{"id":70898,"date":"2025-10-27T00:04:22","date_gmt":"2025-10-27T00:04:22","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/70898\/"},"modified":"2025-10-27T00:04:22","modified_gmt":"2025-10-27T00:04:22","slug":"ulovlig-adoptert-til-skrekkoppvekst","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/70898\/","title":{"rendered":"Ulovlig adoptert til skrekkoppvekst"},"content":{"rendered":"

STAVANGER (Dagbladet): – Uniformert politi kom alene, uten representanter fra barnevernet, for \u00e5 hente barnet som bare var \u00e9n m\u00e5ned gammelt. \u00c5 plassere en baby p\u00e5 barnehjem, har jeg aldri h\u00f8rt om verken f\u00f8r eller siden, uttalte Helge Bj\u00f8rnestad, tidligere sorenskriver i Stavanger tingrett, fra vitneboksen i Gulating lagmannsrett denne uka.<\/p>\n

P\u00e5 oppdrag fra statsforvalter Bent H\u00f8ie leverte Bj\u00f8rnestad h\u00f8sten 2023 sin knusende granskingsrapport om prosessen som f\u00f8rte til at Herman Sr. Marin Qvist Pettersen (61) –\u00a0\u00a0som baby i 1964 – ble tatt fra sine foreldre, plassert i barnehjem og seinere adoptert bort til en familie hvor han ble utsatt for vold og overgrep.<\/p>\n

Begge Pettersens biologiske foreldre var av Romanifolket. At de var\u00a0\u00abtatere\u00bb hadde betydning for den brutale prosessen, mener Bj\u00f8rnestad.<\/p>\n

– I saken manglet helt avgj\u00f8rende dokumenter, som for eksempel samtykke til adopsjon fra Hermans mor. Det ble tatt snarveier. Saken ble tidlig styrt mot fosterhjemsplassering og adopsjon, fastsl\u00e5r granskeren.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TRODDE MOREN VAR D\u00d8D: Herman Pettersen ble som barn fortalt at moren Olufine var d\u00f8d. Sjokket ble stort da han skj\u00f8nte at hun levde. Han rakk \u00e5 treffe henne \u00e9n gang f\u00f8r hun d\u00f8de i 1990. Foto: Carina Johansen\n <\/p>\n

Tapte i tingretten<\/b>\t<\/p>\n

Da Pettersens erstatningssak sto for tingretten i fjor h\u00f8st, hjalp det ikke at Bj\u00f8rnestads\u00a0gransking har avdekket at adopsjonen var ulovlig<\/a>.\u00a0Ei heller at statsforvalter Bent H\u00f8ie har lagt seg flat<\/a> p\u00e5 vegne av staten for den offentlige svikten som f\u00f8rte til at Herman fikk en brutal oppvekst.<\/p>\n

S\u00f8r-Rogaland tingrett la norsk foreldelseslov til grunn, og ga i november 2024 Sandnes kommune medhold i at Pettersens erstatningskrav er foreldet.<\/p>\n

\u00abDet er derfor un\u00f8dvendig for retten \u00e5 ta stilling til alle sp\u00f8rsm\u00e5lene som er reist i saken\u00bb, skrev tingretten.<\/p>\n

Kjemper videre\t<\/p>\n

Denne uka har Gulating lagmannsrett behandlet Pettersens anke, og foreldelsessp\u00f8rsm\u00e5let kan nok en gang bli avgj\u00f8rende.<\/p>\n

Som Dagbladet tidligere har omtalt mener ledende norske jurister at\u00a0det kan v\u00e6re i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), og alts\u00e5 ulovlig, \u00e5 p\u00e5berope foreldelse i saker som omhandler menneskerettsbrudd<\/a>\u00a0beg\u00e5tt av det offentlige.<\/p>\n

Pettersens sak kan bli den f\u00f8rste hvor en domstol faktisk m\u00e5 gj\u00f8re en vurdering av nettopp dette.<\/p>\n

Sammen med professorkollega Marte Eidsand Kj\u00f8rven ved Det juridiske fakultet p\u00e5 Universitetet i Oslo leverte jusprofessor Kjetil Mujezinovic Larsen i februar i fjor et skriftlig h\u00f8ringsinnspill til Stortinget i en sak hvor det foresl\u00e5s endringer i foreldelsesloven.<\/p>\n

De to professorene viste til Dagbladets saker om Herman Pettersen da de ba Stortinget om \u00e5 endre loven.<\/p>\n

\u00abPettersen har samtykket til at\u00a0vi viser til hans sak som et eksempel p\u00e5 hvordan foreldelsesreglene praktiseres\u00bb, skrev Kj\u00f8rven og Larsen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n BRUTAL PROSESS: Som baby ble Herman tatt fra mamma Olufine og plassert p\u00e5 Hetland barnehjem. Foto: Carina Johansen\n <\/p>\n

\u00abDet er risiko\u00bb\t<\/p>\n

Professorene mener det er et s\u00e6rlig stort behov for endringer i lovverket for erstatningskrav som springer ut av offentlige myndigheters brudd p\u00e5 menneskerettighetene.<\/p>\n

\u00abDet er risiko for at en foreldelsesinnsigelse i denne typen saker kan v\u00e6re i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)\u00bb, skriver Kj\u00f8rven og Larsen.<\/p>\n

Ekspertene p\u00e5peker at det er urimelig at det offentlige skal kunne unndra seg ansvar for grove menneskerettsbrudd, som en ulovlig tvangsadopsjon, under henvisning til foreldelsesloven.<\/p>\n

Denne problemstillingen ble ikke ber\u00f8rt i dommen fra S\u00f8r-Rogaland tingrett, men kan bli sentral i Gulating lagmannsretts behandling av Pettersens anke.<\/p>\n

Ringvirkninger\t<\/p>\n

Skulle lagmannsretten komme til at kommunens anf\u00f8rsel om at saken er foreldet er i strid med EMK, vil dommen kunne f\u00e5 store ringvirkninger.<\/p>\n

– I mine \u00f8yne er det helt absurd at en kommune skal kunne bli beskyttet av foreldelsesloven, n\u00e5r den beviselig har gjort seg skyldig i menneskerettsbrudd, sier Pettersen til Dagbladet og legger til:<\/p>\n

– Jeg h\u00e5per at jeg endelig vinner fram, og at dommen f\u00e5r betydning ogs\u00e5 for andre som er i en liknende situasjon.<\/p>\n

P\u00e5 oppdrag fra Justisdepartementet leverte jusprofessor Kjetil Mujezinovic Larsen i august 2023 utredningen\u00a0\u00abNorsk lovregulering av adgangen til a kreve erstatning for menneskerettighetskrenkelser\u00bb<\/a>.<\/p>\n

Ogs\u00e5 i denne utredningen kommer Larsen inn p\u00e5 foreldelsessp\u00f8rsm\u00e5let, og konkluderer med at det trolig vil v\u00e6re i strid med EMK \u00e5 p\u00e5berope foreldelse i saker som omhandler menneskerettsbrudd fra det offentliges side.<\/p>\n

Larsen anbefaler norske myndigheter \u00e5 fjerne foreldelsesfristen for erstatningskrav i denne typen saker.<\/p>\n

\u00abP\u00e5 det premiss at det konstateres krenkelser av EMK, hva er da egentlig begrunnelsen for at kravet skal v\u00e6re foreldet? Hensynet til skadelidte i \u00e5 f\u00e5 reparasjon veier etter mitt syn betydelig tyngre enn hensynet til det offentliges innrettelse\u00bb, skriver professoren.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KJEMPER VIDERE: Herman Pettersen (61) p\u00e5 vei til Gulating lagmannsrett i Stavanger denne uka. Foto: Asle Hansen\n <\/p>\n

Motpoler\t<\/p>\n

Advokat Monica Bj\u00f8ndal Andresen, som representerer Herman Pettersen, viste til Larsens utredning i sin prosedyre for Gulating lagmannsrett torsdag.\u00a0<\/p>\n

I Bj\u00f8ndal Andresens sluttinnlegg til domstolen heter det:<\/p>\n

\u00abDet anf\u00f8res at Herman har rett til erstatning etter EMK artikkel 13.\u00bb<\/p>\n

Gjensidige-advokat Karoline Henriksen, som representerer Sandnes kommune i saken, \u00f8nsker ikke \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra Dagbladet\u00a0\u00abmens saken st\u00e5r for retten\u00bb.<\/p>\n

I sitt sluttinnlegg til domstolen avviser Henriksen at foreldelsesanf\u00f8rselen er problematisk.<\/p>\n

\u00abAnkemotparten vil for lagmannsretten som for tingretten anf\u00f8re at foreldelse av et eventuelt erstatningskrav i saken ikke vil komme i konflikt med norske forpliktelser etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon\u00bb, heter det.<\/p>\n

P\u00e5 h\u00f8ring\t<\/p>\n

I mars i fjor sendte Justis- og beredskapsdepartementet Larsens utredning ut p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 24. juni 2024.<\/p>\n

Siden har det v\u00e6rt stille fra departementet, og man venter fremdeles p\u00e5 at jusprofessorens utredning skal kulminere i et lovforslag til Stortinget.<\/p>\n

Ogs\u00e5 blant h\u00f8ringsinstansene er det delte meninger.<\/p>\n

Mens Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Advokatforeningen i stor grad st\u00f8tter opp om Larsens konklusjoner, stiller KS og Regjeringsadvokaten, som er det offentliges juridiske v\u00e5pendragere i slike saker, seg mer kritisk til jusprofessorens synspunkter.<\/p>\n

\u00abAdvokatforeningen tiltrer forslaget
\nog dets begrunnelse, og mener staten ikke b\u00f8r operere i et risikoomr\u00e5de for krenkelse vedr\u00f8rende foreldelse.
\nBetydningen av hensynene bak foreldelsesinstituttet i saker hvor staten er skadevolder i menneskerettsbrudd
\nkan tale for det samme\u00bb, skriver Advokatforeningen i sitt h\u00f8ringssvar.<\/p>\n

\u00abUtredningen foresl\u00e5r at det innf\u00f8res en s\u00e6rlig unntaksregel fra de alminnelige
\nforeldelsesfristene i foreldelsesloven \u00a7 9 for krav om erstatning som springer ut av
\nmenneskerettsbrudd. Vi mener det ikke er grunnlag for en slik regel, da vi ikke kan se at det
\ner holdepunkter for at foreldelsesloven \u00a7 9 er i strid med EMK eller FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP)\u00bb, skriver Regjeringsadvokaten.<\/p>\n

Lang kamp\t<\/p>\n

Kampen for innsyn i sin egen adopsjon startet for alvor i 1996, utl\u00f8st av at Herman Pettersen hadde stiftet egen familie med den han omtaler som sin \u00abreddende engel\u00bb, kona Gro.<\/p>\n

Paret har seks barn i alderen 12 til 35 \u00e5r. De har holdt familien samlet og Gro har st\u00e5tt ved sin manns side gjennom alle \u00e5r.<\/p>\n

I \u00e5r etter \u00e5r har Pettersen lett i alle tenkelige arkiver, krevd innsyn fjernt og n\u00e6rt og snakket med gjenlevende som var del i prosessen fra han som spedbarn ble plassert p\u00e5 barnehjem til han ble adoptert.<\/p>\n

Fra de tre \u00e5ra han var p\u00e5 barnehjem finnes det omtrent ikke en eneste opplysning om ham, og Sandnes kommune, som hadde ansvaret for Herman helt fram til han ble adoptert, har ikke klart \u00e5 fremskaffe barnevernsmappa hans.\u00a0<\/p>\n

Om den noen gang har eksistert, s\u00e5 finner de den ikke.<\/p>\n

Med tida klarte Herman likevel \u00e5 f\u00e5 tak i en del dokumenter, bruddstykker av en prosess som det ble stadig tydeligere for ham at ledet fram til en ulovlig adopsjon.<\/p>\n

I sin kamp for \u00e5 bli h\u00f8rt, har han gjennom \u00e5ra kontaktet \u00abhundrevis av politikere\u00bb. Med unntak av noen ytterst f\u00e5 som har bidratt som st\u00f8ttespillere, har han m\u00f8tt stengte d\u00f8rer, og han har ikke kommet noen vei.<\/p>\n

Slik var det inntil\u00a0han i 2022 ble invitert til et m\u00f8te hos Bent H\u00f8ie, statsforvalter i Rogaland.<\/p>\n

Vendepunktet\t<\/p>\n

– Det ble et dramatisk vendepunkt i saken min, i positiv forstand. Bent H\u00f8ie lyttet. Det virket som om han forsto, og for f\u00f8rste gang f\u00f8lte jeg at jeg virkelig ble tatt p\u00e5 alvor, har Pettersen tidligere uttalt til Dagbladet.<\/p>\n

Det var etter dette m\u00f8tet at H\u00f8ie ga Bj\u00f8rnestad i oppdrag \u00e5 granske saken.<\/p>\n

\u00abP\u00e5 vegne av Statsforvalteren i Rogaland vil jeg komme med en uforbeholden unnskyldning for de feilene som ble gjort, med de store konsekvensene det har hatt for ditt liv\u00bb, skrev H\u00f8ie i et brev til Pettersen.<\/p>\n

Videre skrev H\u00f8ie at han syntes det var sv\u00e6rt sterkt \u00e5 lese rapporten fra Bj\u00f8rnestad.<\/p>\n

\u00abJeg kan bare fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5 hvor sterkt det m\u00e5 v\u00e6re for deg. Du har opplevd dette, levd med konsekvensene og brukt mange \u00e5r av ditt liv for \u00e5 komme til bunns i saken. Jeg er imponert over at du har funnet krefter til det\u00bb, skriver H\u00f8ie.<\/p>\n

Til sist i det sv\u00e6rt personlige brevet retter H\u00f8ie en takk til Herman.<\/p>\n

\u00abAvslutningsvis vil jeg takke for at, p\u00e5 tross av sakens alvor, har v\u00e5re m\u00f8ter alltid v\u00e6rt i en god og hyggelig tone og for at du har orket \u00e5 ta denne kampen.\u00bb<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"STAVANGER (Dagbladet): – Uniformert politi kom alene, uten representanter fra barnevernet, for \u00e5 hente barnet som bare var…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":70899,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,2539,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-70898","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-hovedoppslag","14":"tag-innenriks","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-main-news","18":"tag-mainnews","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-nyheter","24":"tag-overskrifter","25":"tag-top-stories","26":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115443208581565430","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70898","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=70898"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70898\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/70899"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=70898"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=70898"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=70898"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}