{"id":68507,"date":"2025-10-24T00:00:22","date_gmt":"2025-10-24T00:00:22","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/68507\/"},"modified":"2025-10-24T00:00:22","modified_gmt":"2025-10-24T00:00:22","slug":"minnepolitikk-hybride-trusler-minnepolitikk-og-russiske-hybride-trusler-i-nord","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/68507\/","title":{"rendered":"Minnepolitikk, Hybride trusler | Minnepolitikk og russiske hybride trusler i nord"},"content":{"rendered":"\n

Den russiske minnepolitikken som vi ser i stadig mer offensiv form i \u00d8st-Finnmark og p\u00e5 Svalbard er del av de sammensatte virkemidlene som Kreml bruker for \u00e5 manipulere norsk offentlighet og fremme sine utenrikspolitiske narrativer om Ukraina.<\/p>\n

Fra 2022 har vi sett en opptrapping av russiske gr\u00e5sone-provokasjoner, b\u00e5de ved Frigj\u00f8ringsmonumentet i Kirkenes<\/a> og p\u00e5 Svalbard<\/a>. Russiske diplomater organiserer krigsminnemarkeringer som aktivt tester grensene for ytringsfrihet og symbolbruk i Norge. M\u00e5let er \u00e5 provosere fram norske reaksjoner, iscenesette situasjoner som \u00e5pner for \u00e5 stemple Norge som \u00abrussofobisk\u00bb, skape splid om norsk russlandspolitikk og stigmatisere de skarpeste kritikerne av Kreml i nord, som ordf\u00f8rerne i S\u00f8r-Varanger og Vard\u00f8 kommuner.<\/p>\n

Manipulasjonen er til dels sv\u00e6rt subtil. De to siste \u00e5rene har regisserte russiske \u00abblomsterhav\u00bb dekket Frigj\u00f8ringsmonumentet i Kirkenes sist i oktober, fulgt av en fortelling om at blomstene viser at et russiskspr\u00e5klig fellesskap \u2013 fra Portugal i s\u00f8r til Finnmark i nord \u2013 hedrer minnet om sovjetsoldatene. Blomstenes egentlige funksjon er \u00e5 monopolisere det symboltunge minnesmerket og sverte stemmer som st\u00f8tter Ukraina. Blomster-taktikken er godt kjent fra de baltiske landene<\/a>. Det handler om \u00e5 \u00f8ke spenninger p\u00e5 fordekte m\u00e5ter og slik bygge opp om Kremls p\u00e5stand om et fiendtlig og russofobisk Europa.<\/p>\n

Det er ikke tilfeldig at russiske akt\u00f8rer er s\u00e6rlig aktive i \u00d8st-Finnmark og p\u00e5 Svalbard. Dette er regioner av stor strategisk verdi for Russland og det er denne geografiske konteksten som gj\u00f8r omr\u00e5dene til gjenstand for russiske hybride operasjoner.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Russere bosatt i S\u00f8r-Varanger arrangerte i begynnelsen av november 2023 en seremoni ved frigj\u00f8ringsmonumentet p\u00e5 Haganes i Kirkenes, der det ble lagt ned over tusen roser og 60 lys.
\n Foto: Kjersti N\u00e6vestad, iFinnmark\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kransen, som ble lagt ned av S\u00f8r-Varangers ordf\u00f8rer under den offisielle markeringen 25. oktober, fikk noen dager senere selskap av disse isrosene og 1000 andre roser i forskjellige farger.
\n Foto: Kjersti N\u00e6vestad, iFinnmark\n <\/p>\n

Krigsminner som verkt\u00f8y for p\u00e5virkning<\/p>\n

Dette ikke nytt. Rykende fersk forskning<\/a> viser at Russland har brukt minnemarkeringer og krigsmonumenter i Nord-Norge til \u00e5 p\u00e5virke norsk politikk siden rundt 2010. De russiske akt\u00f8rene \u2013 diplomater, politikere og sikkerhetsakt\u00f8rer \u2013 har s\u00e6rlig arbeidet for \u00e5 skape splid om norsk russlandspolitikk mellom opinionen i Nord-Norge og norske myndigheter i Oslo og undergrave sanksjonsregimet som Norge sluttet seg til etter Russlands anneksjon av Krym.<\/p>\n

Bare f\u00e5 m\u00e5neder etter Russlands invasjon av Ukraina i 2014, deltok utenriksminister Sergej Lavrov i 70-\u00e5rsmarkeringen for Den r\u00f8de armes frigj\u00f8ring av \u00d8st-Finnmark i Kirkenes. Fra talerstolen framsatte han p\u00e5stander om truende nynazisme i Ukraina og snakket som om Norge sto sammen med Russland i \u00e5 bekjempe dette. Lavrov trakk en linje fra kampen mot den tyske nazismen til den p\u00e5g\u00e5ende russiske krigf\u00f8ringen i Ukraina, som han framstilte som en legitim forsvarskrig og en fortsettelse av den sovjetiske kampen mot Nazi-Tyskland. Russiske diplomater og guvern\u00f8rer fra Murmansk og Arkhangelsk serverte utsagn om at gode naborelasjoner mellom Russland og Norge i nord \u00abst\u00e5r over Ukraina-krisen\u00bb, at minnet om frigj\u00f8ringen er \u00abhellig\u00bb og at sanksjoner mot Russland er i strid med nordnorske interesser.<\/p>\n

Det samme gjentok seg ved 75-\u00e5rsmarkeringen i 2019. I forkant av begge markeringer hadde regionale myndigheter i Murmansk satt standarden for arrangementene, blant annet i form av milit\u00e6rpatriotiske \u00abSeiersmarsjer\u00bb over grensen i russisk regi, med norske og russiske ungdommer som deltakere og med v\u00e5pentrening underveis.<\/p>\n

\"Kirkenes<\/p>\n

Kirkenes 25. oktober 2019: Den norske krigsveteranen Alf Rafaelsen og den russiske veteranen Valentin Soldatov hilser p\u00e5 Russlands utenriksminister Sergej Lavrov etter \u00e5 ha blitt tildelt Regjeringens minnemedalje i anledning markeringen av 75-\u00e5rsdagen for frigj\u00f8ringen av \u00d8st-Finnmark. Utenriksminister Ine Eriksen S\u00f8reide,og statsminister og Erna Solberg st\u00e5r like bak.
\n Foto: Heiko Junge, NTB\n <\/p>\n

Russisk myk makt i nord<\/p>\n

De russiske virkemidlene har blitt tillatt i Norge fordi de har operert under dekke av legitime rammer, i h\u00f8ytidelige krigsminneseremonier og i folk til folk-samarbeidet i nord. Minnepolitikken har spilt p\u00e5 sentrum-periferi-dimensjonen i norsk politikk ved \u00e5 utnytte nettverk med nordnorske opinionsdannere og n\u00f8re opp under misn\u00f8ye i nord med norske sentrale myndigheter. Denne formen for \u00abvennlig p\u00e5virkning\u00bb fra Russland kjenner mange i Nord-Norge seg igjen i, ikke minst forskere ved UiT som har v\u00e6rt utsatt for dette i mange \u00e5r.<\/p>\n

Det tydeligste eksempelet p\u00e5 aktiv russisk undergraving av sanksjonspolitikken finner vi i 2015; da foreslo den russiske ambassaden overfor det norske Forsvarsdepartementet \u00e5 heve et sovjetisk flyvrak fra andre verdenskrig i Tanafjorden og organisere en russisk-norsk minneseremoni. Departementet avslo og viste til stans i milit\u00e6re kontaktflater, noe som utl\u00f8ste en storm av kritikk i nord og en protestaksjon ved Frigj\u00f8ringsmonumentet i Kirkenes<\/a> til st\u00f8tte for styrkede relasjoner med Russland og vern om krigshistorisk fellesskap over grensen. De sterke reaksjonene m\u00e5 forst\u00e5s p\u00e5 bakgrunn av en langvarig oppfatning i deler av den nordnorske opinionen om at krigshistorien i nord er oversett i norske nasjonale framstillinger, samt russiske akt\u00f8rers evne til \u00e5 spille p\u00e5 slike s\u00e5re f\u00f8lelser og framstille seg som \u00abvenn av Nord-Norge\u00bb. Manipulasjonen fungerer fordi den appellerer til identitet og verdensbilde.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

KRONIKKFORFATTERE: Kari Aga Myklebost og H\u00e5vard B\u00e6kken<\/p>\n

Dyrking av fiendebilder og milit\u00e6rpatriotisme<\/p>\n

Kremls minnepolitikk overfor Norge er et avtrykk av russisk virkelighet, der historieskrivingen styres politisk for \u00e5 bygge lojalitet til staten, fiendebilder av Vesten og beleiringsmentalitet. Kort sagt, historie er sikkerhetspolitikk. Store ressurser settes inn overfor barn og unge som innlemmes i et statlig regime for historiekontroll. Dette ut\u00f8ves gjennom skoleverk, lokale biblioteker og milit\u00e6rpatriotiske organisasjoner som Junarmija over hele Russland, inkludert grenseregionen mot Norge i nord.<\/p>\n

Da Junarmija i Arkhangelsk ble invitert til Finnmark i forbindelse med 75-\u00e5rsmarkeringen i 2019 ble det p\u00e5st\u00e5tt at de \u00abbare\u00bb var lokal ungdom. I realiteten er Junarmija et uniformert fellesskap for implementering av Kremls seiersnarrativer p\u00e5 lokalt niv\u00e5. Hos en Junarmija-avdeling n\u00e6rt norskegrensa l\u00e6rer barna dikt om farene som liksom truer Russland og de russisk-okkuperte omr\u00e5dene i Ukraina: \u00abFascistene kravler ut av sprekkene. V\u00e5re bestefedre kverket dem ikke fullstendig. N\u00e5 er det barnebarna som har tatt fatt p\u00e5 oppgaven, for at Donbas\u2019 folk skal leve i fred\u00bb. En Junarmija-leder fra Murmansk fylke skriver rett ut: \u00abVi renser v\u00e5rt naboland [Ukraina] for Nazi-s\u00f8ppel\u00bb.<\/p>\n

Som del av den ideologiske oppl\u00e6ringen samarbeider Junarmija p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya tett med de milit\u00e6re avdelingene langs den norske grensa, bes\u00f8ker krigsskip, kaster h\u00e5ndgranater, l\u00e6rer n\u00e6rkamp med kniv og gir blomster til veteraner fra angrepskrigen i Ukraina. Alle nye medlemmer avlegger troskapsed, en h\u00f8ytidelig prosedyre som gjennomf\u00f8res blant annet p\u00e5 Nordfl\u00e5tens krigsfart\u00f8y.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Russland flytter grensene \u2013 Norge m\u00e5 st\u00e5 fast i nord\n <\/p>\n

<\/a>
\n \u00c5 avkle russiske strategier<\/p>\n

Ser vi til Finland, er sammenhengen mellom Moskvas sikkerhetspolitikk og minnepolitikken enda tydeligere. Etter Finlands s\u00f8knad om NATO-medlemskap startet en prosess i det russiske rettssystemet der Finland anklages for folkemord mot \u00absovjetfolket\u00bb under andre verdenskrig<\/a>. Anklagen er absurd og illustrerer hvordan Russland bruker historie som v\u00e5pen i sin konfrontasjon med Vesten. I Moskva er ambassadene til Finland, Sverige og Norge<\/a> gjenstand for iscenesatte demonstrasjoner hvor de nordiske landene anklages for nazi-sympatier, b\u00e5de historisk og i dag. Dette er Kremls svar p\u00e5 Nordens st\u00f8tte til Ukraina og samtidig et resultat av russiske myndigheters \u00f8kende behov for \u00e5 skape fiendebilder som sikrer oppslutning i den hjemlige opinionen om krigf\u00f8ringen i Ukraina.<\/p>\n

Den russiske aktiviteten m\u00e5 m\u00f8tes med analyser som setter tydelig ord p\u00e5 Kremls minnepolitiske handlingsm\u00f8nster. Vi trenger en form for avskrekking som avkler de russiske strategiene og dermed gj\u00f8r dem ineffektive. Bevisstgj\u00f8ring om hva den russiske historiepolitikken er og hvilke virkemidler den tar i bruk er veien til \u00f8kt motstandskraft. Ettersom de sikkerhetspolitiske spenningene mellom Russland og Europa vokser, ser vi at Russland \u00f8ker den hybride aktiviteten i nord. Derfor er slik bevisstgj\u00f8ring s\u00e6rlig prek\u00e6rt her.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Den russiske minnepolitikken som vi ser i stadig mer offensiv form i \u00d8st-Finnmark og p\u00e5 Svalbard er del…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":68508,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[36,20,21,24,25,15,2442,8909,9700,22,23,9699,13,30,28,9539,29,14,1533,16,9701,26,27],"class_list":{"0":"post-68507","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-art","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-historie","15":"tag-hybride-trusler","16":"tag-krigsminner","17":"tag-latest-news","18":"tag-latestnews","19":"tag-minnepolitikk","20":"tag-news","21":"tag-no","22":"tag-norge","23":"tag-norge-og-russland","24":"tag-norway","25":"tag-nyheter","26":"tag-opinion","27":"tag-overskrifter","28":"tag-sanksjonspolitikken","29":"tag-top-stories","30":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115426205998955080","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/68507","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=68507"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/68507\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/68508"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=68507"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=68507"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=68507"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}