{"id":69540,"date":"2025-10-25T08:32:25","date_gmt":"2025-10-25T08:32:25","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/69540\/"},"modified":"2025-10-25T08:32:25","modified_gmt":"2025-10-25T08:32:25","slug":"russiske-styrker-truer-med-a-ta-full-kontroll-over-pokrovsk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/69540\/","title":{"rendered":"Russiske styrker truer med \u00e5 ta full kontroll over Pokrovsk."},"content":{"rendered":"

P\u00e5 et jorde utenfor Hamar, der vinden trekker over b\u00f8lgende kornaks og Mj\u00f8sa glitrer i horisonten, ligger en forsvunnet by.<\/p>\n

Ikke at man ser det ved f\u00f8rste \u00f8yekast. Alt som m\u00f8ter blikket, er dyrket mark. Men under jordskorpa skjuler det seg rester av en norsk middelalderby.<\/p>\n

Og det er nettopp d\u00e9t som gj\u00f8r funnet s\u00e5 spesielt: Hamarkaupangen er den eneste av Norges middelalderbyer som ikke l\u00e5 ved kysten og den eneste som i dag ikke er blitt bygget over.<\/p>\n

– Det var kjempekult, sier Kristian Reinfjord, seksjonsleder og f\u00f8rstekonservator ved Anno Museum Domkirkeodden, p\u00e5 telefon med Dagbladet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n I AKSJON: Prosjektleder Kjetil Skare (t.h.) og prosjektmedarbeider H\u00e5vard Hegdal i en tidlig fase av utgravingen. Hegdal driver med innm\u00e5ling og Skare s\u00e5lder (sikter). Foto: Geir Ove Andreassen\n <\/p>\n

– Det har jo v\u00e6rt kjent at Hamarkaupangen – alts\u00e5 byen – m\u00e5tte ligge der. Men da vi fikk p\u00e5 plass georadarunders\u00f8kelse, kunne vi se tegn p\u00e5 gatel\u00f8p og hus og tomter. Det er noe vi ikke har visst om tidligere, s\u00e5 det var helt nytt.<\/p>\n

Slapp jubelen l\u00f8s<\/p>\n

Det definitive gjennombruddet kom sommeren 2024.<\/p>\n

Georadar-unders\u00f8kelser utf\u00f8rt av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) viste tydelige strukturer av gater og bygninger – akkurat den type m\u00f8nster man forventer \u00e5 finne i en middelalderby.<\/p>\n

– Da kunne vi si at: \u00abHer ligger faktisk byen\u00bb. Her er det hus, her er det gater, og her har det bodd folk. Da ble det halleluja-stemning. Det er jo det alle arkeologer \u00f8nsker – \u00e5 finne noe nytt som gj\u00f8r at man kan legge en ny brikke i det historiske puslespillet, sier Reinfjord.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n GEORADAR-FUNN: Bildet viser hva ekkolodd-m\u00e5lingene viser at befinner seg under bakken. Unders\u00f8kelsen fant sted i det tettbebygde omr\u00e5det til h\u00f8yre for bygningene sentralt i bildet. Foto: Statens kartverk \/ Kjetil Skare\n <\/p>\n

Han beskriver funnet som starten p\u00e5 et stort prosjekt.<\/p>\n

– Dette er et viktig funn, b\u00e5de i fagmilj\u00f8et, men ogs\u00e5 veldig viktig for Domkirkeodden som f\u00e5r masse nytt vi kan fortelle og formidle. Dette er bare starten.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Norsk sensasjon: – Utrolig<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Alt klaffet<\/p>\n

For Reinfjord og kollegaene ved Anno Museum Domkirkeodden har det v\u00e6rt et sjeldent privilegium. Arkeologiske unders\u00f8kelser i Norge skjer vanligvis i forbindelse med veiutbygging eller andre store inngrep.<\/p>\n

N\u00e5 fikk de grave i et omr\u00e5de de selv hadde valgt, p\u00e5 bakgrunn av forskningsinteresse – ikke anleggsmaskiner.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TRAVLE TIDER: – Hamar er den middelalderbyen i Norge som vi vet minst om, fordi den er minst unders\u00f8kt, forteller Kristian Reinfjord, seksjonsleder ved Anno Museum Domkirkeodden. Foto: Privat\n <\/p>\n

– Det er veldig sjeldent vi f\u00e5r drive forskningsgraving i Norge. Men denne gangen kunne vi grave akkurat der vi mente potensialet for ny kunnskap var st\u00f8rst, sier Reinfjord.<\/p>\n

Og for en gangs skyld var alt p\u00e5 plass: I mai ga Riksantikvaren klarsignal. Omr\u00e5det tilh\u00f8rer museet, og finansieringen kom fra en testamentarisk gave \u00f8remerket Hamarkaupangen.<\/p>\n

Et toromshus og en gate<\/p>\n

Utgravingen gj\u00f8res i samarbeid med Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og startet p\u00e5 et sted der georadaren antydet et toromshus langs ei gate.\u00a0<\/p>\n

Bare fire kvadratmeter fikk de lov til \u00e5 \u00e5pne – men det var nok.<\/p>\n

– Vi valgte \u00e5 grave et sted der vi f\u00e5r med et ildsted, gulvet foran ildstedet, en vegg og gata utenfor. Der fant vi blant annet rester etter laftehus. Vi fant ogs\u00e5 litt av gatel\u00f8pet og dreneringsgr\u00f8fter, sier Reinfjord.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n VEGGER OG KNOKLER: Her har de begynt \u00e5 komme ned p\u00e5 relativt godt bevart t\u00f8mmer. Dette er sannsynligvis de to eldste fasene av hus p\u00e5 denne tomta. Foto: H\u00e5vard Hegdal\n <\/p>\n

– I tillegg er det gjort vilk\u00e5rlige funn av gjenstander, blant annet knokler, en mynt fra 1400-tallet og en liten terning.<\/p>\n

Funnene bekrefter at Hamarkaupangen ikke bare var en markedsplass for sesonghandel.<\/p>\n

– Vi ser at huset ligger langs gatel\u00f8pet, s\u00e5 det sier litt om hvordan hus og gater er strukturert. Det passer veldig godt med m\u00e5ten s\u00e5nne typer middelalderbyer er organisert, slik vi kjenner fra Oslo, Bergen og Trondheim. Vi ser at husene vi har st\u00f8tt p\u00e5 n\u00e5 er blitt brukt over tid, s\u00e5 det er veldig sannsynlig at det er en hel\u00e5rsbosetting. Det er et av de viktige kriteriene for \u00e5 kunne si at det faktisk har v\u00e6rt en by.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Gjorde sjokkfunn: – H\u00e5rene reiste seg<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Skatten under bakken<\/p>\n

Reinfjord har kalt Hamarkaupangen \u00abNorges Pompeii\u00bb.<\/p>\n

– Det er jo et litt slitt uttrykk. Men n\u00e5r jeg sammenligner med Pompeii s\u00e5 mener jeg f\u00f8rst og fremst at vi har avdekket en skatt og et stort potensial som ligger under bakken, som vil gi mye kunnskap om Hamar i middelalderen, men ogs\u00e5 middelalderen i Norge.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n JEG FANT, JEG FANT: H\u00e5vard Hegdal (n\u00e6rmest) og Kjetil Skare st\u00e5r ved s\u00e5ldet (siktebrettet) og diskuterer en bearbeidet r\u00f8rknokkel, som kan ha v\u00e6rt et knivskaft. Foto: Geir Ove Andreassen\n <\/p>\n

Han tror vi kan l\u00e6re mye om det som har v\u00e6rt skjult under bakken.<\/p>\n

– N\u00e5 vet vi at byen ligger under der, vi har f\u00e5tt p\u00e5vist at den er godt bevart, og at kunnskapspotensialet er veldig stort, sier han.<\/p>\n

Et glemt sentrum<\/p>\n

Hamar ble bispesete i 1152\/53, og domkirka begynte \u00e5 reise seg kort tid etter. Byen vokste fram rundt bispeg\u00e5rden og ble et geistlig og administrativt sentrum i innlandet.<\/p>\n

– Norge var et ruralt sted med veldig mye utmark og g\u00e5rdsbebyggelse. Det er en liten bybebyggelse i norsk middelalder, sammenlignet med mange europeiske omr\u00e5der. De aller fleste bodde og livn\u00e6rte seg p\u00e5 landsbygda og langs kysten, sier Reinfjord.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ARMBR\u00d8ST: Pilspissen er funnet i pl\u00f8yelaget og er derfor vanskelig \u00e5 si noe om. Den kan v\u00e6re produsert her, eller den kan v\u00e6re skutt mot svenskene da de angrep i 1567. Foto: Kjetil Skare\n <\/p>\n

Man regner at det var \u00e5tte middelalderbyer i det som utgj\u00f8r dagens Norge, og de var sm\u00e5. Bergen var den desidert st\u00f8rste av dem, mens Hamar var en av de mindre.<\/p>\n

– Det som er spesielt med Hamar, er at det er den eneste norske middelalderbyen som ligger i innlandet. I tillegg ble Hamar et av de fem bispesetene i middelalderen.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abEksepsjonelt\u00bb funn: – Virkelig spennende<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Byen som forsvant <\/p>\n

Men hvorfor forsvant byen i det hele tatt?<\/p>\n

– Det er jo det som er det gode sp\u00f8rsm\u00e5let – hvorfor Hamarkaupangem gikk til grunne. Og det kjedelige svaret er at grunnlaget for byen var det geistlige maktsenteret. Da reformasjonen kom i 1537 og bispesetet ble lagt ned, forsvant b\u00e5de det \u00f8konomiske og administrative grunnlaget, sier Reinfjord.<\/p>\n

Byen d\u00f8de langsomt ut. Det siste man vet, er at det ble drevet g\u00e5rdsdrift p\u00e5 omr\u00e5det i 1716. Men hva som skjedde mellom reformasjonen og etableringen av g\u00e5rden, er et historisk tomrom. Arkeologene h\u00e5per at kommende utgravinger kan fylle noen av hullene.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n DYREBEIN: Det ble funnet store mengder dyrebein under utgravingen, som er sendt til analyse. I tillegg til datering vil man f\u00e5 vite hvilke dyr og fiskeslag som inngikk i dietten til folket p\u00e5 kaupangen. Foto: H\u00e5vard Hegdal\n <\/p>\n

– Det finnes sv\u00e6rt f\u00e5 kilder fra slutten av 1500-tallet og 1600-tallet. Kanskje kan vi f\u00e5 noen svar n\u00e5, sier Reinfjord.<\/p>\n

Og nei – det var ikke en naturkatastrofe som p\u00e5 spektakul\u00e6rt vis utryddet alle i Hamarkaupangen og begravde byen.<\/p>\n

– Det var ikke noe leirskred eller storflom fra Mj\u00f8sa, humrer han.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Norsk grottesjokk: – Supersjelden<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Lokal skatt<\/p>\n

Neste sommer fortsetter utgravingene, basert p\u00e5 georadar-funn. Resultatene fra \u00e5rets sesong – blant annet dateringer, pollenanalyser og katalogisering av gjenstander – vil danne grunnlaget for videre arbeid.<\/p>\n

– Vi planlegger \u00e5 gjenta det vi gjorde i \u00e5r, hvor gravingen skjer parallelt med middelalderfestivalen p\u00e5 Hamar. Da kan folk f\u00e5 komme bort til utgravningsfeltet. Vi synes det er veldig moro med formidling, og folk er veldig interessert, sier Reinfjord.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SPINNEHJUL: Spinnehjul sitter nesten nederst p\u00e5 en h\u00e5ndtein, som ble brukt til \u00e5 spinne garn. H\u00e5ndtein som redskap er brukt i sv\u00e6rt lang tid. Foto: H\u00e5vard Hegdal\n <\/p>\n

For Hamarkaupangen skal ikke bare bli et faglig prosjekt, men en historie folk kan ta del i. Allerede 28. mai neste \u00e5r \u00e5pner Domkirkeoddens nye, store museumsbygg.<\/p>\n

– Da tenker jeg at Hamarkaupangen m\u00e5 f\u00e5 en sentral plass.<\/p>\n

Prosjektet betyr mye for Reinfjord, ogs\u00e5 personlig.<\/p>\n

– Jeg synes absolutt at det er veldig stort. Jeg er fra omr\u00e5det der selv, har kjent til Domkirkeodden hele veien og alltid v\u00e6rt interessert. Det er veldig stort for oss lokale at vi kan v\u00e6re med \u00e5 skrive lokalhistorien som ogs\u00e5 er nasjonalt og kanskje internasjonalt interessant.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"P\u00e5 et jorde utenfor Hamar, der vinden trekker over b\u00f8lgende kornaks og Mj\u00f8sa glitrer i horisonten, ligger en…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":69541,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,412,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-69540","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-utenriks","24":"tag-verden","25":"tag-world","26":"tag-world-news","27":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115433881482908922","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/69540","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=69540"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/69540\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/69541"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=69540"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=69540"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=69540"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}