![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/1255439.webp\" "\\"S\u00e5peserien")
<\/p>\n\u00abEt hjem for oss, et hjem for deg\u00bb \u2013 mange husker den ikoniske, rullende vignetten med en h\u00f8flig pikkolo og en smilende Georg Anker-Hansen stilig antrukket i hvitt.\u00a0<\/p>\n
Hvorfor er dette relevant?<\/p>\n
S\u00e5peopera og s\u00e5peserier er en viktig del av v\u00e5r felles kulturarv og speiler hverdagsliv, spr\u00e5k og samfunnsutvikling.\u00a0<\/p>\n
\u00c5 unders\u00f8ke hvorfor de norske og utenlandske s\u00e5peseriene mer eller mindre forsvant i sin opprinnelige form, gir innsikt i endringer i TV-bransjen og publikumsvaner.\u00a0<\/p>\n
Det er ogs\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 forst\u00e5 hvordan dramaserier har utviklet seg, og hva som kanskje har g\u00e5tt tapt.\u00a0<\/p>\n
I nesten 20 \u00e5r satt nordmenn klistret til TV-ruten \u2013 mandag til fredag, uke etter uke. \u00abHotel C\u00e6sar\u00bb tok med seerne inn i en verden full av familiekonflikter, intriger, drap og kidnapping.\u00a0<\/p>\n
Seermagneten ble naturligvis et hett samtaletema over kj\u00f8ttkakene og sausen ved flere middagsbord. \u00abHva er det Arne Marcussen p\u00f8nsker p\u00e5?\u00bb og\u00a0\u00abBruker Victoria bare Jens August for makt?\u00bb.\u00a0<\/p>\n
F\u00f8r \u00abHotel C\u00e6sars\u00bb inntog p\u00e5 slutten av 1990-tallet, hadde TV-serier som \u00abFamiliesagaen De syv s\u00f8stre\u00bb og \u00abOffshore\u00bb allerede rullet over skjermen til strikkende bestem\u00f8dre og ten\u00e5ringer en stund.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n
\n S\u00e5peserien \u00abHotel C\u00e6sar\u00bb var en stor seerfavoritt i \u00e5rene den ble sendt p\u00e5 TV. Her er noen av seriens skuespillere avbildet i 2013. Fra venstre: Kim Kolstad, Toralv Maurstad, Anette Hoff og Rudy Claes.
\n Marit Hommedal \/ NTB\n <\/p>\n
Felles for de nevnte seriene er at de alle var en del av s\u00e5pesjangeren. En elsket og hatet sjanger, men sett av de fleste.\u00a0<\/p>\n
Med \u00e5rene har s\u00e5peserien slik vi kjenner den forsvunnet \u2013 men hvorfor?<\/p>\n
Hva skjedde egentlig med de norske s\u00e5peseriene og kan vi se en gjenoppstandelse?\u00a0<\/p>\n
TV-forsker Gry Cecilie Rustad tar med ABC Nyheters lesere p\u00e5 en tidsreise i nostalgi, og sp\u00e5r s\u00e5peseriens fremtid.\u00a0\u00a0<\/p>\n
Forsvant s\u00e5peserien?\u00a0\u00a0<\/p>\n
\u2013 S\u00e5peserien hadde sitt h\u00f8ydepunkt p\u00e5 80- og 90-tallet. Det lages ikke egentlig s\u00e5peserier i resten av verden heller. Det er noen som fremdeles eksisterer, som\u00a0\u00abEastEnders\u00bb og noen\u00a0telenovelas,\u00a0innleder Rustad n\u00e5r ABC Nyheter sl\u00e5r p\u00e5 tr\u00e5den.\u00a0<\/p>\n
TV-forskeren forklarer at mot slutten av forrige \u00e5rhundre var det popul\u00e6re dags\u00e5per, med \u00e9n episode om dagen, eller primetime-s\u00e5per med lengre episoder \u00e9n gang i uken, som regjerte.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/1257719.webp\" "\\"TV-forsker")
<\/p>\n
\n TV-forsker Gry Cecilie Rustad forklarer s\u00e5peseriens storhetstid, og hva som har skjedd med sjangeren de siste \u00e5rene.
\n Privat\n <\/p>\n
Amerikanske serier som \u00abDallas\u00bb og \u00abDynastiet\u00bb ble popul\u00e6re, og Norge svarte blant annet med \u00abVenner og fiender\u00bb og \u00abFamiliesagaen De syv s\u00f8stre\u00bb.\u00a0<\/p>\n
I 1998 dukket \u00abHotel C\u00e6sar\u00bb opp p\u00e5 TV 2, og ble et fast inventar i mange hjem utover det nye \u00e5rtusenet.\u00a0<\/p>\n
Men s\u00e5 skjedde det etter hvert et skifte, som skulle f\u00e5 konsekvenser.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Det begynte egentlig \u00e5 g\u00e5 nedover mellom 2010 og 2015.\u00a0<\/p>\n
S\u00e5peserien hadde f\u00e5tt hard konkurranse fra str\u00f8mmegiganter som Netflix og HBO.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/1257566.webp\" "\\"Skuespillerne")
<\/p>\n
\n Skuespillerne i den amerikanske 80-tallss\u00e5peserien \u00abDynastiet\u00bb ble store stjerner. Her er Joan Collins (t.v.), John Forsythe og Linda Evans avbildet i 1986.
\n Reed Saxon \/ AP Photo \/ File \/ NTB\n <\/p>\n
\u2013 S\u00e5peseriene forsvant litt med str\u00f8mmeseriene. Disse str\u00f8mmekanalene lager ikke rene s\u00e5per.\u00a0Man er ikke vant til at TV organiserer livet p\u00e5 samme m\u00e5te lenger som f\u00f8r. Da for eksempel \u00abDynastiet\u00bb kom til Norge, s\u00e5 snakket man om at steder bare stengte ned, alle var hjemme og s\u00e5 p\u00e5 \u00abDynastiet\u00bb til samme tidspunkt. Det skjer jo ikke lenger, sier Rustad.\u00a0<\/p>\n
Dette kjennetegner den tradisjonelle s\u00e5peserien:<\/p>\n
Kilde: Gry Cecilie Rustad\u00a0<\/p>\n
TV-forskeren mener at det er flere grunner til at s\u00e5peserien ble s\u00e5 popul\u00e6r som den ble.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Det er et eller annet med formatet til s\u00e5peserien som ingen andre formater gir. Det er episodiske fortellinger hvor man f\u00e5r nye episoder over lengre tid.\u00a0<\/p>\n
Nordmenns kj\u00e6re \u00abHotel C\u00e6sar\u00bb er et godt eksempel.\u00a0<\/p>\n
\u2013 \u00abHotel C\u00e6sar\u00bb gikk p\u00e5 TV i mange \u00e5r. Man kan helt tydelig se den norske samfunnsutviklingen, fordi man hele tiden fikk et tidsbilde p\u00e5 hvordan samfunnet utviklet seg. Hva som var greit og hva som ikke var greit.\u00a0<\/p>\n
S\u00e5peseriene har v\u00e6rt forut for sin tid, og har v\u00e6rt gode til \u00e5 ta opp kontroversielle temaer og tabuer sammenlignet med andre sjangre, mener Rustad.\u00a0<\/p>\n
\u2013 For eksempel har abort og homofili tradisjonelt v\u00e6rt tidlig ute i s\u00e5peserier. Det er fordi s\u00e5peserien hovedsakelig har v\u00e6rt laget for et kvinnelig publikum. Kvinner har generelt sett v\u00e6rt mer liberale og mindre konservative enn det mannlige publikumet.\u00a0<\/p>\n
Kanskje mistet vi et fellesskap som s\u00e6rlig den tradisjonelle dags\u00e5pen p\u00e5 line\u00e6r TV bidro til.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Jeg tenker at det er et eller annet med den tradisjonen som s\u00e5peserier var. Det var et daglig ritual. Det var jo gjerne noe familier s\u00e5 sammen. Man \u00abarvet\u00bb gjerne s\u00e5peserier, og hvilke s\u00e5peserier man s\u00e5 p\u00e5 av et eller annet familiemedlem, sier Rustad, og legger til:\u00a0<\/p>\n
\u2013 Jeg husker at da jeg var liten, s\u00e5 pleide jeg \u00e5 se p\u00e5 \u00abGlamour\u00bb med bestefaren min etter skolen. Det var en utrolig hyggelig ting.\u00a0<\/p>\n
Lever i andre former og fasonger\u00a0 \u00a0<\/p>\n
Men er s\u00e5peserien d\u00f8d, begravet og jevnet med jorden for godt?\u00a0<\/p>\n
Tja.\u00a0<\/p>\n
If\u00f8lge TV-eksperten lever den videre, bare i litt andre former og fasonger.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Det er s\u00e5petrekk i veldig mange av dagens dramaserier.\u00a0De har blitt en helt vanlig del av de fleste dramaserier.\u00a0<\/p>\n
Rustad trekker frem eldre og nyere norske varianter. Serier som ikke er rene s\u00e5peserier, men som har noe \u00abs\u00e5pete\u00bb ved seg.\u00a0<\/p>\n
\u2013 I serier som \u00abHimmelbl\u00e5\u00bb, \u00abLykkeland\u00bb, \u00abHjemmebane\u00bb, \u00abExit\u00bb og \u00abMilliard\u00e6r\u00f8ya\u00bb er det masse s\u00e5petrekk.<\/p>\n
S\u00e5petrekkene har ogs\u00e5 satt spor i andre TV-sjangre, som reality, som har mye relasjonsdrama og intriger i seg.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Serier som \u00abParadise Hotel\u00bb og \u00abEx on the Beach\u00bb \u2013 de er jo kjempes\u00e5pete. Det samme gjelder \u00abFarmen\u00bb. Dokus\u00e5pene \u00abGirls of Oslo\u00bb og \u00abBloggerne\u00bb spiller veldig mye p\u00e5 s\u00e5pedrama, relasjonsdrama og intriger.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/1257596.webp\" "\\"Netflix-suksessen")
<\/p>\n
\n Netflix-suksessen \u00abBridgerton\u00bb har flust av skandaler og intriger i seg \u2013 noe som er typisk for s\u00e5pesjangeren, if\u00f8lge TV-forsker Gry Cecilie Rustad.
\n Liam Daniel \/ Netflix\n <\/p>\n
Ogs\u00e5 seersuksesser som \u00abBridgerton\u00bb og\u00a0\u00abThe Sopranos\u00bb fra det store utland bader i s\u00e5pe.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Folk sitter og \u00abbinger\u00bb\u00a0\u00abBridgerton\u00bb og disse str\u00f8mme-s\u00e5peseriene n\u00e5r de blir lagt ut i stedet. \u00abThe Summer I turned Pretty\u00bb skapte nylig \u00abbuzz\u00bb i utlandet og i deler av Norge: \u00ab\u00c5, hvem kommer hun til \u00e5 velge?!\u00bb Typisk s\u00e5pedrama-konflikt med kj\u00e6rlighetstrekant.\u00a0<\/p>\n
Med andre ord mener Rustad at den tradisjonelle s\u00e5peserien fra 80-, 90- og tidlig 2000-tallet kanskje har lagt p\u00e5 r\u00f8ret, men ikke helt.\u00a0\u00a0<\/p>\n
\u2013 S\u00e5peserier eksisterer jo fremdeles, men det er absolutt ikke like dominerende som det kanskje var i ren form.\u00a0<\/p>\n
Kan s\u00e5peserien gjenoppst\u00e5?\u00a0\u00a0<\/p>\n
S\u00e5 til slutt, kan den gode gamle s\u00e5peserien gjenopplives her p\u00e5 berget, eller er glansdagene med serier som \u00abHotel C\u00e6sar\u00bb forbi?<\/p>\n
Rustad drar litt p\u00e5 det, f\u00f8r hun svarer:\u00a0<\/p>\n
\u2013 Den 30 minutters-episoden hver dag \u2013 kanskje, kanskje ikke. Man skal jo ikke se bort ifra det.\u00a0Det kan jo dukke opp p\u00e5 nett. \u00abSkam\u00bb er kanskje det siste ordentlige s\u00e5pedramaet vi hadde. Man fikk nytt innhold omtrent hver dag.\u00a0<\/p>\n