LAUNDRY BATS \u00abHangin on a String\u00bb (HoZac Records)<\/p>\n
Memphis har gitt oss mye fint, med historisk gull fra Sun Studio, der rocken ble f\u00f8dt og funnet opp, for ikke \u00e5 glemme element\u00e6r og essensiell soulhistorie fra Stax og Hi Record.<\/p>\n
Men byen har ogs\u00e5 servert oss noe av den mest potente garasjerocken fra USA, spunnet ut fra det fabelaktige milj\u00f8et rundt platesjappa og labelen Goner (og det \u00e5rlige h\u00f8ydepunktet i konsertrekka Goner Fest). Og byen har gitt oss Greg Cartwright.<\/p>\n
\u00abN\u00e5r nyheten om at geniet og Memphis-oppflaskede Cartwright har et nytt band, eksploderer nesten hodet i ren ekstase\u00bb, er et gammelt og sant jungelord som har gitt mening i snart 40 \u00e5r n\u00e5.<\/p>\n
Memphis-mannen har gjennom en haug med band gledet musikknerder verden over, og han later til \u00e5 v\u00e6re helt ustoppelig n\u00e5r det kommer til \u00e5 peise ut plater med b\u00e5de gamle og nye samarbeidspartnere.<\/p>\n
Hans mest kjente prosjekt og band er Reigning Sound, Compulsive Gamblers og The Oblivians (her unnlater jeg \u00e5 ramse opp et tosifret antall andre navn, for \u00e5 sette litt nerdebrems p\u00e5 teksten), og skivene veksler mellom smektende soul, h\u00f8ypotent pop og grisete rock.<\/p>\n
Denne gangen har han sl\u00e5tt sine pjalter og pjoltere sammen med sin gamle v\u00e5pendrager og ungdomsvenn Jack Yarber (Jack Oblivian), som han tidligere har spilt sammen i flere konstellasjoner, i tillegg til drahjelp fra den lokale helten Abe White (fra bandene Manteees og True Sons of Thunder).<\/p>\n
Her er det Abe som klamrer seg rundt mikkstativet, og som skriver l\u00e5tene, mens Greg spiller gitar og korer, og Jack trakterer trommene, mens venner og kolleger gjester her og der.<\/p>\n
Skiva er en ren og skj\u00e6r fest, der de tre Memphis-ringrevene oser av spilleglede, energi og livsbejaende lurveleven. Her serveres det en intens og knapp halvtime med helt enormt kul rock\u2019n\u2019roll, fra noen av de flinkeste eksponentene av sjangeren, iallfall om man strekker undergrunnsbegrepet langt.<\/p>\n
N\u00e5 var jeg i utgangspunktet skeptisk til at Greg ikke skulle traktere leadvokalen, men den skuffelsen kom jeg fort over, for Abe er virkelig en superb grisegutt som nesten spytter ut tekstene sine, som om han hadde en ravende gal G Roslie l\u00f8pende etter seg, med motorsag, sprettkniv og bensinkanne.<\/p>\n
Etter hva jeg ser, er alle l\u00e5tene bandets originaler, men de \u00e5penbare tyveriene i enkelte av dem er like herlige og oppl\u00f8ftende som gjensynet av \u00e5 se kj\u00e6resten din komme ut i ankomsthallen p\u00e5 en flyplass.<\/p>\n
\u00abBizness\u00bb er et sylfrekt tyveri av Stones-klassikeren \u00abBrown Sugar\u00bb, med lekre p\u00e5legg av piano fra Reigning Sounds Alex Greene, der gitarene til Greg hviner i beste Keif-stil, mens \u00abNightmare\u00bb kunne v\u00e6rt en Mick Jones-l\u00e5t fra ei av de to f\u00f8rste skivene til The Clash.<\/p>\n
\u00abCruisin\u2019 on Fumes\u00bb\u00bb er et regelrett innbrudd i The Damneds \u00abNeat Neat Neat\u00bb, men det kule her er at de ogs\u00e5 har rappet fra seg selv og The Oblivians-l\u00e5ten \u00abRun for Cover\u00bb.<\/p>\n
For garasjenerder kan det ogs\u00e5 nevnes at Alicja Trout, hun som frontet bandet River City Tanlines (som ogs\u00e5 spilte i Norge for cirka 20 \u00e5r siden, Troms\u00f8 inklusivt), ogs\u00e5 bidrar b\u00e5de p\u00e5 gitar og kor, p\u00e5 det aller mest uts\u00f8kte vis.<\/p>\n
Nei, steike, det her var g\u00f8y. Ei skive med old school, rufsete rock\u2019n\u2019roll, som b\u00e5de h\u00f8res kult og farlig ut, r noe verden alltid trenger. Og er de et superband? Nja, der vil vel fans av Cream og Velvet Revolver bl\u00e5nekte. Men det er faen meg super musikk fra et supert superband som ikke er superkjent, og da kan man i grunn ikke \u00f8nske seg mer.<\/p>\n