{"id":71023,"date":"2025-10-27T07:12:51","date_gmt":"2025-10-27T07:12:51","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/71023\/"},"modified":"2025-10-27T07:12:51","modified_gmt":"2025-10-27T07:12:51","slug":"nye-funn-bidrar-til-datamaskiner-som-minner-om-hjernen-din","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/71023\/","title":{"rendered":"Nye funn bidrar til datamaskiner som minner om hjernen din"},"content":{"rendered":"<p class=\"text-md pt-2 pb-8 mb-3 text-base border-b border-brandNeutral-900 dark:border-brandNeutral-100\">Seksjonen Fra forskning best\u00e5r av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i S\u00f8r\u00f8st-Norge og NMBU.<\/p>\n<p>De aller fleste mennesker kan g\u00e5 et helt liv uten \u00e5 vite hva skyrmioner er. De greier seg stort sett like godt likevel.<\/p>\n<p>Men skyrmioner er antakelig nyttigere enn du aner. Ny forskning p\u00e5 dem har gitt en artikkel i selveste\u00a0<a href=\"https:\/\/www.nature.com\/articles\/s41565-025-01977-2\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Nature Nanotechnology<\/a>, og disse nanofunnene er dermed sv\u00e6re greier.<\/p>\n<p>Det aller meste av forskningen er utf\u00f8rt ved fysikkinstituttet ved Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz i Tyskland, men en professor ved NTNU har bidratt.<\/p>\n<p>\u2014 Skyrmioner er sm\u00e5, magnetiske virvler som kan lagre informasjon p\u00e5 en helt ny m\u00e5te, sier Asle Sudb\u00f8, senterleder for\u00a0<a href=\"https:\/\/www.ntnu.edu\/quspin\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">SFF QuSpin<\/a>\u00a0ved NTNU.<\/p>\n<p>Det betyr at de kan v\u00e6re helt sentrale for \u00e5 utvikle framtidas teknologi.<\/p>\n<p>\u2014 I stedet for dagens teknologi, der vi stadig trenger mer plass og mer energi for \u00e5 prosessere data, kan skyrmioner gj\u00f8re det mulig \u00e5 bygge langt mindre og mer energieffektive lagringssystemer, sier Sudb\u00f8.<\/p>\n<p>Biologiske hjerner<img decoding=\"async\" width=\"332\" class=\" cursor-pointer w-full sm:w-auto\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/asle-sudbo-foto-ntnu.jpg\"  alt=\"\u2013 Dette kan bli viktig for framtidas mer energieffektive datateknologi, sier Asle Sudb\u00f8. Foto: \u00a0NTNU\" loading=\"lazy\"\/>\u2013 Dette kan bli viktig for framtidas mer energieffektive datateknologi, sier Asle Sudb\u00f8. Foto: \u00a0NTNU <\/p>\n<p>Men mer energieffektiv lagring er ikke alt. Skyrmioner er sentrale innenfor avanserte omr\u00e5der som spinntronikk og studiet av topologiske kvanteeffekter. Heldigvis trenger du ikke vite hva dette er, heller, men noe av det er spennende for ikke-fysikere ogs\u00e5.<\/p>\n<p>\u2014 Disse nanostore virvlene kan bidra til \u00e5 utvikle datamaskiner som minner om biologiske hjerner, sier Sudb\u00f8.<\/p>\n<p>Slike datamaskiner fungerer i s\u00e5 fall ved hjelp av magnetisme istedenfor transistorer og vil derfor knapt kreve elektrisitet.<\/p>\n<p>Men hva er egentlig de nye funnene?<\/p>\n<p>Smelter<\/p>\n<p>Skyrmioner, som alts\u00e5 er magnetiske virvler, legger seg gjerne i en slags gitterform, nesten som en slags krystall, men i mye mindre skala. Disse gitrene kan forskere manipulere.<\/p>\n<p>Nettopp dette er sentralt om vi noen gang skal bruke dem i ny datateknologi.<\/p>\n<p>\u2014 For f\u00f8rste gang har forskere klart \u00e5 filme hvordan et magnetisk skyrmiongitter smelter i sanntid, samtidig som de kan p\u00e5virke hvert enkelt skyrmion direkte mens de filmer dem i sanntid. For eksempel kan b\u00e5de deres form og st\u00f8rrelse endres \u00abon the fly\u00bb, sier Sudb\u00f8.<\/p>\n<p><strong>Den filmen kan du laste ned her:\u00a0<a href=\"https:\/\/gemini.no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/skyrmiongitter-smelter.mov\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Skyrmiongitter smelter<\/a><\/strong><\/p>\n<p>Nytt verkt\u00f8y<\/p>\n<p>At forskerne n\u00e5 kan se hvordan skyrmionene reagerer n\u00e5r gitrene bryter sammen, gir et nytt verkt\u00f8y for \u00e5 kontrollere dem bedre.<\/p>\n<p>\u2014 Funnene gir oss ny innsikt i hvordan slike partikler oppf\u00f8rer seg. Dette kan dermed bli viktig for framtidas mer energieffektive datateknologi, sier Sudb\u00f8.<\/p>\n<p>I framtida kan dermed denne typen forskning bidra til alt fra bedre datalagring til ny kvanteteknologi.<\/p>\n<p>\u2014 Dette kan komme til \u00e5 endre m\u00e5ten vi tenker p\u00e5 datamaskiner p\u00e5, sier Sudb\u00f8.<\/p>\n<p>Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 <a href=\"https:\/\/gemini.no\/2025\/10\/nye-funn-bidrar-til-datamaskiner-som-minner-om-hjernen-din\/\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Gemini.no<\/a><\/p>\n<p><a class=\"group clear-both w-full !no-underline my-8 sm:my-12 bg-stone-50 dark:bg-brandStone-700 dark:text-brandNeutral-100 flex items-stretch flex-nowrap\" href=\"https:\/\/www.digi.no\/artikler\/mer-fornoyde-bredbandskunder-nextgentel-og-nte-telekom-pa-topp\/563538\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><img decoding=\"async\" class=\" object-cover h-full w-full transition-transform duration-700 ease-in-out group-hover:scale-[1.05] will-change-transform\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/Fredrik%20H%C3%B8st_IMG_5626-2.jpg\"  alt=\"Administrerende direkt\u00f8r Fredrik H\u00f8st i Epsi sier bredb\u00e5ndsselskapene har tatt store steg for \u00e5 forbedre kvalitet og kundeopplevelse.\" loading=\"lazy\"\/><\/p>\n<p>Les ogs\u00e5:<\/p>\n<p class=\"group-hover:underline text-brandNeutral-900 dark:text-brandNeutral-100 mt-2 text-base sm:text-xl leading-5 sm:leading-6 font-bold\">Mer forn\u00f8yde bredb\u00e5ndskunder \u2013 to selskaper er p\u00e5 topp<\/p>\n<p><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Seksjonen Fra forskning best\u00e5r av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":71024,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,9935,24,25,3125,15,9936,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-71023","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-datateknologi","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-fra-forskning","14":"tag-headlines","15":"tag-hjernen","16":"tag-latest-news","17":"tag-latestnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories","26":"tag-verden","27":"tag-world","28":"tag-world-news","29":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115444895428210990","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/71023","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=71023"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/71023\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/71024"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=71023"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=71023"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=71023"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}