{"id":70766,"date":"2025-10-26T19:48:52","date_gmt":"2025-10-26T19:48:52","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/70766\/"},"modified":"2025-10-26T19:48:52","modified_gmt":"2025-10-26T19:48:52","slug":"spebarnsdod-ero-ble-bare-ni-uker","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/70766\/","title":{"rendered":"Spebarnsd\u00f8d: Ero ble bare ni uker."},"content":{"rendered":"

Den 15. januar 2025 skrev Benedicte f\u00f8lgende p\u00e5 Facebook:<\/p>\n

14. november gikk vi fra tre til fire. Og vi ble lykkeligere enn vi noensinne hadde v\u00e6rt! Du var s\u00e5 sterk! Det f\u00f8rste legen sa da du kom til verden var «Oi! Han er sterk!» Du gjorde oss komplett. Vi har hatt den beste adventstiden noensinne, og jula med deg var fantastisk! <\/p>\n

Dessverre fikk du aldri se nytt\u00e5rsaften og fyrverkeriet. For den 27. desember startet marerittet.<\/p>\n

N\u00e5 har d\u00e5psplaner blitt til begravelsesplaner.<\/p>\n

Vi er helt knust, og vet ikke hvordan hverdagen blir. Ingenting f\u00f8les normalt lenger, og en del av meg venter fortsatt p\u00e5 \u00e5 v\u00e5kne i romjulen etter tidenes verste dr\u00f8m.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Oi, han er sterk sa legen da Ero kom til verden. FOTO: Privat\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Ordene fra faren han aldri glemmer <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Fullkommen lykke\t<\/p>\n

Benedicte og Christoffer Ikki m\u00f8ttes i september 2016. Han var i milit\u00e6ret, men paret bodde sammen n\u00e5r de hadde mulighet. Begge er \u00f8stfoldinger og de bor i Rygge. De snakker med KK p\u00e5 telefonen hjemmefra. To hunder og to katter er ogs\u00e5 en del av familien Ikki. Christoffer jobber i Forsvaret, i tillegg er han stillasmont\u00f8r, mens Benedicte er hundefris\u00f8r og selger.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Vi forlovet oss f\u00f8r jeg ble gravid med Ein, og han var seks m\u00e5neder da han var med i bryllupet v\u00e5rt i 2022, forteller Benedicte.<\/p>\n

\u2013 Vi bestemte tidlig at Ein ikke skulle v\u00e6re enebarn, og planla cirka to \u00e5r mellom barna. Vi var heldige, for Ero ble f\u00f8dt to og et halvt \u00e5r etter storebror.<\/p>\n

Benedicte slet med bekkenproblemer og hun var mer bekymret for at babyen ikke skulle v\u00e6re frisk enn hun hadde v\u00e6rt i f\u00f8rste svangerskap. Da terminen n\u00e6rmet seg, var legene redde for at Benedicte skulle utvikle svangerskapsforgiftning.\u00a0<\/p>\n

Hun ble innlagt til observasjon i fem d\u00f8gn og legene bestemte seg for \u00e5 fremskynde f\u00f8dselen. Begge s\u00f8nnene kom til verden ved keisersnitt, sistemann 14. november 2024. Christoffer var med, og det var han som klippet navlestrengen. Benedicte var v\u00e5ken under operasjonen, som hun beskriver som en fin opplevelse.<\/p>\n

\u2013 F\u00f8lelsen jeg fikk da de la Ero p\u00e5 brystet mitt, kan ikke beskrives med ord. Jeg elsket ham fra f\u00f8rste stund, sier Benedicte gr\u00e5tkvalt.<\/p>\n

\u2013 Men armene mine var fremdeles stroppet fast etter operasjonen, s\u00e5 jeg var redd Ero skulle skli. De tok babyen med ut og sydde meg ferdig. S\u00e5 fikk jeg Ero p\u00e5 brystet igjen, han fant puppen og sugde med en gang.\u00a0<\/p>\n

Alle skr\u00f8t av den fine gutten, som ble lett gyllen av gulsott. Det var ikke noe \u00e5 bekymre seg for, heller ikke Harlequin syndrom.<\/p>\n

Ero kom til verden p\u00e5 en torsdag, og familien maste seg hjem p\u00e5 s\u00f8ndag. Storebror Ein ble hentet fra farmor, og da han fikk se lillebroren, ble han \u00f8yeblikkelig forelsket.<\/p>\n

\u2013 Han var stolt og tok storebrorrollen alvorlig. Han pratet med og sang for lille Ero, som han fikk ha p\u00e5 fanget. Men da lillebror r\u00f8rte p\u00e5 seg, ble Ein forskrekket og slapp taket. Foreldrene overtok minstemann og gledet seg til tiden fremover med de to fine s\u00f8nnene sine.<\/p>\n

Harlequin syndrom<\/p>\n

Harlequin fargeendring\u00a0antas \u00e5 skyldes umodenhet i hjernesenteret (hypothalamus) som kontrollerer utvidelsen og sammentrekningen av de sm\u00e5 blod\u00e5rene ytterst i huden. Fenomenet opptrer hos opptil 10 prosent av alle barn f\u00f8dt ved fullg\u00e5tt svangerskap, men det registreres ofte ikke fordi spedbarnet er p\u00e5kledd. Hudforandringene opptrer n\u00e5r det nyf\u00f8dte barnet ligger p\u00e5 siden. Huden p\u00e5 den siden som vender opp, blir r\u00f8d, mens huden p\u00e5 motsatt side avblekes. Fargeendringen oppst\u00e5r br\u00e5tt og varer fra 30 sekunder til 20 minutter. Den forsvinner med \u00f8kt muskelaktivitet og skriking. Hyppigst opptrer fenomenet mellom 2. og 5. dag etter f\u00f8dselen, og det kan fortsette i opptil 3 uker. Tilstanden g\u00e5r over av seg selv og krever ingen behandling.<\/p>\n

Kilde: NHI.NO<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Ein var stolt storebror for lille Ero. FOTO: Privat\n <\/p>\n

En dr\u00f8mmebaby\t<\/p>\n

Ero veide 3910 gram og m\u00e5lte 49 cm da han ble f\u00f8dt. Foreldrene forteller om en m\u00f8nsterbaby med godt sovehjerte. Ero gr\u00e5t nesten aldri, han bare uffa seg litt n\u00e5r han var sulten. Ein fulgte godt med og syntes det var rart at lillebroren drakk melk av mammas pupp.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Jeg var hjemme de to f\u00f8rste ukene, og vi koste oss alle fire, sier Christoffer, som m\u00e5tte tilbake p\u00e5 jobb i desember.<\/p>\n

\u2013 Adventstiden ble magisk. Ein var forventningsfull og Ero en harmonisk baby som sov natten gjennom. Vi valgte \u00e5 feire julaften her hjemme, og inviterte familie fra begge sider hit, forteller Benedicte.<\/p>\n

Begge har stor familie, og juledagene besto av hyggelige juleselskap. For mange ble dette f\u00f8rste m\u00f8te med Ero, og ingen kunne ane at det ogs\u00e5 skulle bli siste. Babyen var blid og forn\u00f8yd, og sov seg gjennom det meste.<\/p>\n

Torsdag 26. desember var de i familieselskap hos Benedictes mor i \u00c5sg\u00e5rdstrand. Planen var \u00e5 overnatte, men da Ero b\u00e6sjet ut fire skift, hadde han ikke s\u00e5 mye mer rent t\u00f8y med seg. Foreldrene valgte derfor \u00e5 ta med seg Ein og Ero hjem til Rygge. Den natten var Ero ekstra sulten.<\/p>\n

Om morgenen 27. desember sto Christoffer opp med Ein, mens Benedicte ble liggende i sengen med Ero. Plutselig hylskrek babyen. Det var s\u00e5 uvanlig at Christoffer kom inn p\u00e5 soverommet. De sjekket om babyen trengte ny bleie og Benedicte pr\u00f8vde \u00e5 gi ham mat. Da spente Ero seg bakover i bro, s\u00e5 sluttet han helt \u00e5 gr\u00e5te.<\/p>\n

\u2013 Det s\u00e5 ut som han ikke klarte \u00e5 gr\u00e5te mer, og vi ringte legevakten, sier Christoffer.<\/p>\n

\u2013 Ero fortsatte \u00e5 spenne kroppen mens jeg holdt ham inntil meg, og \u00f8ynene gikk i kryss. Vi hadde ambulanseteamet med kamera p\u00e5 telefonen i 20 minutter, s\u00e5 var de her. Benedicte gr\u00e5ter n\u00e5r hun forteller dette, og Christoffer m\u00e5 overta praten en stund.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Julen med Ero ble magisk, her med sin stolte pappa. FOTO: Privat\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Er jeg gammel, er jeg stygg?<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Marerittet fortsetter\t<\/p>\n

Da hun ble informert om situasjonen, kastet farmor seg i bilen og kom for \u00e5 passe Ein, mens Benedicte og Christoffer ble med sin yngste s\u00f8nn til Kalnes sykehus, der unders\u00f8kelsene startet. Kunne det v\u00e6re noe med magen? Ultralyden viste at alt s\u00e5 bra ut der. Men Ero hadde mye luft og fikk Microlax\u00a0miniklyster for \u00e5 f\u00e5 det ut.<\/p>\n

\u2013 Jeg hadde fortalt at Eros \u00f8yne gikk i kryss, men f\u00f8rst da en sykepleier s\u00e5 dette selv, ble det tatt p\u00e5 alvor, hikster Benedicte.<\/p>\n

\u2013 Jeg fikk amme Ero, s\u00e5 han skulle sovne av melketr\u00f8tthet, men uten narkose, f\u00f8r MR-unders\u00f8kelsen av hodet.\u00a0<\/p>\n

Christoffer er tydelig beveget n\u00e5r han forteller at unders\u00f8kelsen viste hjernebl\u00f8dning. F\u00f8r Ero skulle sendes med ambulanse til Rikshospitalet, skulle det settes inn venefloner, i tilfelle tilstanden forverret seg under kj\u00f8returen.<\/p>\n

\u2013 Jeg fikk holde Ero, men de klarte ikke \u00e5 stikke, s\u00e5 jeg var redd jeg holdt ham feil, sier Benedicte.<\/p>\n

\u2013 Jeg lot noen andre holde ham, og de fikk satt inn n\u00e5lene. Christoffer og jeg ble sendt i taxi i forveien, mens Ero kom i ambulanse etter oss. Det er s\u00e5 vondt \u00e5 tenke p\u00e5 at vi reiste fra den syke, lille gutten v\u00e5r.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FOTO: Privat\n <\/p>\n

En sv\u00e6rt sjelden diagnose\t<\/p>\n

Foreldrene ventet p\u00e5 Rikshospitalet og s\u00e5 ambulansearbeiderne forte seg inn med Ero, som ble koplet til maskiner. S\u00e5 ble de sittende p\u00e5 et venterom halvannen time. Noen kom innom, men ingen kunne gi dem et svar, og for det meste satt de alene.<\/p>\n

\u2013 De fant ikke noe galt med hjertet til Ero, som ble lagt i kunstig koma. Vi fikk komme inn rundt klokka 02 natt til 28. desember, sier Christoffer.<\/p>\n

Foreldrene forteller om optimistiske leger, som sa at Eros hjerne var uskadet, men at de var bekymret for ny bl\u00f8dning og vannhode.<\/p>\n

Diagnosen var Vena Galeni malformasjon, som verken Benedicte eller Christoffer hadde h\u00f8rt om. De ble forklart at VGAM\u00a0er\u00a0en sjelden, medf\u00f8dt malformasjon i hjernen der en arterie (puls\u00e5re) har en direkte forbindelse til Vena Galeni (en blod\u00e5re). Dette skaper en aneurisme (utposning) som kan f\u00f8re til alvorlige komplikasjoner som hjertesvikt og hjerneslag.<\/p>\n

\u2013 Det er lite kunnskap om VGAM i Norge, s\u00e5 legene snakket med spesialister i England. De var ikke bekymret, for Ero s\u00e5 fredelig ut der han l\u00e5 i kunstig koma, sier Benedicte.<\/p>\n

\u2013 Vekkingen tok lenger tid enn legene trodde. Jeg pumpet meg hele tiden, s\u00e5 babyen ble sondematet med min melk.<\/p>\n

Benedicte tenkte mye p\u00e5 at hun ikke m\u00e5tte slite seg ut n\u00e5, hun m\u00e5tte spare p\u00e5 kreftene til hun fikk Ero inn til seg. Fredag 3. januar fikk Ero kramper da han skulle vekkes fra koma. Ny MR viste at han har hatt en hjernebl\u00f8dning til.<\/p>\n

\u2013 Legen brukte ordene \u00abhjernen hans har drukna\u00bb forteller Benedicte gr\u00e5tkvalt.<\/p>\n

\u2013 V\u00e5r elskede lille s\u00f8nn var hjerned\u00f8d, og all behandling ble stoppet. Etter at de tok Ero av respiratoren, slapp jeg ham ikke et minutt, jeg ville holde ham i armene mine til han d\u00f8de. Legene trodde det ville g\u00e5 fort, men Ero var en sterk, liten kar.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Da Ero ble syk, var legene fortsatt h\u00e5pefulle. FOTO: Privat\n <\/p>\n

Vena Galeni malformasjon<\/p>\n

Vena Galeni aneurysmatisk malformasjon (VGAM) er en sjelden intracerebral AV-malformasjon (1\/25 000 levende\u00a0f\u00f8dte). AV-malformasjon av choroidale kar kan vise seg klinisk i nyf\u00f8dtperioden med uttalt hjertesvikt (lav cardiac\u00a0output) og\/eller pulmonal hypertensjon. Cirka 30 prosent diagnostiseres i l\u00f8pet av andre trimester og forl\u00f8sning b\u00f8r da\u00a0planlegges til OUS-RH. Tilstanden har h\u00f8y morbiditet og mortalitet, og nyf\u00f8dte med uttalte symptomer har d\u00e5rligst\u00a0prognose. Dersom de forl\u00f8ses lokalt, er det viktig med rask stabilisering og overflytting til OUS-RH for n\u00e6rmere\u00a0kartlegging og intervensjons-radiologisk behandling med embolisering.<\/p>\n

Kilde: helsebiblioteket.no<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Ventet p\u00e5 d\u00f8den\t<\/p>\n

Benedicte og Christoffer fikk rom p\u00e5 nyf\u00f8dtintensiven p\u00e5 Rikshospitalet, og bodde der med Ero. Ingen kunne si om han ville trekke sitt siste \u00e5ndedrag om timer, dager eller uker. Mandag 6. januar fikk han pustestopp, og alle trodde det var slutten, men Ero hentet seg inn igjen.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Vi visste at s\u00f8nnen v\u00e5r skulle d\u00f8, men \u00f8nsket at en del av ham kunne leve videre i et annet lite menneske, sier Benedicte.<\/p>\n

\u2013 Dessverre var ikke dette mulig.<\/p>\n

Torsdag 9. januar fikk familien flytte til Kalnes. Ein ble fortsatt passet av familien, og hadde v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Rikshospitalet. Men alt ble enklere med kort reisevei til sykehuset. \u00c9n av besteforeldrene, som bor i USA, kom p\u00e5 bes\u00f8k 14. januar, slik at han ogs\u00e5 fikk hilse p\u00e5 Ero. Natt til 15. januar d\u00f8de den lille gutten.<\/p>\n

\u2013 Jeg var v\u00e5ken klokka 0520, tittet p\u00e5 Ero og s\u00e5 at han levde. S\u00e5 sovnet jeg litt igjen, og da jeg v\u00e5knet klokka 0615 hadde han sluttet \u00e5 puste, forteller Benedicte.<\/p>\n

\u2013 Da vi var klare for det, ble Ero lagt i en krybbe med isposer. Vi valgte \u00e5 ikke ta ham med hjem, men ble p\u00e5 sykehuset. Vi ville beholde minnene om en frisk lillebror, slik vi hadde opplevd ham hjemme.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n – Selv om Ero er d\u00f8d, vil han alltid v\u00e6re Eins lillebror og v\u00e5r s\u00f8nn. FOTO: Privat\n <\/p>\n

Barn som organdonor<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 behov for organer til transplantasjon p\u00e5 barn. Organdonasjon kan v\u00e6re aktuelt helt ned til spedbarnsalderen, men dette er relativt sjeldent.<\/p>\n

Samtykkealder til organdonasjon er 16 \u00e5r. Barn under 16 kan fylle ut eget Donorkort\u2122, men det er foreldre eller foresatte som tar avgj\u00f8relsen. Eventuelt kan foreldre skrive barnets navn inn i sitt eget Donorkort\u2122. Har man litt st\u00f8rre barn, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 snakke med dem om organdonasjon, slik at man er orientert om deres standpunkt. Foreldrene b\u00f8r ogs\u00e5 ha avklart dette sp\u00f8rsm\u00e5let seg imellom. Organdonasjon vil ikke v\u00e6re mulig hvis en av foreldrene sier nei.<\/p>\n

Kilde: organdonasjon.no<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Redd for at Ero skal bli glemt\t<\/p>\n

Benedicte og Christoffer hadde planlagt d\u00e5p for Ero 16. februar 2025. Men da han ble syk, valgte de for sikkerhets skyld \u00e5 la sykehuspresten d\u00f8pe ham 30. desember 2024. De ville uansett beholde d\u00e5psseremonien som planlagt.<\/p>\n

\u2013 I stedet for \u00e5 planlegge d\u00e5p, m\u00e5tte vi planlegge begravelse, sier Benedicte stille.<\/p>\n

\u2013 Vi \u00f8nsket \u00e5pen kiste og at s\u00e5 mange som mulig skulle komme og hedre Ero. Min st\u00f8rste frykt er at han skal bli glemt.<\/p>\n

Begravelsen ble holt i Rygge kapell torsdag 23. januar. Kirken var fullsatt og b\u00e5de Benedicte og Christoffer holdt minneord for s\u00f8nnen.\u00a0<\/p>\n

Like etter at de mistet Ero, opplevde foreldrene mye hjelp og st\u00f8tte fra nettverket rundt. Samtalene med presten var ogs\u00e5 til stor hjelp, og de har begge hatt nytte av sine individuelle samtaler med hver sin psykolog. Begge forteller \u00e6rlig om b\u00e5de opp- og nedturer, og at de ofte har v\u00e6rt p\u00e5 ulike steder i sorgen. Det g\u00e5r bedre n\u00e5, og de skal snart p\u00e5 en samling med LUB (Landsforeningen uventet barned\u00f8d). 15. oktober er den internasjonale minnedagen for barn som d\u00f8de i svangerskapet og i livets begynnelse.<\/p>\n

\u2013 Jeg synes det er veldig leit at ingen snakker om Ero lenger. Selv om han er d\u00f8d, vil han alltid v\u00e6re Eins lillebror og v\u00e5r s\u00f8nn, og en viktig del av familien v\u00e5r. Vi g\u00e5r ikke p\u00e5 graven like ofte lenger, men er innom hver uke, sier Benedicte.<\/p>\n

\u2013 Jeg har ogs\u00e5 laget en bok med bilder og minner, mye for at Ein skal huske Ero, men ogs\u00e5 fordi det er hyggelig for oss andre \u00e5 se p\u00e5 minnene.<\/p>\n

Benedicte og Christoffer har valgt \u00e5penhet hele veien, og Benedicte skriver gjerne litt om Ero p\u00e5 Facebook hver gang han skulle blitt en m\u00e5ned eldre. Og n\u00e5 n\u00e6rmer det som skulle v\u00e6rt ett\u00e5rsdagen hans seg.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Eros foreldre synes det er leit at f\u00e5 snakker om den lille gutten deres mer. FOTO: Privat\n <\/p>\n

\u2013 Vi m\u00e5 alltid leve med sorgen og savnet etter Ero, samtidig som livet m\u00e5 g\u00e5 videre for Ein og oss, sier Benedicte.<\/p>\n

\u2013 Jeg er ikke opptatt av \u00e5 dyrke sorgen, men av at Ero aldri skal bli glemt. Livet hans varte bare to m\u00e5neder, for Ero var det et helt liv. Det har jeg behov for \u00e5 snakke om.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Den 15. januar 2025 skrev Benedicte f\u00f8lgende p\u00e5 Facebook: 14. november gikk vi fra tre til fire. Og…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":70767,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[1301,20,21,525,24,25,15,8027,22,23,4016,13,30,28,29,14,16,9914,9913,26,27],"class_list":{"0":"post-70766","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-barn","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-familie","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-headlines","15":"tag-hjerneblodning","16":"tag-latest-news","17":"tag-latestnews","18":"tag-livet","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-nyheter","24":"tag-overskrifter","25":"tag-spedbarn","26":"tag-spedbarnsdod","27":"tag-top-stories","28":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115442205775130848","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70766","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=70766"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70766\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/70767"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=70766"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=70766"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=70766"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}