{"id":72595,"date":"2025-10-28T23:37:11","date_gmt":"2025-10-28T23:37:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/72595\/"},"modified":"2025-10-28T23:37:11","modified_gmt":"2025-10-28T23:37:11","slug":"debatt-skulestruktur-vedtaket-om-skulenedleggingar-pa-raudeberg-og-krokane-i-kinn-kommune-lovlegheitskontroll-etter-kommunelova-%c2%a7%c2%a7-27-1-til-27-4","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/72595\/","title":{"rendered":"Debatt, Skulestruktur | Vedtaket om skulenedleggingar p\u00e5 Raudeberg og Krokane i Kinn kommune \u2013 lovlegheitskontroll etter kommunelova \u00a7\u00a7 27-1 til 27-4"},"content":{"rendered":"\n

I. Sakens fremstilling.<\/b><\/p>\n

Den 14.10.2025<\/b> fremmet kommunedirekt\u00f8ren f\u00f8lgende forslag til vedtak i Oppvekstutvalget i det som har v\u00e6rt kalt \u00abskolenedleggingssaken\u00bb for Raudeberg og Krokane skoler i Kinn :<\/p>\n

    \n
  1. Raudeberg Skule vert lagd ned med verknad fr\u00e5 2027, og elevane vert overf\u00f8rt til Nye Skram skule. Sak om utgreiing av nytt opptaksomr\u00e5de for noverande Raudeberg skule, vert starta snarast.<\/li>\n
  2. Krokane skule vert lagd ned med verknad fr\u00e5 01.08.2028, og elevane vert overf\u00f8rt med ei prosentvis fordeling mellom Flor\u00f8 barneskole som tek imot om lag 70 prosent av elevane, og Torvmyrane skule som tek imot om lag 30 prosent av elevane. Sak om utgreiing av nytt opptaksomr\u00e5de fr\u00e5 noverande Krokane skule, vert starta snarast.<\/li>\n
  3. Nedlagte skulebygg skal i framtida ikke nyttast til skulef\u00f8rem\u00e5l. Det vert arbeidd vidare med alternativ bruk i samsvar med saksframlegget.<\/li>\n<\/ol>\n

    Forslaget ble vedtatt <\/b>med 4 mot 2 stemmer. I finansutvalget og formannskapet ble saken behandlet den 16.10.2025. I formannskapet ble det fattet slikt flertallsvedtak (6-4):<\/p>\n

      \n
    1. Dagens skulestruktur vert vidaref\u00f8rt i minimum 3 \u00e5r, fram til oppstart av skule\u00e5ret 28\/29.<\/li>\n
    2. Kommunestyret skal gjera ei ny vurdering av skulestruktur og nye opptaksgrenser f\u00f8r budsjetthandsaminga hausten 2027.<\/li>\n<\/ol>\n

      Ved notat datert<\/b> 19.10.2025 sendte kommunedirekt\u00f8ren ut forslag til \u00abalternativ og mogelege andre \u00f8konomiske tilpassingar enn skulestrukturendringar\u00bb. Notatet viste bl.a. til mulige konsekvenser ved \u00e5 utsette skulestrukturvedtak. Dette var momenter som i det vesentlige var myntet p\u00e5 forberedelser til budsjettdebatten og vedtak av budsjett for 2026 i desember 2025. Notatet gikk rett til de enkelte kommunestyrerepresentantene. Notatet har ikke v\u00e6rt behandlet hverken i finansutvalget eller formannskapet. Kommunedirekt\u00f8ren erkjente selv i notatet at et slikt notat var en uheldig m\u00e5te \u00e5 presentere forslag til innsparingstiltak p\u00e5. <\/p>\n

      Under debatten i <\/b>kommunestyret fremholdt FRP-representanten Djuvik at saksforberedelsen til kommunestyret, ikke inneholdt noen konkrete steder i kommunens regnskaper eller drifts- og investeringsbudsjett, hvor kommunen eksplisitt ville f\u00e5 besparelser ved \u00e5 legge ned skolene. Motsatt hadde de som fremholdt \u00f8nsker om \u00e5 opprettholde skolestrukturen, ikke lagt frem noen samlet plan for hvor de ville f\u00e5 inndekket behovet for \u00e5 f\u00e5 beholde skolene.<\/p>\n

      Kommunestyrets representanter,<\/b> om dette var riktig faktum, synes \u00e5 ha hatt lav bevissthet omkring omfanget av og hvilke konkrete besparelser et nedleggingsvedtak ville inneb\u00e6re. Dette gjaldt b\u00e5de for de som ville legge ned skoler og for dem som ville beholde dem. Dette skyldtes i all hovedsak at budsjettsakene enn\u00e5 ikke var kommet til behandling i kommunen for 2026.<\/p>\n

      Mot slutten av<\/b> sakens behandling i kommunestyret, opplyste ordf\u00f8reren at det forel\u00e5g f\u00f8lgende forslag som skulle voteres over:<\/p>\n

        \n
      1. Utsettingsforslaget fra formannskapet. <\/li>\n
      2. Oppvekstutvalget sitt forslag i samsvar med kommunedirekt\u00f8rens forslag. <\/li>\n
      3. Hilmar Eliasson (V) fremmet forslag om at det skulle v\u00e6re anledning for private \u00e5 etablere private skoler, dvs. i strid med oppvekstutvalgets vedtak pkt. 3. slik at en kunne bruke skoleeiendommenes bygninger til \u00abskulef\u00f8rem\u00e5l\u00bb. (min tilf\u00f8yelse: f.eks. barneskole, folkeh\u00f8gskole, leirskole, andre private skoler amed ulike form\u00e5l m.v.)<\/li>\n
      4. Edvard Iversen (V) fremmet slikt forslag: Krokane og Raudeberg skoler m\u00e5tte likestilles m.h.t. utsettingstid.<\/li>\n<\/ol>\n

        Ordf\u00f8reren bare<\/b> refererte de innkomne forslagene. Det ble ikke \u00e5pnet for debatt om forslagenes voteringsrekkef\u00f8lge. Han inviterte heller ikke kommunestyret til \u00e5 si seg enig i en voteringsrekkef\u00f8lge ordf\u00f8reren mente m\u00e5tte gjelde. Han satte deretter utsettingsforslaget fra formannskapet til votering. Forslaget ble forkastet med 20 mot 19 stemmer. Dernest ble oppvekstutvalgets\/kommunedirekt\u00f8rens forslag satt til votering samlet. Dette ble vedtatt med 20 mot 19 stemmer. Forslaget fra representanten Eliasson ble videre satt under votering, men det var egentlig en \u00abh\u00e5pl\u00f8s\u00bb votering, idet oppvektsutvalgets forslag nr. 3 allerede var vedtatt. Forslaget fra Iversen ble ikke satt under votering i det hele tatt av samme grunn.<\/p>\n

        II. B\u00f8r saken etter dette undergis en lovlighetskontroll etter Kommunelovens \u00a7\u00a7 27-1 til 27-4?<\/b><\/p>\n

        Slik lovlighetskontroll<\/b> kan begj\u00e6res av minst tre medlemmer av kommunestyret, og m\u00e5 sendes innen en frist p\u00e5 tre uker fra vedtaket ble truffet, dvs. innen torsdag 13.11.2025. Kravet m\u00e5 fremmes til kommunestyret v\/ordf\u00f8reren. Fristen er absolutt.<\/p>\n

        Endelige vedtak<\/b> av kommunestyret er gjenstand for lovlighetskontroll jf. \u00a7 27-2, 1.ledd bokstav a). Kontrollen skal ta stilling til om vedtaket har 1) et lovlig innhold, og 3) har blitt til p\u00e5 lovlig m\u00e5te, jf. \u00a7 27-3. Statsforvalteren i Vestland skal ut\u00f8ve kontrollen. Han skal oppheve vedtaket hvis det er gjort feil som gj\u00f8r det \u00abugyldig\u00bb.<\/p>\n

        S\u00e5 konkret til <\/b>den n\u00e6rmere vurderingen av om det er fattet et vedtak med \u00ablovlig innhold\u00bb og rett saksbehandling i skolesaken:<\/p>\n

          \n
        1. I tidligere tider har det vanligvis v\u00e6rt praksis for at struktursaker blir satt p\u00e5 sakskartene i kommunestyrem\u00f8tene p\u00e5 ny\u00e5ret etter at budsjettbehandlingen er vedtatt i desember \u00e5ret f\u00f8r. Budsjettvedtaket fra desember blir da \u00abferskvare\u00bb for kommunestyret n\u00e5r en g\u00e5r til vurderinger omkring st\u00f8rre struktursaker, her skolestruktur. Det er gode grunner for en slik praksis.<\/li>\n
        2. Budsjettet legger rammene for hva som er \u00f8konomisk mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re for kommunen kommende \u00e5r eller i langtidsbudsjettet. Her m\u00e5 b\u00e5de de som \u00f8nsker innsparinger, og de som \u00f8nsker opprettholde skolene, begrunne tallmessig og verbalt hvordan de skal forsvare sine standpunkter. <\/li>\n
        3. I en strukturdebatt og sak p\u00e5 sen h\u00f8st, som n\u00e5, vet hverken administrasjonen eller politikerne hva som blir endelig vedtatt i budsjettet i desember-m\u00f8tet. Dette gjelder ogs\u00e5 for hva som m\u00e5tte komme fra nasjonale overf\u00f8ringer (Stortinget) til kommunene. Om en skal tro reaksjonene p\u00e5 statsbudsjettet for 2026 (jf. Kommunenes Sentralforbund), b\u00f8r kommunesektoren bli styrket p.g.a. at kommuner i sin alminnelighet har det trangt p.t. (uten at Kinn er verst ute her).<\/li>\n
        4. Hvis det i tillegg er slik som Djuvik hevdet i kommunestyrem\u00f8tet, at det i saksforberedelsen ikke er fremstilt hvilke konkrete innsparinger en nedlegging av skolene vil inneb\u00e6re, kan dette hevdes \u00e5 v\u00e6re en mangel ved vedtakets saksgrunnlag. Dette ble etterlyst flere ganger av Djuvik i m\u00f8tet, uten at det ble oppfattet at kommunedirekt\u00f8ren im\u00f8tegikk dette med konkrete henvisninger til innsparingstiltak.<\/li>\n
        5. Tilsvarende kan det hevdes hva gjelder delvis for de som har argumentert for \u00e5 opprettholde skolene. Dette ble p\u00e5pekt av \u00abnedleggingspartiene\u00bb ved bl.a.Teigen (AP). Ogs\u00e5 dette utgj\u00f8r egentlig en mangel ved faktagrunnlaget.<\/li>\n
        6. Hverken finansutvalget eller formannskapet har behandlet kommunedirekt\u00f8rens notat av 19.10.2025. Dette er de politiske fagutvalgene inn mot kommunestyret sine representanter. Normalt skulle representantene hatt slik innstillende informasjon fra disse utvalgene. Dette er en desto mer alvorlig saksbehandlingsfeil hvis det er slik at relevante innsparingsfakta heller ikke var fremkommet av den skriftlige saksforberedelsen. Formannskapet vedtok \u00e5 \u00abberge\u00bb skolene ved \u00e5 utsette nedleggingsvedtaket, jf. foran.<\/li>\n
        7. Summen av nr. 4-6, om og n\u00e5r dette er faktum, medf\u00f8rer at kommunestyrets representanter ikke har f\u00e5tt n\u00f8dvendig og tilstrekkelig saksforberedende informasjon til \u00e5 dr\u00f8fte og avgj\u00f8re skolestruktursaken. De argumenter som er l\u00f8ftet frem som \u00abbudsjett\u00bbargument, er p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt hverken behandlet, harmonisert eller vedtatt i oppvekstutvalget, i finansutvalget, i formannskapet eller tatt stilling til i kommunestyret i budsjettsaken som skal avgj\u00f8res i desember. Heller ikke forventningene om mer penger, og st\u00f8rrelsen av disse, fra bevilgende myndigheter nasjonalt, kan vurderes rekkevidden av n\u00e5.<\/li>\n
        8. Hadde struktursaken v\u00e6rt behandlet p\u00e5 ny\u00e5ret 2026, ville b\u00e5de administrasjonen og politikerne, hatt et formelt og legitimert grunnlag og rammer for hvordan en slik sak kan behandles. Debatten i kommunestyret den 23. d.s. kan derfor hevdes \u00e5 ha p\u00e5g\u00e5tt p\u00e5 sviktende faktagrunnlag. Det ville blitt betydelig enklere \u00e5 argumentere b\u00e5de for og imot strukturvedtak med omvendt rekkef\u00f8lge p\u00e5 behandlingen av struktur og budsjett. Og de enkelte representanter kunne lettere holdes til ansvar for sine standpunkter med et aktivt og \u00abferskt\u00bb budsjettvedtak i desember 2025 i ryggen.<\/li>\n
        9. Det kan p\u00e5 dette grunnlag hevdes at kommunestyrevedtaket ikke har f\u00e5tt et \u00ablovlig innhold\u00bb, og er kommet i stand ved uriktig saksbehandling. Det er sannsynlig at det mangelfulle informasjonsgrunnlaget og saksbehandlingen, herunder ogs\u00e5 den \u00aburiktige\u00bb\/ uvanlige rekkef\u00f8lgen p\u00e5 behandlingen av struktur og budsjett, har p\u00e5virket vedtakets innhold. Dette gjelder s\u00e6rlig n\u00e5r vedtaket er fattet med knappest mulig flertall (20-19). Nedleggingen er dessuten vedtatt stikk i strid med alle partiers l\u00f8fter i valgkampen i 2023, dog med unntak for AP, om at skolestrukturen skulle opprettholdes i valgperioden. Dette rokker ved folkets tillit til politiske l\u00f8fter og kampen for st\u00f8rst mulig oppslutning i valg.<\/li>\n
        10. M.h.t. behandlingen av voteringen av forslagene i kommunestyret, kan det ogs\u00e5 hevdes at det er skjedd feil i voteringene. Det ble ikke \u00e5pnet for debatt om voteringsrekkef\u00f8lgen. Ordf\u00f8reren bad heller ikke kommunestyret om tilslutning til sin tiltenkte voteringsrekkef\u00f8lge. Dessuten kom forslagene fra representantene Eliasson og Iversen ikke til votering f\u00f8r etter oppvektsutvalget vedtak, til tross for at disse forslagene var i strid med oppvektsutvalgets vedtak. Vanlig voteringsrekkef\u00f8lge i kommunale forvaltningsorgan, er at avviksforslag fra \/ tillegg til \u00abhovedforslaget\u00bb, f\u00f8rst blir votert over f\u00f8r hovedforslaget blir tatt opp til endelig votering, helst punktvis, evt. med tillegg for tilslutning fra avvikende forslag. Idet voteringene her var med knappest mulige flertall (20-19), kan det meget lett tenkes at voteringsrekkef\u00f8lgen her delvis kan ha p\u00e5virket kommunestyrets endelige vedtak i saken. Representanter fra flertallet kan ha hatt sans for at skoleanleggene kunne brukes til \u00abskuleform\u00e5l\u00bb n\u00e5r det offentlige ikke synes \u00e5 makte og drive barneskolene p\u00e5 Raudeberg og Krokane videre. M.a.o. en saksbehandlingsfeil som b\u00f8r tillegges relevans og vekt i en lovlighetskontroll.<\/li>\n
        11. Jeg ser av media at noen kommunestyrerepresentanter hevder at hadde de faste representanter m\u00f8tt til m\u00f8tet, ville det blitt flertall for \u00e5 beholde skolene, da vararepresentantene visstnok hadde andre standpunkter enn de faste som de m\u00f8tte istedenfor. Dette er ikke i seg selv noen ugyldighetsgrunn for vedtaket, dog forutsatt at de faste representantene, som ikke m\u00f8tte, rent faktisk har hatt \u00ablovlig forfall\u00bb, jf. Kommunelovens \u00a7 8-1, 1. ledd. Ogs\u00e5 lovens \u00a7 8-2, 1.ledd statuerer at representanten skal ha fri fra sine arbeidsplikter hos sin arbeidsgiver for \u00e5 m\u00f8te i folkevalgte organ. Lovens regler er i utgangspunktet ubetinget m\u00f8teplikt, men forvaltnings- og rettspraksis har myket opp noe av dette utgangspunktet. Det skal likevel praktiseres en streng vurdering her. Jeg har likevel inntrykk av at kommunal praksis i sin alminnelighet ofte er noe mer lemfeldig med \u00e5 innvilge fritak enn de juridiske grenser tilsier. Det er f.eks. utvilsomt ikke nok at en fast representant f\u00f8ler \u00abubehag og motvilje\u00bb mot \u00e5 ta standpunkt i enkelte \u00f8mt\u00e5lelige saker for \u00e5 f\u00e5 fritak. Om det m\u00e5tte bli fremmet lovlighetskontroll p\u00e5 kommunestyrevedtaket den 23, ser jeg gjerne at statsforvalteren ogs\u00e5 overpr\u00f8ver fritaksvurderingene for faste representanter til kommunestyrem\u00f8tet.<\/li>\n
        12. Det samme gjelder for en evt. habilitetsvurdering etter Forvaltningslovens \u00a7 6, 2.ledd for den m\u00f8tende og voterende representanten Arlene V\u00e5gene (H) Hun er meg opplyst inspekt\u00f8r ved Flor\u00f8 Barneskole. Vurderingstemaet her er i tilfelle om det foreligger \u00abs\u00e6rlige interesser\u00bb i samsvar med lovens fortolkning og forvaltnings-\/rettspraksis. Et nedleggingsvedtak p\u00e5 Krokane vil tilf\u00f8re 70% av elevene til Flor\u00f8 Barneskole, og ellers gi en betydelig anleggsmessig oppgradering av d.s. skolen. V\u00e5gene hadde et lengre innlegg i debatten. Hun stemte for nedleggingen av Krokane og Raudeberg skoler. Vurderingen av habilitet her kan ha p\u00e5virket kommunestyrets vedtak med s\u00e5 tette voteringsresultat.<\/li>\n<\/ol>\n

          III. Anbefaling.<\/b><\/p>\n

          Med mitt innlegg<\/b> foran, vil jeg hevde at det kan v\u00e6re saklig grunnlag for \u00e5 f\u00e5 unders\u00f8kt kommunestyrets behandling av saken ved en lovlighetskontroll. Vilk\u00e5ret er at minst tre representanter begj\u00e6rer dette overfor kommunestyret v\/ordf\u00f8reren innen tre uker fra vedtaket. Det b\u00f8r vurderes om det skal fremsettes krav om oppsettende virkning p\u00e5 kommunestyrevedtaket, da en slik sak ikke uten videre f\u00e5r slik virkning, jf. \u00a7 27-3, 5.ledd. <\/p>\n

          Hvis statsforvalteren<\/b> p\u00e5viser lovlighets- og\/eller saksbehandlingsfeil, kan kommunestyrets vedtak erkl\u00e6res ugyldig (\u00a7 27-3, 4.ledd) og kommunestyret m\u00e5 foreta ny behandling av saken.<\/p>\n

          Alternativt kan minst<\/b> 1\/3 av kommunestyret, kreve ny behandling av kommunestyrevedtaket, jf. Kommunelovens \u00a7 11-3, 1.leddd, 3. punktum. Det ryddigste er imt. at en avventer en begj\u00e6ring og behandling av saken i et nytt kommunestyrem\u00f8te etter Kommunelovens \u00a7 11-3, til etter at statsforvalteren evt. har gjort vedtak i saken om lovlighetskontroll.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"I. Sakens fremstilling. Den 14.10.2025 fremmet kommunedirekt\u00f8ren f\u00f8lgende forslag til vedtak i Oppvekstutvalget i det som har v\u00e6rt…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":72596,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[36,20,21,37,24,25,15,6234,22,23,13,30,28,29,14,1533,16,41,884,26,27],"class_list":{"0":"post-72595","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-art","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-debatt","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-headlines","15":"tag-kinn","16":"tag-latest-news","17":"tag-latestnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-opinion","24":"tag-overskrifter","25":"tag-politikk","26":"tag-skulestruktur","27":"tag-top-stories","28":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115454426836071651","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/72595","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=72595"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/72595\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/72596"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=72595"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=72595"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=72595"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}