{"id":71689,"date":"2025-10-27T22:09:17","date_gmt":"2025-10-27T22:09:17","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/71689\/"},"modified":"2025-10-27T22:09:17","modified_gmt":"2025-10-27T22:09:17","slug":"na-kommer-nattefrosten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/71689\/","title":{"rendered":"N\u00e5 kommer nattefrosten"},"content":{"rendered":"

– Jeg tenker jo p\u00e5 det jeg har opplevd, kanskje en gang i minuttet, sier Marius L\u00f8ken til Dagbladet.<\/p>\n

36-\u00e5ringen sitter p\u00e5 kontoret sitt i Oslo sentrum. P\u00e5 halsen skimtes det lyse arret som har gjort ham gjenkjennelig for tusenvis av nordmenn.<\/p>\n

Utenfor haster folk forbi med kaffekopper og handleposer. En kort g\u00e5tur unna ligger byg\u00e5rden der alt skjedde.\u00a0<\/p>\n

Nesten fjorten \u00e5r har g\u00e5tt siden den dramatiske oktobernatta, natta der alt ble snudd opp-ned.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Tore Str\u00f8m\u00f8y: – Alle visste det<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Det er natt til 30. oktober 2011. Inne i leiligheten i Pilestredet har 22 \u00e5r gamle Marius akkurat lagt seg. Ved siden av ham ligger bestekompisen Andreas Nilstad og sover. <\/p>\n

En halvtime g\u00e5r, s\u00e5 \u00e5pnes plutselig soveromsd\u00f8ra.\u00a0<\/p>\n

I \u00e5pningen st\u00e5r en av de to Marius bor med – i bokser, med en kniv i h\u00e5nda og tomt blikk.<\/p>\n

– F\u00f8rst tenkte jeg at det m\u00e5tte v\u00e6re en sp\u00f8k. Det tok bare sekunder f\u00f8r jeg skj\u00f8nte at det ikke var det, forteller Marius.<\/p>\n

Leiligheten deler han med to kamerater. Den kvelden hadde han, Andreas og en liten gjeng v\u00e6rt ute p\u00e5 byen.<\/p>\n

Etterp\u00e5 dro Marius f\u00f8rst hjem. Andreas hadde lagt igjen noen ting i leiligheten under vorset, og kom etter.\u00a0<\/p>\n

Da nattbussene hadde sluttet \u00e5 g\u00e5, ble det enklest for Andreas \u00e5 bare bli der. Valget skulle vise seg \u00e5 bli skjebnesvangert.\u00a0<\/p>\n

Kniven treffer igjen og igjen <\/p>\n

Kort tid seinere bryter kaoset l\u00f8s. Kniven blinker i m\u00f8rket.\u00a0<\/p>\n

Andreas blir angrepet f\u00f8rst.<\/p>\n

Marius reagerer p\u00e5 instinkt, f\u00e5r inn et spark og klarer \u00e5 skille dem. Alt skjer p\u00e5 sekunder. <\/p>\n

Det er kompisen som st\u00e5r der med kniven i h\u00e5nda. Han pr\u00f8ver \u00e5 roe ham, men f\u00e5r ikke kontakt.\u00a0<\/p>\n

Vennen og samboeren, han som han har delt en rekke hverdager med, er helt borte – fanget i en psykose Marius enn\u00e5 ikke forst\u00e5r rekkevidden av.\u00a0<\/p>\n

Kniven treffer igjen og igjen.\u00a0Marius kjemper seg ut av rommet, videre inn i gangen. <\/p>\n

Der fortsetter sl\u00e5sskampen – til han endelig river seg l\u00f8s og kommer seg ut i oppgangen. <\/p>\n

Kniven har allerede truffet lungene. Pusten blir tung, synet flakker.<\/p>\n

Moren og s\u00f8steren bor i etasjen under, men han t\u00f8r ikke ringe p\u00e5. Han er redd for \u00e5 sette dem i fare – at de skal v\u00e5kne og komme ut i oppgangen. <\/p>\n

I toppetasjen over h\u00f8rer naboen br\u00e5ket og kommer l\u00f8pende ned. Det skaper en avledning som gir Marius muligheten til \u00e5 stikke av. <\/p>\n

Sjanglende tar han seg ned de tre etasjene. Ute p\u00e5 gata st\u00e5r en drosje fra Oslo Taxi med lysene p\u00e5 og passasjerd\u00f8ra foran p\u00e5 gl\u00f8tt.<\/p>\n

– Taxisj\u00e5f\u00f8ren trodde jeg tulla, men da han s\u00e5 blodet, kj\u00f8rte han rett til legevakta.\u00a0<\/p>\n

Turen tar under fem minutter. Da bilen stanser utenfor legevakta, er Marius p\u00e5 randen av bevisstl\u00f8shet.<\/p>\n

Derfra blir han overf\u00f8rt med ambulanse videre til Ullev\u00e5l. S\u00e5 blir alt svart.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Politimannen Ronnys hemmelige dobbeltliv<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Fikk beskjeden p\u00e5 sykesenga: – Gr\u00e5t <\/p>\n

Da Marius \u00e5pner \u00f8ynene igjen, har det g\u00e5tt elleve dager. Han ligger p\u00e5 Ullev\u00e5l, koblet til pipende maskiner og gl\u00f8dende skjermer.\u00a0<\/p>\n

Slanger g\u00e5r inn og ut av kroppen. Han pr\u00f8ver \u00e5 bevege seg, men kroppen svarer ikke.<\/p>\n

En rekke knivstikk har truffet ham i brystet og magen. Hjerte, lever og lunger er skadet. Legene kaller det et mirakel at han overlevde.<\/p>\n

I koma glir dr\u00f8mmer og virkelighet over i hverandre. Han h\u00f8rer stemmer i rommet og kjenner lukten av desinfeksjon.\u00a0<\/p>\n

Selv uten \u00e5 v\u00e5kne helt vet han at han ligger p\u00e5 et sykehus – og at det er alvorlig.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KJEMPET FOR LIVET: Etter elleve dager i koma v\u00e5knet Marius, koblet til pustemaskin og slanger. Han kunne ikke snakke og l\u00e5 stille mens t\u00e5rene trillet. Foto: Privat\n <\/p>\n

Da han gradvis v\u00e5kner etter elleve dager i koma, er kroppen \u00f8delagt og stemmen borte. Med pustemaskin og bandasjer overalt pr\u00f8ver han \u00e5 forst\u00e5 hva som har skjedd.<\/p>\n

Kriseteamet hadde v\u00e6rt innom, men Marius husker lite fra de f\u00f8rste dagene etter at han v\u00e5knet. Det er faren som til slutt forteller ham det verste: Andreas er d\u00f8d.<\/p>\n

Gjerningsmannen, kompisen deres, ble funnet hardt skadd i bakg\u00e5rden.<\/p>\n

Begravelsen har allerede v\u00e6rt. Mens familie og venner tok farvel med Andreas, ligger Marius fortsatt p\u00e5 intensiven – koblet til maskiner som holder ham i live.<\/p>\n

– Det var en brutal beskjed \u00e5 f\u00e5. Jeg l\u00e5 der og gr\u00e5t uten lyd.<\/p>\n

Marius L\u00f8ken, overlevende<\/p>\n

Utenfor sykehuset har verden begynt \u00e5 r\u00f8re p\u00e5 seg igjen. I Pilestredet, bare noen kilometer unna, er presse og politi samlet utenfor byg\u00e5rden. <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Fabian (8) drept: Ryster landet<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Som en skrekkfilm <\/p>\n

For mens Marius ligger i koma p\u00e5 Ullev\u00e5l, fylles gata utenfor av sperreb\u00e5nd, bl\u00e5lys og TV-kameraer. <\/p>\n

I pressen f\u00e5r saken raskt navnet: \u00abHalloween-drapet\u00bb.<\/p>\n

Bilder av glassveggen med ordet \u00abgud\u00bb og beskrivelser fra \u00e5stedet, sprer seg som et sjokk gjennom landet. <\/p>\n

– Det ble nesten framstilt som en skrekkfilm – litt s\u00e5nn Hollywood-aktig.<\/p>\n

– Den eneste fellesnevneren med Halloween er at Andreas hadde kledd seg ut. Det var verken noen feiring eller markering av Halloween – det var egentlig bare ham. Han var kledd ut som Zorro, fortsetter Marius.\u00a0<\/p>\n

Politiet holder pressekonferanser, eksperter og media spekulerer. Marius blir raskt en del av historien alle snakker om – uten at han selv f\u00e5r sagt et ord.<\/p>\n

– Vi ble jo anonyme rikskjendiser, egentlig. Alle visste hvem vi var, men ingen visste hvem vi var. Alt ble fortalt utenfra, og vi kunne ikke si noe selv.<\/p>\n

– Skygge av seg selv<\/p>\n

Nesten halvannet \u00e5r etter drapet – i januar 2013 – starter rettssaken, og pressen m\u00f8ter opp i stort antall utenfor Oslo tinghus.<\/p>\n

– Under rettssaken ble jeg nesten behandlet som en slags kjendis, med kameraer og journalister overalt. Det var veldig spesielt, sier Marius.<\/p>\n

I salen sitter ogs\u00e5 kompisen, og gjerningsmannen. Marius har ikke sett ham siden den natta. <\/p>\n

– S\u00e5 sitter du plutselig der, overfor en du ikke har sett p\u00e5 halvannet \u00e5r, som er den st\u00f8rste frykten og marerittet du har hatt i livet ditt. Han var en skygge av seg selv, og det var \u00e5penbart at han hadde det vondt.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ENORM OPPMERKSOMHET: Under rettssaken i 2013 ble han m\u00f8tt av pressekaos og kameraer overalt. Foto: NTB\n <\/p>\n

If\u00f8lge rettspsykiaterne har han v\u00e6rt i en alvorlig psykose under hendelsen. I retten ble det lagt fram at psykosen kunne ha v\u00e6rt utl\u00f8st av s\u00f8vnmangel, psykisk s\u00e5rbarhet og bruk av cannabis.\u00a0<\/p>\n

If\u00f8lge de sakkyndige trodde han i psykosen at han m\u00e5tte \u00abofre\u00bb en venn for \u00e5 redde verden, noe som ogs\u00e5 kom fram under rettsbehandlingen.<\/p>\n

– Det var et sirkus, men med en veldig alvorlig ramme, sier Marius.<\/p>\n

Gjerningspersonens dav\u00e6rende forsvarer,\u00a0Harald Stabell, uttalte f\u00f8lgende om sin klient, f\u00f8r rettssaken i 2013<\/a>.<\/p>\n

– Han erkjenner handlingene, men husker bare bruddstykker av det som skjedde. Han forst\u00e5r ikke det han har gjort overfor n\u00e6re venner, og mener selv at han m\u00e5 ha v\u00e6rt psykotisk i gjernings\u00f8yeblikket, sa Stabell til Dagbladet.<\/p>\n

Han erkjente alts\u00e5 \u00e5 ha drept Nilstad og skadet den andre kameraten, men erkjente ikke straffskyld.<\/p>\n

Konklusjonen blir at han var psykotisk under hendelsen og derfor ikke kan straffes. Han d\u00f8mmes til tvungent psykisk helsevern.<\/p>\n

Dagbladet har v\u00e6rt i kontakt med mannens n\u00e5v\u00e6rende advokat, Mette Yvonne Larsen, som har henvist oss videre til sin klient. Han har ikke besvart Dagbladets henvendelse. <\/p>\n

Opphevet tvangsvernet<\/p>\n

Saken var ogs\u00e5 oppe til behandling i 2015, 2018 og seinest i 2022, for \u00e5 vurdere om mannen skulle slippe \u00e5 v\u00e6re under psykisk helsevern.<\/p>\n

– Jeg vil leve MED det jeg har gjort, ikke I det, slik jeg har gjort, sa han da, if\u00f8lge\u00a0NRK<\/a>.<\/p>\n

Tingretten opphevet tvangsvernet, men p\u00e5talemyndigheten anket dommen. Da saken n\u00e5dde lagmannsretten trakk p\u00e5talemyndigheten sin anke.<\/p>\n

– Etter bevisf\u00f8rselen i retten fra sakkyndige og faglig behandlingsansvarlige, var jeg i rimelig tvil om vilk\u00e5rene for tvungent vern fortsatt er til stede. Derfor ble anken trukket, sa statsadvokat Johan \u00d8verberg if\u00f8lge\u00a0NRK.
<\/a><\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Da alt snudde <\/p>\n

Etter rettssaken fors\u00f8ker Marius \u00e5 g\u00e5 videre, men tankene slipper ikke taket. Han starter i terapi, men opplever at ingen av psykologene forst\u00e5r hva han har v\u00e6rt gjennom.\u00a0<\/p>\n

Etter fire ulike fors\u00f8k mister han gradvis troen p\u00e5 at det vil hjelpe.<\/p>\n

Selv om kroppen blir sakte sterkere, henger hodet igjen – og nettene preges av mareritt om natta da alt skjedde.<\/p>\n

P\u00e5 et tidspunkt kjenner Marius at noe m\u00e5 endre seg.\u00a0<\/p>\n

Han, som alltid hadde v\u00e6rt klassens klovn og flink til \u00e5 prate for seg, blir lei av \u00e5 late som alt g\u00e5r bra – og innser at han m\u00e5 ta grep for \u00e5 komme videre. <\/p>\n

– Jeg sov nesten ikke. Jeg stolte ikke p\u00e5 noen. Hvis min beste venn kunne bli drept av en annen kompis, hvem kunne jeg stole p\u00e5 da?<\/p>\n

Marius L\u00f8ken, overlevende<\/p>\n

Vendepunktet kommer under erstatningssaken i 2014. Advokat John Christian Elden representerer ham.\u00a0<\/p>\n

Retten oppnevner psykiater Lars Weis\u00e6th som sakkyndig for \u00e5 vurdere de psykiske ettervirkningene. Det skal vise seg \u00e5 bli et vendepunkt.\u00a0<\/p>\n

– Han var veldig tydelig.\u00a0Det var f\u00f8rste gang noen sa noe som virkelig traff meg. Jeg m\u00e5tte gj\u00f8re noe selv, ikke vente p\u00e5 at verden skulle fikse meg, sier Marius.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n VIKTIG MENTOR: Professor Lars Weis\u00e6th, en av landets fremste traumeforskere og tidligere sjefpsykiater i Forsvaret, ble oppnevnt som sakkyndig i Marius L\u00f8kens erstatningssak. Det ble et vendepunkt for ham. Foto: NTB\n <\/p>\n

Weis\u00e6th oppfordrer ham til \u00e5 bruke kroppen – ikke for \u00e5 trene seg frisk, men for \u00e5 f\u00e5 hodet og tankene til \u00e5 jobbe sammen.<\/p>\n

Han tar r\u00e5det til seg, og begynner \u00e5 g\u00e5 turer, trene litt og bygge opp en ny struktur i hverdagen.\u00a0<\/p>\n

– Bare det \u00e5 f\u00e5 litt bedre holdning, litt biceps, det gjorde noe med selvtilliten. Jeg skj\u00f8nte at den verste fienden min satt i hodet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n BYGDE SEG OPP IGJEN: Treningen ble en del av rehabiliteringen. Bevegelse og rutiner hjalp ham tilbake til hverdagen. Her i forbindelse med en reportasje i Dagbladet Magasinet. Foto: Kristin Svorte \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Halvannet \u00e5r i kjelleren <\/p>\n

Gradvis merker han at kroppen t\u00e5ler mer, og at dagene f\u00e5r rytme igjen.<\/p>\n

– Jeg brukte halvannet \u00e5r p\u00e5 \u00e5 komme meg opp igjen. Jeg var god til \u00e5 holde fasaden, men inni meg var det kaos, sier han.<\/p>\n

Etter hvert kjenner han et behov for \u00e5 gj\u00f8re noe mer – \u00e5 bruke erfaringene til noe konstruktivt. Han begynner \u00e5 skrive ned tanker og f\u00f8lelser, f\u00f8rst bare for sin egen del.<\/p>\n

– Det hjalp \u00e5 sette ord p\u00e5 ting. Det var som terapi, forteller Marius.<\/p>\n

I 2015 f\u00e5r han bokkontrakt med Cappelen Damm, og forfatter Marit Aarhus f\u00f8lger ham tett i nesten to \u00e5r.\u00a0<\/p>\n

Hun intervjuer venner, gj\u00f8r grundig research og er med ham b\u00e5de i tunge stunder og i hverdagslige \u00f8yeblikk.<\/p>\n

– Jeg ga ut boka f\u00f8rst og fremst fordi det var s\u00e5 mange misoppfatninger, og for \u00e5 gi folk et riktig bilde av hvem vi egentlig var. Vi var en helt vanlig guttegjeng – dette kunne skjedd hvem som helst, sier han.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SPOR ETTER NATTA: Arrene dekker store deler av kroppen til Marius. Her i 2020. Foto: J\u00f8rn H.Moen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

\u00c5ret etter kommer boka \u00abEn natt i oktober\u00bb ut – og historien f\u00e5r et nytt liv.<\/p>\n

Da boka kom ut, oppfordret redakt\u00f8ren ham til \u00e5 dele historien personlig – at folk ville kj\u00f8pe hele \u00abpakken\u00bb Marius representerte, ikke bare boka. Det ble starten p\u00e5 foredragene.<\/p>\n

Etter utgivelsen bestemmer han seg for \u00e5 fortelle det h\u00f8yt. Han begynner selv \u00e5 ta kontakt med skoler og sp\u00f8r rett ut om han kan komme og fortelle.<\/p>\n

P\u00e5 utdanningsmessa i Oslo Spektrum g\u00e5r han fra stand til stand og sier at han \u00f8nsker \u00e5 dele erfaringene sine.<\/p>\n

Det f\u00f8rste foredraget holder han for full sal p\u00e5 det som den gang het Markedsh\u00f8yskolen, n\u00e5 H\u00f8yskolen Kristiania.<\/p>\n

– Derfra begynner sn\u00f8ballen \u00e5 rulle, forteller Marius.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abDommedagsrommet\u00bb: – Et kaldt gufs<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Gjenkjennes: – En p\u00e5minnelse <\/p>\n

Det er en klar, men kald h\u00f8stdag n\u00e5r Dagbladet m\u00f8ter Marius p\u00e5 kontoret hans rett ved en av hovedstadens travle handlegater.\u00a0<\/p>\n

Han smiler, tilbyr kaffe og setter seg ned i sofaen.<\/p>\n

Han snakker rolig, men med en tydelighet som bare kommer av \u00e5 ha levd lenge med historien sin.<\/p>\n

– Livet er hektisk. Jeg sover fortsatt lite, men n\u00e5 fordi jeg er sm\u00e5barnspappa, sier han og smiler.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n I DAG: Fra kontoret i Oslo sentrum driver Marius sitt eget foredrags- og undervisningsselskap, og hjelper andre med \u00e5 formidle sine historier. Foto: John Terje Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

De siste \u00e5ra har han reist landet rundt og delt historien sin med titusenvis av mennesker. I juni 2025 passerte han 1000 foredrag.<\/p>\n

I starten handlet det mest om inspirasjon og motivasjon. Etter hvert har det blitt mer om psykisk helse – om motgang, mestring og det \u00e5 ta ansvar for eget liv.<\/p>\n

De fysiske s\u00e5rene har grodd, men ikke alt forsvinner. Nerveskader gj\u00f8r blant annet h\u00f8yresiden svakere. Ogs\u00e5 marerittene dukker opp i blant.\u00a0<\/p>\n

– Du m\u00e5 l\u00e6re deg \u00e5 leve med det som er igjen. Hvis du ikke klarer det, gj\u00f8r du deg selv til et un\u00f8dvendig offer, sier han.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n P\u00c5 KONTORET: Marius L\u00f8ken. Foto: John Terje Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Han blir fortsatt gjenkjent p\u00e5 gata – arrene gj\u00f8r ham lett \u00e5 kjenne igjen. F\u00f8r syntes han det var ubehagelig. N\u00e5 ser han det som en mulighet.<\/p>\n

– For n\u00e5r noen sp\u00f8r, s\u00e5 f\u00e5r jeg en sjanse til \u00e5 si noe ekte. Det er en p\u00e5minnelse om hvor skj\u00f8rt alt er, men ogs\u00e5 at det g\u00e5r an \u00e5 leve videre.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"– Jeg tenker jo p\u00e5 det jeg har opplevd, kanskje en gang i minuttet, sier Marius L\u00f8ken til…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":71690,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,8568,15,2539,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,387],"class_list":{"0":"post-71689","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-halloween","13":"tag-headlines","14":"tag-innenriks","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norge","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-overskrifter","23":"tag-top-stories","24":"tag-topstories","25":"tag-vaeret"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115448418441220407","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/71689","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=71689"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/71689\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/71690"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=71689"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=71689"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=71689"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}