e5r tom for penger, sier Browder i samtale med journalisten Yoeri Albrecht p\u00e5 nederlandske De Balie<\/a>.\u00a0<\/p>\n

Enklere at Putin betaler\t<\/p>\n

Da vil enten de britiske, franske og tyske skattebetalerne betale, eller s\u00e5 vil Putin m\u00e5tte betale.\u00a0<\/p>\n

– Jeg tror det er en mye enklere presentasjon for folket i Tyskland, Frankrike og Storbritannia at Putin betaler enn \u00e5 \u00f8ke skattene, sier Browder.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Bannet hele tida<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Og han er ikke alene om \u00e5 mene at tiden n\u00e5 kan v\u00e6re moden for en slik l\u00f8sning.\u00a0<\/p>\n

Denne uka er Ukraina igjen i fokus p\u00e5 EU-toppm\u00f8te i Brussel. Der skal de diskutere om Europa skal bruke 140 milliarder euro av de frosne russiske midlene til \u00e5 finansiere Ukrainas krigf\u00f8ring mot nettopp Russland.\u00a0<\/p>\n

– Jeg ser ingen grunn til at Russland skal f\u00e5 disse pengene tilbake. De har \u00f8delagt for sinnssykt mye mer enn denne summen noen gang vil kunne dekke, og jeg synes EU har v\u00e6rt un\u00f8dvendig forsiktig i dette sp\u00f8rsm\u00e5let, sier Arne B\u00e5rd Dalhaug til Dagbladet.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n EKSPERT: Generall\u00f8ytnant Arne B\u00e5rd Dalhaug i Dagbladets redaksjon. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Den pensjonerte generall\u00f8ytnanten mener det er en forsiktighet og treghet i systemet, noe som gj\u00f8r at Ukraina kan m\u00e5tte vente lenge f\u00f8r de ser noen av disse pengene.\u00a0<\/p>\n

– Det er ulik oppfatning av trusselbildet i Nato, og det er ulik betalingsevne. Landene s\u00f8r i Europa som Spania og Italia sliter med \u00e5 skaffe pengene til veie. Derfor mener jeg det er helt naturlig at Putins pengene gis til Ukraina for \u00e5 krige mot Russland, sier Dalhaug.\u00a0<\/p>\n

Frykter konsekvensene\t<\/p>\n

Motstanderne av tiltaket frykter at andre land og investorer vil v\u00e6re redde for \u00e5 bruke europeiske finansinstitusjoner dersom de kan risikere at verdiene deres kan bli beslaglagt, skriver nyhetsbyr\u00e5et\u00a0AP.<\/a><\/p>\n

Den europeiske bekymringen knytter seg f\u00f8rst og fremst til Saudi-Arabia og Kina, som man frykter kan begynne \u00e5 selge europeisk statsobligasjoner i en situasjon der russernes midler beslaglegges. Det ville ha \u00f8kt l\u00e5nekostnadene for land som allerede har mye gjeld.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Grensel\u00f8st naivt<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

De l\u00e6rde strides ogs\u00e5 om det faktisk finnes juridisk grunnlag for \u00e5 beslaglegge de russiske verdiene. Noen mener det fint g\u00e5r an \u00e5 forsvare innenfor gjeldende lovverk, mens andre p\u00e5 det sterkeste advarer mot det.<\/p>\n

– Det vil v\u00e6re opp til EU hvordan de bruker disse pengene. Mange har ytret at de b\u00f8r brukes litt forsiktig, at det b\u00f8r g\u00e5 til oppbygging av Ukraina. Men hvis det er enighet om \u00e5 bruke dem for \u00e5 underst\u00f8tte krigf\u00f8ringen, er det vel anvendt m\u00e5te \u00e5 bruke pengene p\u00e5, men med en litt st\u00f8rre politisk risiko,\u00a0sier Tom R\u00f8seth som er hovedl\u00e6rer i etterretning ved Stabsskolen.\u00a0<\/p>\n

Han mener at det er bra med en fleksibilitet for at Ukraina kan anvende pengene etter sine behov, men at det er en politisk sensitiv situasjon og at det er viktig at avgj\u00f8relsen st\u00e5r seg historisk.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n EKSPERT: F\u00f8rsteamanuensis og hovedl\u00e6rer i etterretning ved Forsvarets h\u00f8gskole, Tom R\u00f8seth. Foto: Forsvaret\n <\/p>\n

Ingrid Brunk, professor i internasjonal rett ved Vanderbilt University Law School, sier at internasjonal lov gir sterk beskyttelse mot \u00e5 beslaglegge sentralbankreserver – et prinsipp som har v\u00e6rt \u00ababsolutt hellig i et \u00e5rhundre\u00bb.<\/p>\n

– P\u00e5 et tidspunkt hvor land nesten ikke er enige om noe som helst, er dette en bredt, universelt akseptert regel, sier Brunk, som advarer mot \u00e5 \u00abdestabilisere en av de f\u00e5 ubrytelige grunnlagene for det internasjonale finanssystemet\u00bb.<\/p>\n

Russland advarer\t<\/p>\n

Russland har gjentatte ganger advart om at det \u00e5 beslaglegge deres utenlandsreserver vil v\u00e6re illegitimt og undergrave investorers tillit til Europa.<\/p>\n

– Vi ser p\u00e5 disse intensjonene som ulovlige, og ethvert fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re vil medf\u00f8re sv\u00e6rt alvorlige juridiske konsekvenser, sa Kreml-talsmann, Dmitrij Peskov.<\/p>\n

Etter at den tyske tenketanken Kiel Institute meldte at milit\u00e6rhjelpen til\u00a0Ukraina\u00a0falt kraftig i juli og august,\u00a0 lover flere av Nato-landene mer st\u00f8tte.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Russland: Angriper eget jagerfly<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

F\u00f8rst var EUs utenrikssjef Kaja Kallas bes\u00f8kte i Kyiv der hun lovet 800 millioner euro og milit\u00e6r st\u00f8tte til\u00a0Ukraina, s\u00e5 kom Natos generalsekret\u00e6r Mark Rutte p\u00e5 banen med samme budskap.\u00a0<\/p>\n

– Vi skal sikre at\u00a0Ukraina\u00a0forblir i kampen med de beste mulige forutsetninger, sier Rutte.<\/p>\n

Flere land meldte seg p\u00e5 denne uka og lovte nye bidrag, blant dem Norge. Regjeringen varslet at de bidrar med nye to milliarder kroner.<\/p>\n

– Ukraina\u00a0er avhengig av fortsatt milit\u00e6r og sivil st\u00f8tte i forsvarskampen mot Russland. Norge g\u00e5r n\u00e5 sammen med flere andre land i Europa om \u00e5 bidra til en milit\u00e6r st\u00f8ttepakke som skal sikre h\u00f8yt prioritert forsvarsmateriell til\u00a0Ukraina, sa statsminister Jonas Gahr St\u00f8re (Ap) i en pressemelding if\u00f8lge NTB.<\/p>\n

– Elefanten i rommet\t<\/p>\n

Norge har tidligere bidratt med 1,5 milliarder kroner til en tilsvarende pakke.<\/p>\n

Bill Browder mener at de sanksjonene som er innf\u00f8rt rammer mange i Russland, men at det ikke er nok for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 krigen.\u00a0<\/p>\n

– Vi m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 snakke om elefanten i rommet. Vi m\u00e5 ta oljen til Russland, bare p\u00e5 den m\u00e5ten kan vi tvinge Russland i kne \u00f8konomisk, sier Browder til\u00a0De Balie.<\/a> <\/p>\n

Problemet er at Kina, India og Tyrkia kj\u00f8per all olja til Russland. \u00c5tte raffinerier i disse landene s\u00f8rger for at Vladimir Putin og Russland kan fortsette krigen i Ukraina. Siden begynnelsen av krigen har disse landene gitt Russland 400 milliarder for den oljen de har kj\u00f8pt.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Ukraina: Sl\u00e5r russerne tilbake<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Bowder foresl\u00e5r \u00e5 gi raffineriene en tidsfrist for n\u00e5r de skal slutte \u00e5 kj\u00f8pe olja, og true med handelsstopp dersom dette ikke overholdes. Kina vil kanskje ikke g\u00e5 med p\u00e5 dette, men kan det v\u00e6re mulig I India og Tyrkia, da disse raffineriene er privateid, tror han.\u00a0<\/p>\n

– Hvis alle slutter \u00e5 kj\u00f8pe denne olja, tror jeg Russland vil v\u00e6re ferdig innen seks m\u00e5neder. Da er krigskassa til Vladimir Putin t\u00f8mt, sier Bill Browder.\u00a0<\/p>\n

– Det er et veldig godt poeng. Hvis man ser p\u00e5 det russiske statsbudsjettet og landets inntekter, er oljeinntektene en veldig stor post. Kina vil v\u00e6re et problem, men det er helt klart mulig \u00e5 ramme Russland hardt hvis man g\u00e5r etter de andre landene,\u00a0sier Tom R\u00f8seth som er hovedl\u00e6rer i etterretning ved Stabsskolen.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i februar 2022, ble rundt 280 milliarder euro tilh\u00f8rende den russiske sentralbanken fryst…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":68329,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,179,22,23,13,30,28,29,14,16,2309,188,26,27,412,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-68328","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-krigen-i-ukraina","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-news","17":"tag-no","18":"tag-norge","19":"tag-norway","20":"tag-nyheter","21":"tag-overskrifter","22":"tag-putin","23":"tag-russland","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories","26":"tag-utenriks","27":"tag-verden","28":"tag-world","29":"tag-world-news","30":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115425163751182152","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/68328","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=68328"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/68328\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/68329"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=68328"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=68328"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=68328"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}