![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/1268794.webp\" "\\"Astrofysiker")
<\/p>\n\u2013 Disse asteroidene er generelt vanskelig \u00e5 observere, forteller astrofysiker.<\/p>\n
\n Asteroiden 2025 SC79 er 700 meter bred og bruker kun 128 dager rundt Sola.
\n Scott S. Sheppard.\n <\/p>\n
En hittil ukjent asteroide har blitt oppdaget i det blendende lyset fra sola.<\/p>\n
Hvorfor er dette relevant n\u00e5?<\/p>\n
Oppdagelsen viser at det fortsatt finnes mange uoppdagede objekter n\u00e6r Solen som potensielt kan true Jorden.\u00a0<\/p>\n
Hver gang en ny twilight-asteroide blir funnet, \u00f8ker forskernes evne til \u00e5 kartlegge og forutsi baner som kan utgj\u00f8re en risiko. Det gj\u00f8r dette til et viktig bidrag til arbeidet med \u00e5 beskytte planeten mot framtidige nedslag. <\/p>\n
Den har f\u00e5tt mye oppmerksomhet av flere grunner. En av dem er sin plassering. Den er nemlig blitt oppdaget sv\u00e6rt n\u00e6r solen.<\/p>\n
\u2013 Dette er kun den andre asteroiden vi kjenner som g\u00e5r i bane s\u00e5 n\u00e6r Solen, sier astrofysiker Knut J\u00f8rgen R\u00f8ed \u00d8degaard til ABC Nyheter.<\/p>\n
\u2013 Disse asteroidene er generelt vanskelig \u00e5 observere eller oppdage fordi de drukner i det kraftige sollyset, forklarer han.<\/p>\n
I tillegg bruker asteroiden eksepsjonelt kort tid p\u00e5 et oml\u00f8p rundt Solen \u2013 bare 128 d\u00f8gn.<\/p>\n
Twilight-asteroide<\/p>\n
Asteroiden, kalt 2025 SC79, ble f\u00f8rst observert 27. september av astronomen Scott S. Sheppard ved Carnegie Institution for Science. Den befinner seg alts\u00e5 s\u00e5 n\u00e6r solen at den kun kan oppdages i skumringen, n\u00e5r solens lys er svakt nok til at instrumentene klarer \u00e5 skille den fra bakgrunnen.\u00a0<\/p>\n
Forskerne omtaler slike objekter som twilight-asteroider, fordi de bare kan observeres like f\u00f8r soloppgang eller etter solnedgang.\u00a0<\/p>\n
R\u00f8ed \u00d8degaard sier den trolig ikke har v\u00e6rt i omr\u00e5det den befinner seg i n\u00e5 veldig lenge. Fysiske prosesser kan nemlig rive i stykker asteroiden p\u00e5 under \u00e9n million \u00e5r, forteller han.<\/p>\n
Ville gjort stor regional skade\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n
\n Astrofysiker Knut J\u00f8rgen R\u00f8ed \u00d8degaard driver i dag Astroevents med Anne Mette Sannes.
\n Morten Strandhus\n <\/p>\n
Asteroiden er 700 meter bred, og hadde den truffet jorden ville den gjort stor regional skade dersom den hadde truffet Jorden.<\/p>\n
\u2013 Den utgj\u00f8r imidlertid ikke noen fare for \u00f8yeblikket, men den kan i teorien komme s\u00e5 n\u00e6r Venus at banen blir endret og dermed kan komme skummelt n\u00e6r oss en gang i fremtiden, sier astrofysikeren.<\/p>\n
<\/p>\n Vil forlenge \u00abdagen\u00bb med 4000 romspeil<\/p>\n nyheter<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u2013 Men det gjelder generelt for asteroider som g\u00e5r i baner n\u00e6rmere Solen enn Jorden, legger han til.<\/p>\n Det andre objektet som befinner seg omtrent like n\u00e6r Solen, er 1,7 kilometer stort.<\/p>\n \u2013 Det er all grunn til \u00e5 regne med at det er en god del asteroider i dette omr\u00e5det som ikke er oppdaget og som utgj\u00f8r en potensiell risiko for Jorden siden banene kan bli endret slik at de kan komme p\u00e5 kollisjonskurs med oss.<\/p>\n Til sammenligning var asteroiden som utryddet dinosaurene, ogs\u00e5 kjent som Chicxulub-asteroiden, omtrent 10-15 kilometer i diameter.<\/p>\n N\u00e5r det gjelder banen og baneformen til den nyoppdagede asteroiden, endrer denne seg hele tiden p\u00e5 grunn av p\u00e5virkning av spesielt Venus, forteller R\u00f8ed \u00d8degaard.<\/p>\n \u2013 Objektet kan befinne seg helt innenfor banen til Venus, n\u00e5 er det ogs\u00e5 s\u00e5 vidt innenfor Merkur p\u00e5 deler av banen, men i perioder ligger ogs\u00e5 litt av banen utenfor Venus-banen.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Slik har du ikke sett verdensrommet f\u00f8r<\/a><\/p>\n Hva er forskjellen p\u00e5 asteroide, meteor, meteoritt og komet?<\/p>\n Asteroide: En stein- eller metallklump som g\u00e5r i bane rundt sola, vanligvis i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. De er rester fra solsystemets dannelse og kan v\u00e6re fra noen meter til flere hundre kilometer store.<\/p>\n Komet: Best\u00e5r hovedsakelig av is, st\u00f8v og stein. N\u00e5r kometen n\u00e6rmer seg sola, varmes isen opp og danner en gl\u00f8dende hale av gass og st\u00f8v som peker bort fra sola.<\/p>\n Meteor: <\/p>\n N\u00e5r en liten del av en asteroide eller komet kommer inn i jordas atmosf\u00e6re og brenner opp, ser vi et lysglimt p\u00e5 himmelen \u2013 en meteor, ofte kalt et \u00abstjerneskudd\u00bb.<\/p>\n Meteoritt: Hvis deler av meteoren ikke brenner helt opp, men faktisk treffer bakken, kalles restene meteoritter.<\/p>\n Skal studeres videre<\/p>\n Funnet illustrerer farene som kan ligge skjult i det blendende lyset fra solen, og viktigheten med \u00e5 oppdage dem.<\/p>\n Asteroiden befinner seg n\u00e5 bak solen, og er ikke mulig \u00e5 se fra jorden. N\u00e5r asteroiden igjen blir synlig om noen m\u00e5neder, skal forskerne unders\u00f8ke hva den best\u00e5r av og hvordan den t\u00e5ler den ekstreme varmen n\u00e6r solen.\u00a0<\/p>\n