![\"Fregatten](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/Helge%20ute%201.jpg\")
Fregatten har tre oppgaver,\u00a0 skriver Helge Arnli. Foto: \u00a0Europabevegelsen <\/p>\nDette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@tu.no.<\/p>\n
Motivert av russisk blodt\u00f8rstighet og amerikansk press bygger Europa n\u00e5 betydelig forsvarsevne og avskrekking. Ta et sj\u00f8milit\u00e6rt eksempel: En fregatt er den maritime ekvivalenten til en sveitsisk lommekniv \u2013 eller Leatherman, om du vil. Den er havg\u00e5ende, har relativt stor utholdenhet og kan l\u00f8se mange oppgaver.<\/p>\n
De neste \u00e5tte \u00e5rene vil Europa ferdigstille rundt 40 kampfart\u00f8y av fregattst\u00f8rrelse og samtidig modernisere en rekke eldre enheter. Regner vi en snittpris p\u00e5 10 milliarder kroner, representerer de nye fart\u00f8yene alene en investering p\u00e5 400 milliarder.<\/p>\n
Litt avhengig av opplevd trusselniv\u00e5, og hvor mange eldre enheter som derfor beholdes utover sin planlagte levetid, vil kjente fl\u00e5teplaner resultere i minst 130 europeiske fart\u00f8y av denne typen utp\u00e5 2030-tallet.<\/p>\n
Usikre russiske planerFregatten har tre oppgaver,\u00a0 skriver Helge Arnli. Foto: \u00a0Europabevegelsen <\/p>\n
N\u00e5r jeg bruker uttrykket \u00abfregattst\u00f8rrelse\u00bb, er det fordi Ikke alle nasjoner klassifiserer sine fart\u00f8yer likt, noe jeg kommer tilbake til. Med fregatt menes her kampfart\u00f8y med et deplasement p\u00e5 mellom ca. 4000 og noe over 10.000 tonn. Med Europa forst\u00e5s her EU, Storbritannia og Norge.<\/p>\n
Tilsvarende russiske planer og prosjekter er mer usikre. Basert p\u00e5 allment kjent viten vil Moskva i 2030 disponere rundt 20 enheter av tilsvarende st\u00f8rrelse i sin vestlige retning. Flere av disse vil ha rundet 40 \u00e5r.<\/p>\n
Tilbake til Europa: Tyskland, Frankrike, Italia og Storbritannia sikter hver mot en fl\u00e5te p\u00e5 mellom 15 og 20 fregatter. Deretter f\u00f8lger Nederland, Spania og Hellas med 8 til 14, og Sverige, Finland, Danmark, Polen, Portugal og Norge med fire til seks enheter hver. Belgia bidrar med to eller tre.<\/p>\n
Med forsvarsbudsjetter som skal \u00f8ke til 3,5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), kan det fort bli flere.<\/p>\n
Bygger vi for mange fregatter?<\/p>\n
Fregattens hovedoppgave i krig, som del av en eskortestyrke eller mer selvstendig, er \u00e5 drive ub\u00e5tjakt og luftforsvar. Og den kan bekjempe overflatem\u00e5l. Noen er spesialisert for \u00e9n eller to av oppgavene, mens andre l\u00f8ser alle tre nesten like godt.<\/p>\n
Eksempelvis er norske fregatter optimalisert for \u00e5 drive ub\u00e5tjakt, men har ogs\u00e5 kapasiteter i de andre krigf\u00f8ringsdomenene.<\/p>\n
Ikke alle fregatter vil v\u00e6re tilgjengelige til enhver tid. Flere vil v\u00e6re p\u00e5 verft for vedlikehold eller modernisering, og noen vil drive opp\u00f8ving. Andre igjen vil ha skader eller tekniske feil og mangler som holder dem til kai. La oss si at 30 prosent av styrken er utilgjengelig.<\/p>\n
S\u00e5 har Storbritannia, Frankrike, Italia og Spania h\u00f8yt prioriterte m\u00e5l, som hangarskip og store troppeb\u00e6rende fart\u00f8y, som m\u00e5 passes p\u00e5 til enhver tid. Slike fart\u00f8y representerer store sj\u00f8milit\u00e6re verdier, men krever mye eskorte. Fort g\u00e5r 15 prosent med til dette.<\/p>\n
Til sammenlikning vil Russland trolig ha ett slikt fart\u00f8y p\u00e5 den vestlige halvkule i 2030.<\/p>\n
Kan ikke binde opp alt<\/p>\n
Mange fregatter vil v\u00e6re opptatt med \u00e5 hindre motpartens ub\u00e5ter i \u00e5 n\u00e5 \u00e5pent hav og med \u00e5 kontrollere farvann som skal nyttes for egne operasjoner. Dette gjelder norske fregatter, men ogs\u00e5 mange andre. Ytterligere minst 15 prosent g\u00e5r med til slikt arbeid.<\/p>\n
Ingen stater eller mariner \u00f8nsker \u00e5 binde opp alle sine ressurser \u2013 og vil insistere p\u00e5 \u00e5 holde noe tilbake for oppdukkende behov. Eksempler p\u00e5 slike kan v\u00e6re eskorte av egen kysttrafikk eller forsterkning av luftverndekningen i utsatte omr\u00e5der. Noen stater vil ha s\u00e6regne sikkerhetspolitiske utfordringer og behov i flere retninger, slik som Hellas.<\/p>\n
En del fregatter vil v\u00e6re tilpasset lokale farvann og oppdrag, slik de Finland n\u00e5 bygger. For \u00e5 understreke dette poenget, og begrensningen til oppdrag nord i \u00d8stersj\u00f8en, har finske myndigheter valgt \u00e5 klassifisere sine nye enheter som korvetter, riktignok sv\u00e6rt store korvetter. Andre nasjoner benytter klassifiseringen jager (destroyer) om fart\u00f8y med spesialisering i langtrekkende luftvern.<\/p>\n
\u00c5 reservere 40 prosent av styrken for de to siste oppdragskategoriene blir antakelig ikke helt feil. Og slik disponeres 130 kampfart\u00f8y av fregattst\u00f8rrelse fra 14 ulike europeiske nasjoner en gang p\u00e5 2030-tallet. Om noe av dette ressursp\u00e5draget kunne ha v\u00e6rt brukt bedre til andre forsvarsform\u00e5l, er alltids et sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n
For \u00e5 komme tilbake starten: Europa bygger n\u00e5 en forsvarsevne som Russland vil slite hardt med \u00e5 utfordre. Dette gjelder uansett hvilket organisasjonsflagg som vaier over Europas milit\u00e6re hovedkvarter. Holder vi bare viljen, fokus og tempo oppe, skal dette g\u00e5 bra. Alternativet kan bli noks\u00e5 trist.<\/p>\n
![\"FDI-fregattene](\"https:\/\/images.gfx.no\/undefinedx\/2848\/2848008\/Amiral%2520Ronarc'h%2520Launching.jpg\")
<\/p>\n