denne spillelista<\/a>, som utelukkende best\u00e5r av l\u00e5ter med Barlow som sjef bak mikkstativet.<\/p>\n4. NICK OLIVERI (QOTSA)<\/p>\n
Den l\u00f8se kanonen, rabagasten, villstyringen og partygutten Nick Oliveri var med i grunnbesetningen til b\u00e5de Kyuss og forlengeren Queens of the Stone Age, og det var i det siste han og vennene virkelig slo gjennom kommersielt.<\/p>\n
Her i g\u00e5rden er det likevel helt ekstremt opplest og vedtatt hvem som var og er sjefen, og der er det ingen som er Josh Homme rangen stridig, selv om det assosierte medlemmet Mark Lanegan alltid var den suverent t\u00f8ffeste.<\/p>\n
Likevel var det, ironisk nok, Oliveri som brakte inn noen av de mer konvensjonelle og mest melodi\u00f8se l\u00e5tene inn bandets hardtsl\u00e5ende rock, som han gjorde med bravur i eminente l\u00e5ter som \u00abAuto Pilot\u00bb og \u00abAnother Love Song\u00bb.<\/p>\n
Og da han sluttet, var vi opptil flere (her snakker vi minst en h\u00e5ndfull) som mente at bandet, b\u00e5de live og p\u00e5 plate, ble uopprettelig mye d\u00e5rligere.<\/p>\n
5. RONNIE LANE (THE SMALL FACES OG THE FACES)<\/p>\n
Om jeg kunne valgt \u00e5 v\u00e6re med i ett band, fritt valgt fra musikkens historie, der jeg skulle turnere med dem, feste med dem og v\u00e6re en av gutta, hadde jeg nok valgt The Faces 10 av 10 ganger. For en helt besynderlig herlig og flott gjeng med dritflinke og upretensi\u00f8se t\u00f8ysekopper, og som samtidig hadde s\u00e5 j\u00e6vla dreisen p\u00e5 h\u00e5ndverket sitt.<\/p>\n
Ronnie Lane var bassist i begge, og m\u00e5tte \u2013 naturlig nok \u2013 leve i skyggen av Steve Marriott og Rod Stewart, begge noen av de r\u00e5este rock\u2019n\u2019soul-vokalister verden hadde (og har hatt).<\/p>\n
Lane var likevel dritviktig, b\u00e5de som l\u00e5tskriver og vokalist, og hans l\u00e5ter har s\u00e5 mye uj\u00e5lete s\u00e5rhet og ektef\u00f8lt treffsikkerhet i fraseringene, noe som kom enda bedre frem i solokarrieren hans.<\/p>\n
Ikke rart at prominente folk n\u00e6rmest sto i k\u00f8 for \u00e5 samarbeide med ham. Da Ronnie Lane sluttet i bandet, angivelig fordi han ville slipper mer til p\u00e5 vokal, raknet ogs\u00e5 bandet. Tilfeldig? Neppe!<\/p>\n
6. NICO (THE VELVET UNDERGROUND)<\/p>\n
De ga ut fem skiver og satte spor etter seg som var dypere enn det hjullastere ville etterlatt seg i en trolldeigtime i barnehagen. Debuten deres i 1967 i s\u00e6rdeleshet, som fortsatt h\u00f8res helt fuckings unik ut, snart 60 \u00e5r etterp\u00e5.<\/p>\n
Lou Reed var den utiln\u00e6rmelige, kjipe, skumle og ultrakule frontfiguren her, men det er selvsagt helt umulig \u00e5 tenke seg debuten uten Nico som vokalist p\u00e5 de tre sentrale l\u00e5tene \u00abFemme Fatal\u00bb, All Tomorrow\u2019s Parties\u00bb og \u00abI\u2019ll be Your Mirror\u00bb. Hun burde selvsagt ogs\u00e5 sunget \u00e5pningssporet \u00abSunday Morning\u00bb (som ogs\u00e5 var meningen).<\/p>\n
Den iskalde, tysk aksent-drivende og maskinelle vokalen hennes er helt til \u00e5 besvime av, den spr\u00f8yter skiva full av originalitet og gir plata en helt annen magi enn det hadde v\u00e6rt om Lou Reed bare hadde sunget alt selv. Det sier jo sitt at skiva ogs\u00e5 fikk tittelen \u00abThe Velvet Underground & Nico\u00bb.<\/p>\n
7. KIM DEAL (PIXIES) <\/p>\n
I Pixies var det aldri noen debatt verken innad eller blant fans om hvem som var sjefen. Black Francis styrte skuta med autorit\u00e6r og myndig kaptein-attitude, og spilte gitar og skrev og sang s\u00e5 \u00e5 si alle l\u00e5tene. Men han hadde solid drahjelp fra bassist Kim deal, og det var ikke bare p\u00e5 bass.<\/p>\n
Allerede p\u00e5 debuten \u00abSurfer Rosa\u00bb meldte Kim seg p\u00e5 som vokalist, og p\u00e5 det mange regner som selve h\u00f8ydepunktet p\u00e5 skiva, \u00abGigantic\u00bb, er det Fr\u00f8ken Deal som tar ledelsen og synger. Hun har ogs\u00e5 den superviktige andrevokalen i \u00abWhere Is My Mind?\u00bb, og la mye vokalkrydder p\u00e5 alle skivene deres (og s\u00e6rlig p\u00e5 de tre f\u00f8rste).<\/p>\n
8. KIM GORDON (SONIC YOUTH)<\/p>\n
En annen Kim som svingte \u00f8ksa p\u00e5 \u00f8stkysten var en vesentlig del av den kreative kraften hos det for lengst genierkl\u00e6rte bandet Sonic Youth. Thurston Moore \u2013 som hun var gift med \u2013 var det mest fremskutte medlemmet i bandet, men de tunge basslinjene, og den skjeve og karakteristiske stemmen, til Kim var alltid en sentral del av soundet deres.<\/p>\n
Det var s\u00e5 visst ikke bare den grovsk\u00e5rne traktorbassen som gjorde det, men hennes s\u00e6regne stemme, som i likhet til sin ektemann ikke var spesielt egnet til \u00e5 imponere p\u00e5 verken Idol-audition eller ved opptakspr\u00f8vene til Den Norske Opera.<\/p>\n
Heldigvis startet hun heller rockband. \u00abKool Thing\u00bb, \u00abDrunken Butterfly\u00bb, \u00abTunic (Song for Karen)\u00bb, \u00abCinderella’s Big Score\u00bb, \u00abThe Sprawl\u00bb og mange flere er sentrale l\u00e5ter i bandets katalog, og der er det Kim som leder an.<\/p>\n
9. PETER CRISS (KISS)<\/p>\n
Her skulle man kanskje valgt Ace Frehley (R.I.P.), av rent nyervervede og sentimentale \u00e5rsaker, men s\u00e5nt kan vi jo ikke ta hensyn n\u00e5r det heller er rene kvalitetskrav vi skal g\u00e5 etter. Paul Stanley og Gene Simmons er de to som alltid vil v\u00e6re i front n\u00e5r Kiss skal skrives inn i historien, men det var jo Peter Criss som var den beste vokalisten, noe heldigvis alle er hjertens enige om.<\/p>\n
Som en amerikansk Rod Stewart sang han de aller beste balladene til bandet (\u00abBeth\u00bb og \u00abHard Luck Woman\u00bb, den siste vel s\u00e5 mye en popl\u00e5t), men viste ogs\u00e5 han hadde en brillefin rockstemme i rockl\u00e5ter som \u00abBlack Diamond\u00bb, \u00abMainline\u00bb og \u00abGetaway\u00bb. At bandet nesten kalte seg opp etter hans etternavn sier ogs\u00e5 en hel del. Hadde ikke v\u00e6rt samme schwung over Srimmons, Stranley eller Frrehley.<\/p>\n
10. LARS BECKSTR\u00d6M (DE LILLOS)<\/p>\n
Nok en bassist som har m\u00e5ttet leve i skyggen av bandets grunnlegger og frontfigur. Lars Beckstr\u00f8m har v\u00e6rt med fra dag \u00e9n, men selv om han hadde samme fornavn som frontfigur Lars Lillo Stenberg, var det alltid Lillo Stenberg som, naturlig nok, var numero uno.<\/p>\n
Beckstr\u00f8m har likevel v\u00e6rt en vokalist som alltid har preget deLillos\u2019 skiver med egne l\u00e5ter, der b\u00e5de melodier og tekster har skilt seg kraftig ut fra Stenbergs bidrag. Tekstene er mer absurde og morsomme, l\u00e5tene har mer islett av jazz i seg, og de fungerer helt utmerket som variasjon og krydder p\u00e5 skivene.<\/p>\n
\u00abBalladen om K\u00e5re og Nelly\u00bb, \u00abNitten\u00e5ttifire\u00bb, \u00abDen Feite Mannen\u00bb og flere andre er b\u00e5de h\u00f8yt skattede sanger og livefavoritter hos fansen, og viktige bidrag i den omfangsrike katalogen til et av Norges beste band de siste 40 \u00e5rene.<\/p>\n
Close, but no cigar: Viktige medlemmer i The Byrds, Fleetwood Mac, Pink Floyd, Teenage Fanclub, H\u00fcsker D\u00fc, ABBA, The Beatles (viktig \u00e5 huske at det var flere enn bandets hjerne, Ringo, som bidro kreativt, for \u00e5 si det p\u00e5 den m\u00e5ten) The Eagles, og mange flere m\u00e5te vike her. De f\u00e5r vi ta i runde 2.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"De aller fleste band har \u00e9n ubestridt frontfigur, som i 99,9 prosent er vokalisten. Mot\u00f6rhead, Joy Divison, The…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":69242,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[2799,71,2800,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-69241","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-egon-holstad","9":"tag-entertainment","10":"tag-feedback","11":"tag-no","12":"tag-norge","13":"tag-norway","14":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115430994910676340","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/69241","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=69241"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/69241\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/69242"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=69241"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=69241"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=69241"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}