Birgitte Engebretsen<\/strong><\/p>\nAdministrerende direkt\u00f8r i Telenor <\/p>\n
Det Telenor oftest blokkerer for kundene er utrygge nettsider, som brukes til phishingangrep og blokkering av kjente svindelsider. <\/p>\n
Dette kvartalet har de imidlertid sett en \u00f8kning i blokkeringer av vanlige nettsider som er under hackerangrep.<\/p>\n
\u2013 Utnytter svakheter<\/p>\n
Felles for nettsidene er at de gjerne bruker publiseringsverkt\u00f8y som WordPress og Joomla. <\/p>\n
\u2013 Kriminelle utnytter svakheter i disse verkt\u00f8yene som gj\u00f8r at de kan \u00abplassere\u00bb egen kode p\u00e5 disse nettsidene, som gj\u00f8r at de som opps\u00f8ker sidene kan bli ledet til falske pop-up-sider eller undersider, sier direkt\u00f8ren. <\/p>\n
De falske nettsidene benyttes igjen til \u00e5 utf\u00f8re phishing-angrepphishing-angrepPhishing er en type svindel der kriminelle pr\u00f8ver \u00e5 lure folk til \u00e5 gi fra seg personlig informasjon, som passord og kredittkortnummer, ved \u00e5 utgi seg for \u00e5 v\u00e6re en p\u00e5litelig kilde. eller installere skadelig programvare, som for eksempel informasjonsstjelere.<\/p>\n
Informasjonsstjelere gir kriminelle mulighet til \u00e5 surfe p\u00e5 nettet og ha de samme tilgangene som ofrene til for eksempel nettbank, e-post og andre personlige kontoer. <\/p>\n
Videre kan de misbruke personlig informasjon og stjele penger. <\/p>\n
![\"Slik](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/25d3ef93-dac9-414a-a1d7-26b88aed6312\")
Slik kan en pop-up-side se ut. Foto: Telenor<\/p>\n
\u2013 Mange av oss bruker PC-er og telefoner til b\u00e5de jobb og private form\u00e5l. Er man uheldig og laster ned en informasjonsstjeler, vil man i tillegg til \u00e5 utsette seg selv for fare, potensielt ogs\u00e5 gi kriminelle tilgang til arbeidsgivers systemer og nettverk. Dette kan f\u00e5 alvorlige konsekvenser. <\/p>\n
\u2013 Sensitive data kan bli misbrukt og virksomheter kan lide store \u00f8konomiske tap. For mindre bedrifter kan dette inneb\u00e6re konkurs, forklarer Engebretsen.<\/strong><\/p>\nEngebretsen forteller hvordan svindlerne ogs\u00e5 kan jobbe seg videre: <\/p>\n
\u2013 Dersom PC-en er koblet mot et bedriftsnettverk eller man har lagret brukernavn og passord man bruker i jobbsammenheng i nettleseren, kan kriminelle ogs\u00e5 f\u00e5 tilgang til arbeidsgivers systemer og i ytterste konsekvens krypterekryptereKryptering er en prosess der data blir omgjort til en kode for \u00e5 beskytte informasjonen mot uautorisert tilgang. data i hele virksomhetens nettverk.<\/p>\n
\u2013 Tenk deg om <\/p>\n
Telia kjenner seg igjen i det Telenor beskriver. <\/p>\n
\u2013 Svindlerne lykkes i mindre grad p\u00e5 SMS og tale n\u00e5 enn tidligere. Det er helt naturlig at de fors\u00f8ker seg p\u00e5 andre m\u00e5ter, sier Telias svindelekspert \u00d8ivind Kristiansen. <\/p>\n
![\"Bilde](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/5ee67f52-405e-46ac-bdec-79a4f439e7b3\")
\u00d8ivind Kristiansen <\/strong><\/p>\nSvindelekspert i Telia <\/p>\n
Han forteller at Telia blokkerer mange falske nettsider. <\/p>\n
\u2013 Det er lenker som f\u00f8rer til farlige sider. Det blokkerer vi, for \u00e5 forhindre at kunder skal kunne trykke seg inn. <\/p>\n
\u2013 Men vi klarer ikke avsl\u00f8re alt, legger han til. <\/strong><\/p>\nKristiansen sier at det ikke er enkelt for forbrukere \u00e5 gjenkjenne hva som kan v\u00e6re farlige sider. <\/p>\n
\u2013 Man m\u00e5 ikke ha det travelt, og tenk deg om f\u00f8r du leverer fra deg personlig informasjon, sier han. <\/p>\n
I april ble flere gutter og menn presset for penger av utenlandske kriminelle, etter \u00e5 ha delt nakenbilder av seg selv: <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Blokkeringer av svindelsider, skadevare og phishingangrep \u00f8ker. Kriminelle utnytter svakheter i vanlige nettsider, advarer Telenor. Foto: Cicilie S.…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":7234,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[56],"tags":[60,1606,1607,61,62,1604,30,28,29,1605,1603,1441],"class_list":{"0":"post-7233","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-naeringsliv","8":"tag-business","9":"tag-data","10":"tag-datakriminalitet","11":"tag-economy","12":"tag-naeringsliv","13":"tag-nettverk","14":"tag-no","15":"tag-norge","16":"tag-norway","17":"tag-phishing","18":"tag-skadevare","19":"tag-svindel"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7233","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7233"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7233\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/7234"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7233"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7233"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7233"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}