Kraftig regn, mer flom og jordskred, langt mindre sn\u00f8 og mer t\u00f8rke venter oss i framtiden. Men Norge er ikke tilpasset klimaendringene, advarer forskerne.<\/p>\n
Klimaendringene er allerede godt i gang i Norge, og framover blir det bare mer ekstremv\u00e6r.<\/p>\n
\u2013 I Norge er vann den st\u00f8rste utfordringen, b\u00e5de for mye og for lite vann, sier leder Anita Verpe Dyrrdal i Norsk klimaservicesenter til NTB.<\/p>\n
Mandag legger de fram en ny rapport som viser hvordan stadig \u00f8kende temperatur endrer Norge, og hvordan klimaet kan se ut mot slutten av \u00e5rhundret.<\/p>\n
Dette er tredje rapport i rekken. De forrige kom i 2010 og 2015.<\/p>\n
Vintersesongen kan bli borte mange steder<\/p>\n
Rapporten ansl\u00e5r at nedb\u00f8ren i snitt \u00f8ker 11 prosent p\u00e5 landsbasis fram mot slutten av \u00e5rhundret dersom utslippene fortsetter \u00e5 \u00f8ke.<\/p>\n
\u2013 11 prosent h\u00f8res kanskje ikke s\u00e5 mye ut, men det tilsvarer nesten 50 billioner liter vann, sier Verpe Dyrrdal.<\/p>\n
Det er ekstremnedb\u00f8ren som \u00f8ker mest.<\/p>\n
\u2013 Det betyr flere flommer, mer overvann i byer og tettbygde str\u00f8k, oversv\u00f8mmelse fra havet fordi havniv\u00e5et stiger og flere jord- og flomskred, sier Verpe Dyrrdal.<\/p>\n
De aller st\u00f8rste endringene merkes om vinteren. Vintersesongen i Norge kommer til \u00e5 se helt annerledes ut i framtiden.<\/p>\n
\u2013 Vi f\u00e5r mange f\u00e6rre sn\u00f8dager. Vintersesongen kan bli helt borte en del steder, s\u00e6rlig langs kysten, sier Verpe Dyrrdal.<\/p>\n
Nordland, Troms og Finnmark f\u00e5r de st\u00f8rste endringene. Vintertemperaturen ventes \u00e5 \u00f8ke med 4\u20135 grader hvis de globale utslippene av klimagasser fortsetter \u00e5 \u00f8ke.<\/p>\n
I Troms\u00f8 kan skisesongen, alts\u00e5 dager med rundt 25 centimeter sn\u00f8 eller mer, bli drastisk kortere. I dag er det rundt 4,5 m\u00e5neder med skif\u00f8re, mens dette kuttes ned til kun \u00e9n m\u00e5ned mot slutten av \u00e5rhundret dersom utslippene \u00f8ker.<\/p>\n
For sent<\/p>\n
Tre scenarioer for framtidens klima i Norge er beskrevet i rapporten \u2013 lavt, middels og h\u00f8yt utslippsscenario.<\/p>\n
H\u00f8yt niv\u00e5 forutsetter en \u00f8kning i verdens utslipp fram mot 2100. Ved middels niv\u00e5 stabiliseres utslippene mot midten av \u00e5rhundret, for s\u00e5 \u00e5 synke. Konsekvensene er i hovedsak de samme for middels og h\u00f8yt scenario, men mer forsterket i det h\u00f8ye, forklarer Verpe Dyrrdal.<\/p>\n
Ved lavt utslippsniv\u00e5 holdes den globale oppvarmingen under 2 grader, i tr\u00e5d med et av m\u00e5lene i Parisavtalen. Dette scenarioet legger imidlertid til grunn en kraftig reduksjon i utslippene fra 2020 og \u00e5rene framover.<\/p>\n
\u2013 Jeg vil si at det er ganske urealistisk. Da burde det ha skjedd store utslippskutt allerede, sier forskeren.<\/p>\n
I dag ligger vi mellom middels og h\u00f8yt utslippsniv\u00e5.<\/p>\n
\u2013 Det anerkjennes mer og mer at en del av klimaendringene er det for sent \u00e5 gj\u00f8re noe med, sier Verpe Dyrrdal.<\/p>\n
Flere heteb\u00f8lger<\/p>\n
P\u00e5 sommeren ventes det flere heteb\u00f8lger, alts\u00e5 minst fem d\u00f8gn p\u00e5 rad med 27 grader eller mer. Fra 1991 til 2020 har det i snitt v\u00e6rt mindre enn \u00e9n slik hendelse annethvert \u00e5r. Ved et h\u00f8yt utslippsscenario blir det flere heteb\u00f8lger i store deler av landet. Deler av \u00d8stlandet og de innerst fjordomr\u00e5dene p\u00e5 Vestlandet rammes s\u00e6rlig. Her kan \u00f8kningen v\u00e6re p\u00e5 over fire heteb\u00f8lger i \u00e5ret.<\/p>\n
T\u00f8rkeperiodene blir dessuten lengre om sommeren fordi fordampningen \u00f8ker.<\/p>\n
\u2013 Sommernedb\u00f8ren kompenserer ikke nok for dette, noe som kan ha konsekvenser for landbruket, sier Verpe Dyrrdal.<\/p>\n
S\u00e6rlig S\u00f8rlandet, s\u00f8r p\u00e5 \u00d8stlandet og Troms og Finnmark rammes av t\u00f8rken. <\/p>\n
Blant de mest oppsiktsvekkende funnene er hvor mye norske breer minker. Mange breer vil forsvinne i l\u00f8pet av dette \u00e5rhundret. Selv Jostedalsbreen, den st\u00f8rste p\u00e5 det europeiske fastlandet, kommer til \u00e5 minke mye. Ved et h\u00f8yt utslippsscenario minker isvolumet med 70 prosent mot slutten av \u00e5rhundret. I middels utslippsscenario halveres isvolumet. <\/p>\n
\u2013 Det er kjempedrastiske endringer. For de mindre breene er det allerede for sent. De har allerede n\u00e5dd et vippepunkt og kommer til \u00e5 forsvinne i l\u00f8pet av \u00e5rhundret, sier Verpe Dyrrdal.<\/p>\n
\u2013 Er her allerede<\/p>\n
Advarslene fra klimaforskerne var omtrent de samme i de to forrige rapportene. Men siden da har klimaendringene blitt merkbart synligere ogs\u00e5 i Norge.<\/p>\n
\u2013 Klimaendringene er her allerede og kommer til \u00e5 fortsette fordi vi ikke klarer \u00e5 kutte utslipp. Vi har allerede hatt store endringer i Norge de siste ti \u00e5rene, sier Verpe Dyrrdal.<\/p>\n
I de forrige rapportene var det en st\u00f8rre tro p\u00e5 at utslippene kom til \u00e5 kuttes, erkjenner forskeren. N\u00e5 snakkes det mer om hvordan vi m\u00e5 tilpasse oss klimaendringene.<\/p>\n
\u2013 Jo lengre tid som g\u00e5r, jo st\u00f8rre gap blir det mellom m\u00e5let og det som mest sannsynlig skjer. Derfor blir tilpasning mer og mer viktig, sier hun.<\/p>\n
Norge har en stor jobb \u00e5 gj\u00f8re. Vi er ikke tilpasset fremtidens klima, sl\u00e5r hun fast. Allerede skaper styrtregn oversv\u00f8mmelser og overvann p\u00e5 sommeren.<\/p>\n
\u2013 Vi har ikke laget nok plass til vannet. Vi har bygget for tett og har for f\u00e5 gr\u00f8ntomr\u00e5der som kan ta unna vannet. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor mye vi skal akseptere av skader n\u00e5r ekstremv\u00e6r og naturfare \u00f8ker. Det er mye billigere \u00e5 forebygge enn \u00e5 rydde opp etter ekstreme v\u00e6rhendelser.<\/p>\n
(\u00a9NTB)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Kraftig regn, mer flom og jordskred, langt mindre sn\u00f8 og mer t\u00f8rke venter oss i framtiden. Men Norge…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":71677,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[4178,36,20,21,24,25,1836,4179,15,4175,1514,22,23,13,30,28,29,14,2932,16,3847,1510,4176,26,27,4177],"class_list":{"0":"post-71676","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-alvdal","9":"tag-art","10":"tag-breaking-news","11":"tag-breakingnews","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-flom","15":"tag-folldal","16":"tag-headlines","17":"tag-holtalen","18":"tag-klima","19":"tag-latest-news","20":"tag-latestnews","21":"tag-news","22":"tag-no","23":"tag-norge","24":"tag-norway","25":"tag-nyheter","26":"tag-os","27":"tag-overskrifter","28":"tag-roros","29":"tag-story","30":"tag-tolga","31":"tag-top-stories","32":"tag-topstories","33":"tag-tynset"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115448253175657449","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/71676","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=71676"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/71676\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/71677"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=71676"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=71676"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=71676"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}