{"id":72769,"date":"2025-10-29T07:16:08","date_gmt":"2025-10-29T07:16:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/72769\/"},"modified":"2025-10-29T07:16:08","modified_gmt":"2025-10-29T07:16:08","slug":"offentlige-grontomrader-i-tettsted-metodebeskrivelse-ssb","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/72769\/","title":{"rendered":"Offentlige gr\u00f8ntomr\u00e5der i tettsted. Metodebeskrivelse \u2013 SSB"},"content":{"rendered":"<p>Rekreasjonsarealene er basert p\u00e5 SSB-arealbruk. SSB-arealbruk har h\u00f8y n\u00f8yaktighet, men sm\u00e5 og tynne gr\u00f8ntomr\u00e5der er ofte klassifisert som en form for bebygd areal. Dette er verdifulle gr\u00f8ntomr\u00e5der som vi g\u00e5r glipp av fordi vi ikke har hatt informasjon om hvilke omr\u00e5der som er gr\u00f8nne.<\/p>\n<p>Den nye kategorien offentlige gr\u00f8ntomr\u00e5der er blant annet basert p\u00e5 NIBIOs datasett FKB-gr\u00f8nnstruktur, publisert f\u00f8rste gang i 2024, som igjen er basert p\u00e5 fjernm\u00e5lingsdata for \u00e5 avdekke gr\u00f8nne strukturer i bebygde omr\u00e5der som ikke er kartlagt som gr\u00f8nt i administrative datakilder. Disse dataene gj\u00f8r det mulig \u00e5 finne flere gr\u00f8ntomr\u00e5der i tettsted enn vi har kunnet tidligere.<\/p>\n<p>FKB-gr\u00f8nnstruktur kartlegger alle omr\u00e5der med tr\u00e6r, busker og gress innen bebygd omr\u00e5de i Norge. Dette inkluderer st\u00f8rre parker, skogholt og annet areal som ogs\u00e5 blir regnet som rekreasjonsareal, men det inkluderer ogs\u00e5 sm\u00e5 treklynger og tynne gr\u00f8ntdrag mellom boligtomter som knytter de st\u00f8rre gr\u00f8ntomr\u00e5dene sammen.<\/p>\n<p>FKB-gr\u00f8nnstruktur gj\u00f8r ingen forskjell p\u00e5 offentlig og privat eiendom. En offentlig park og en privat hage av lik st\u00f8rrelse er derfor likeverdige. I arbeidet med de offentlige gr\u00f8ntomr\u00e5dene, \u00f8nsker vi kun \u00e5 kartlegge de offentlig tilgjengelige gr\u00f8ntomr\u00e5dene. Det finnes ikke noe fasitdatasett over hvilke omr\u00e5der som er offentlig tilgjengelige. Det beste vi kan f\u00e5 til er \u00e5 finne omr\u00e5der som antakeligvis er offentlig tilgjengelig. I dette arbeidet har vi derfor kombinert ulike datakilder og metodegrep, og etter mange justeringer kommet fram til metoden vi anser som mest tilfredsstillende.<\/p>\n<p>For \u00e5 finne \u00abdet offentlige\u00bb, her definert som steder \u00aballe har adgang til\u00bb, i tettsteder, settes f\u00f8lgende omr\u00e5der sammen til et datasett over det som fjernes fra gr\u00f8nnstrukturen for \u00e5 danne de offentlige gr\u00f8ntomr\u00e5dene:<\/p>\n<ul>\n<li>Informasjon om tomters eierskap fra matrikkelen kombinert med informasjon om sektortilh\u00f8righet (offentlig\/privat) fra Bedrifts- og foretaksregistret.<\/li>\n<li>Bygninger og g\u00e5rdsrom<\/li>\n<li>Tomter med en bolig inni<\/li>\n<li>Europa-, riks- og fylkesveier og jernbane &#8211; samt areal inni eller tett innp\u00e5 disse veiene\/jernbanen<\/li>\n<li>Utvalgte \u00abu\u00f8nskede\u00bb arealbruksklasser<\/li>\n<\/ul>\n<p>Notatet inneholder ogs\u00e5 et lite kapittel om resultater. Her vises noen n\u00f8kkeltall og karteksempler i resultatkapitlet. S\u00e5 nevnes det noen metodegrep som ble testet, men ikke inkludert, f\u00f8r det til slutt diskuteres noen feilkilder.<\/p>\n<p>Arbeidet er finansiert av Milj\u00f8direktoratet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Rekreasjonsarealene er basert p\u00e5 SSB-arealbruk. SSB-arealbruk har h\u00f8y n\u00f8yaktighet, men sm\u00e5 og tynne gr\u00f8ntomr\u00e5der er ofte klassifisert som&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":72770,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-72769","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115456231579680083","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/72769","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=72769"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/72769\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/72770"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=72769"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=72769"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=72769"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}