Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.<\/p>\n
Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n
I Norge er legemidler for vektreduksjon ogs\u00e5 godkjent for barn og unge mellom 12 og 17 \u00e5r. <\/p>\n
Det er f\u00f8rst og fremst de nye GLP-1-analogene, bedre kjent som slankespr\u00f8yter, som forskrives til denne aldersgruppen.<\/p>\n
If\u00f8lge tall som Dagbladet har hentet fra statistikkbanken til Folkehelseinstituttet (FHI), \u00f8ker bruken kraftig blant barn og ungdom.\u00a0<\/p>\n
P\u00e5 fem \u00e5r er den nesten 45-doblet: I 2020 fikk bare seks ungdommer utlevert resept p\u00e5 GLP-1-spr\u00f8yte, mens tallet i fjor var 717, if\u00f8lge FHI. <\/p>\n
Slankespr\u00f8yter blant barn (12\u201317 \u00e5r):<\/p>\n
- \n
- \n
2019:
14 barn fikk utlevert legemidler for vektreduksjon.
\u00a00 av dem GLP-1-spr\u00f8yter.<\/p>\n<\/li>\n - \n
2020:
16 barn fikk utlevert legemidler for vektreduksjon.\u00a0
\u00a06 fikk GLP-1-spr\u00f8yter.<\/p>\n<\/li>\n - \n
2021:
91 barn fikk utlevert legemidler for vektreduksjon.
81 fikk GLP-1-spr\u00f8yter.<\/p>\n<\/li>\n - \n
2022:
445 barn fikk utlevert legemidler for vektreduksjon.
421 fikk GLP-1-spr\u00f8yter.<\/p>\n<\/li>\n - \n
2023:
622 barn fikk utlevert legemidler for vektreduksjon.
598 fikk GLP-1-spr\u00f8yter.<\/p>\n<\/li>\n - \n
2024:
742 barn fikk utlevert legemidler for vektreduksjon.
\u00a0717 fikk GLP-1-spr\u00f8yter.<\/p>\nKilde: Folkehelseinstituttet, Legemiddelregisteret<\/a><\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n
Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n– Farlige signaler\t<\/p>\n
Utviklingen bekymrer Sunniva Beeder Mollands\u00f8y i ROS. Hun mener vi fortsatt vet altfor lite om hvordan slike medisiner virker p\u00e5 unge kropper, eller hva som skjer n\u00e5r de brukes over tid.<\/p>\n
– \u00c5 gi et barn medisin for \u00e5 endre kroppen, kan gi f\u00f8lelsen av at kroppen deres er feil. Det skaper lett skam og stigma, s\u00e6rlig i puberteten, der mange allerede strever med identitet og tilh\u00f8righet, sier psykologen.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83764584.webp\" "\\"PSYKOLOG:")
<\/p>\n\n PSYKOLOG: Sunniva Beeder Mollands\u00f8y er psykolog og jobber i ROS (R\u00e5dgivning om spiseforstyrrelser). Hun advarer om at bruk av slankespr\u00f8yter hos barn kan skape skam og \u00f8ke risikoen for spiseforstyrrelser. Foto: Privat\n <\/p>\n
Hun er spesielt opptatt av koblingen til spiseforstyrrelser. Barn og unge med h\u00f8y vekt har h\u00f8yere forekomst av spiseforstyrrelser, men dette blir ikke alltid fanget opp i helsevesenet, blant annet grunnet antagelser om at spiseforstyrrelser kun forekommer hos personer med lav vekt, forteller hun.<\/p>\n
Hun peker p\u00e5 at medisinene kan dempe overspising, men uten \u00e5 ta tak i underliggende kroppsbilde eller psykiske vansker.<\/p>\n
– Da er det fare for at spiseforstyrrelsen kan skifte til et mer restriktivt m\u00f8nster, sier Mollands\u00f8y.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83765085.webp\" "\\"SLANKESPR\u00d8YTE:")
<\/p>\n\n SLANKESPR\u00d8YTE: GLP-1-legemidler, ofte omtalt som slankespr\u00f8yter, gis som ferdigfylte injeksjonspenner. Novo Nordisk produserer legemiddelet Wegovy med virkemiddelet Semaglutid. Foto: Lise \u00c5serud \/ NTB\n <\/p>\n
– Avgj\u00f8rende\t<\/p>\n
Barnelege og professor P\u00e9tur J\u00fal\u00edusson ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus ser saken fra en annen vinkel.<\/p>\n
– Tallene fra 2024 kom ikke som noen overraskelse. Det vi \u00f8nsker \u00e5 vite mer om, er hvor ofte disse medisinene forskrives av fastlege, og hvor ofte de gis i spesialisthelsetjenesten som en del av tverrfaglig oppf\u00f8lging. Det er sistnevnte vi mener er riktig, sier J\u00fal\u00edusson til Dagbladet.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83765175.webp\" "\\"-")
<\/p>\n\n – VIKTIG: Professor og barnelege P\u00e9tur J\u00fal\u00edusson ved Haukeland universitetssjukehus ser slankespr\u00f8ytene som et viktig nytt verkt\u00f8y for barn med alvorlig fedme. Foto: Privat\n <\/p>\n
Han understreker at medisinene kun brukes hos barn med alvorlig fedme, n\u00e5r omfattende livsstilsbehandling ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Pasientene er en liten, men sv\u00e6rt s\u00e5rbar gruppe – barn med sv\u00e6rt h\u00f8y BMI, eller lavere BMI kombinert med f\u00f8lgesykdom. Alle utredes og f\u00f8lges opp i tverrfaglige team.\u00a0<\/p>\n
– Hos noen pasienter har slike medisiner virkelig v\u00e6rt avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 til \u00f8nsket vektutvikling. For f\u00f8rste gang har vi en effektiv medikamentell behandling mot en kronisk, alvorlig sykdom. Semaglutid gir i snitt 17 prosent reduksjon i BMI. Det er en glad nyhet for de barna som rammes hardest, sier J\u00fal\u00edusson.<\/p>\n
Saxenda, Wegovy og Ozempic<\/p>\n
- \n
- Saxenda er et legemiddel mot overvekt som var p\u00e5 bl\u00e5 resept i Norge fra 2019.\u00a0 Virkestoffet er liraglutid. Det injiseres daglig.<\/li>\n
- Wegovy er et legemiddel som har dokumentert bedre effekt mot overvekt enn Saxenda. Det injiseres \u00e9n gang i uken. Ble godkjent for bruk i Norge i 2022, men grunnet stor global ettersp\u00f8rsel, ble det ikke tilgjengelig i Norge f\u00f8r i januar 2023. Virkestoffet er semaglutid.<\/li>\n
- Ozempic er et legemiddel mot diabetes type 2, en\u00a0GLP1-analog<\/a>, som har vist seg \u00e5 ogs\u00e5 virke appetittdempende. Virkestoffet er semaglutid, som i Wegovy. Ozempic injiseres \u00e9n gang i uken.<\/li>\n
- Alle tre legemidlene produserer av det danske legemiddelfirmaet Novo Nordisk.<\/li>\n<\/ul>\n
Kilde: Diabetesforbundet<\/p>\n
Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n– Meld ifra\t<\/p>\n
If\u00f8lge overlege Sara Viksmoen Watle ved Direktoratet for medisinske produkter (DMP) er det strenge rammer for hvordan slankespr\u00f8yter kan brukes p\u00e5 barn og unge. Hun p\u00e5peker at legemidlene kun er godkjent fra tolv–\u00e5rs alder, og alltid skal kombineres med livsstilsbehandling.<\/p>\n
– Behandlingen skal evalueres etter 12 uker, og avsluttes dersom pasienten ikke oppn\u00e5r vektnedgang i tr\u00e5d med kriteriene i pakningsvedlegget, sier Watle til Dagbladet.<\/p>\n
GLP-1-analoger kan etter hennes vurdering v\u00e6re en viktig del av behandlingen for noen barn med alvorlig fedme, der endringer i kosthold, aktivitet og atferd ikke har hatt tilstrekkelig effekt.<\/p>\n
Overlegen viser videre til at legemidlene er relativt nye, og det finnes fortsatt begrenset kunnskap om langtidsvirkninger, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder vekst og pubertetsutvikling.<\/p>\n
– Helsepersonell b\u00f8r f\u00f8lge med og melde fra til oss i DMP ved mistanke om alvorlige og ukjente bivirkninger, som ikke st\u00e5r i pakningsvedlegget, sier hun.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/83766788.webp\" "\\"OVERLEGE:")
<\/p>\n\n OVERLEGE: Overlege Sara Viksmoen Watle i Direktoratet for medisinske produkter (DMP) minner om at behandlingen skal evalueres etter 12 uker og stoppes dersom den ikke har effekt. Foto: Direktoratet for medisinske produkter\n <\/p>\n
– Naturlig \u00f8kning\t<\/p>\n
Mohammad Nouri Sharikabad, avdelingsdirekt\u00f8r ved FHI, bekrefter at tallene fra statistikkbanken viser en markant \u00f8kning i bruken av slankespr\u00f8yter blant barn og unge.\u00a0<\/p>\n
Han p\u00e5peker at tallene kun viser antall som har f\u00e5tt utlevert minst \u00e9n resept, og at definerte d\u00f8gndoser<\/a> gir et bedre bilde av det faktiske forbruket. For ungdom mellom 12 og 17 \u00e5r har d\u00f8gndosene \u00f8kt fra rundt 1000 i 2020 til n\u00e6r 200 000 i 2024.<\/p>\n
– Dette er nye legemidler, og derfor naturlig at det er en \u00f8kning de f\u00f8rste \u00e5ra de er p\u00e5 markedet, sier Nouri Sharikabad.<\/p>\n
- Alle tre legemidlene produserer av det danske legemiddelfirmaet Novo Nordisk.<\/li>\n<\/ul>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/81190566.webp\" "\\"Testes")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/81513535.webp\" "\\"Raste")
<\/p>\n