{"id":74653,"date":"2025-10-31T07:48:09","date_gmt":"2025-10-31T07:48:09","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/74653\/"},"modified":"2025-10-31T07:48:09","modified_gmt":"2025-10-31T07:48:09","slug":"filmanmeldelse-anmeldelse-springsteen-deliver-me-from-nowhere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/74653\/","title":{"rendered":"Filmanmeldelse: Anmeldelse \u00abSpringsteen: Deliver Me From Nowhere\u00bb"},"content":{"rendered":"\n

Anmeldelse<\/p>\n

\u00abSpringsteen<\/p>\n

\u2022 Med: Jeremy Allen White, Jeremy Strong, Odessa Young, Stephen Graham, Gaby Hoffmann, Paul Walter Hauser, David Krumholtz<\/p>\n

\u2022 Regi: Scott Cooper<\/p>\n

\u2022 Premiere p\u00e5 kino fredag 31. oktober<\/p>\n

\u2022 Drama \/ biografi. USA. 9 \u00e5r. To timer<\/p>\n

Vis mer<\/p>\n

Jeg liker bedre \u00e5 bli overrasket enn \u00e5 glede eller grue meg, s\u00e5 pleier \u00e5 unng\u00e5 filmtrailere etter beste evne. Da jeg likevel kom i skade for \u00e5 f\u00e5 med meg den til \u00abSpringsteen: Deliver Me From Nowhere<\/a>\u00bb i sommer, ble jeg engstelig.<\/p>\n

Ikke fordi hovedrolle-innehaveren Jeremy Allen \u00abThe Bear\u00bb White<\/a> f\u00f8ltes feil i rollen som New Jerseys st\u00f8rste s\u00f8nn. Tvert imot. Snarere p\u00e5 grunn av noe Springsteens mange\u00e5rige manager, Jon Landau (gestaltet av Jeremy \u00abSuccession\u00bb Strong<\/a>), sier i den.<\/p>\n

Om at Bruce ikke bare vil \u00abreparere gulvet\u00bb i sitt eget barndomshjem. Men at artistens prosjekt er \u00e5 reparere hele verdens metaforiske gulv. Du verden. Det er alts\u00e5 p\u00e5 dette niv\u00e5et av hagiografi<\/a> vi skal v\u00e6re?<\/p>\n

Scenen er faktisk utelatt fra ferdigklippede filmen. Puh! S\u00e5 da f\u00e5r man gi \u00abSpringsteen: Deliver Me From Nowhere\u00bb en ny sjanse.<\/p>\n

\"SJEFENSJEFEN OVER SJEFEN: Jeremy Allen White (til venstre) og Jon Landau i \u00abSpringsteen: Deliver Me From Nowhere\u00bb. Foto: 20th Century Studios \/ Disney<\/p>\n

Den \u00e5pner med et stykke m\u00f8rk americana i sort-hvitt. Sm\u00e5by, 1950-tallet, en mor (Gaby Hoffmann) og hennes \u00e5tte \u00e5r gamle s\u00f8nn setter seg i bilen og kj\u00f8rer til byen. Mor ber s\u00f8nn om \u00e5 g\u00e5 inn og hente far og ektemann (Stephen Graham<\/a>) p\u00e5 en bar, der han sitter og dagdrikker. Under samme tak som andre dagdrankere. Men i realiteten mo spik alene.<\/p>\n

Springsteen m\u00e5 ha skrevet minst 50 sanger om forholdet til den psykisk plagede, slagne, tause, noen ganger voldelige faren. Frykten han hadde for ham i barndommen, og frykten han i voksen alder har n\u00e6ret for \u00e5 bli som ham.<\/p>\n

Mye av Springsteens produksjon i l\u00f8pet av de siste par ti\u00e5rene, har handlet om kampen mot \u00abden svarte hunden\u00bb: Depresjon og psykisk uhelse. \u00abDeliver Me From Nowhere\u00bb er enda et ledd i dette arbeidet.<\/p>\n

Den slipper oss ned i kronologien i 1981, idet Springsteen er i ferd med \u00e5 bli noe mer enn bare en kritikerfavoritt<\/a> og \u00abrockens fremtid\u00bb.<\/p>\n

Plateselskapet venter i spenning p\u00e5 at Bruce p\u00e5 det neste albumet skal klinke til med full kraft, og legge hele verden \u2013 den igjen! \u2013 for sine f\u00f8tter. Lite aner de at artisten har andre, mer akutte behov enn verdensherred\u00f8mme.<\/p>\n

AutodidaktenAutodidaktenen person som er selvl\u00e6rt, alts\u00e5 har tilegnet seg kunnskap og ferdigheter p\u00e5 egen h\u00e5nd uten formell utdanning eller veiledning fra l\u00e6rere Bruce er i ferd med \u00e5 etterutdanne seg: Han leser Flannery O\u2019Connor og ser \u00abThe Night of the Hunter\u00bb (1955) og \u00abBadlands\u00bb (1973) p\u00e5 TV. Ut kommer desperate, novellistiske sanger om skjebner p\u00e5 skyggesiden i en amerikansk \u00abdr\u00f8m\u00bb han ikke lenger klarer \u00e5 tro p\u00e5. Han kj\u00f8per seg et billig hjemmestudio, og fester de nye sangene til en god, gammeldags kassett.<\/p>\n

\u00c5 fange kreative og intellektuelle kraftanstrengelser, og depresjon, p\u00e5 film, er notorisk vanskelig. \u00abSpringsteen: Deliver Me From Nowhere\u00bb lykkes godt med det f\u00f8rste \u00e9n gang: Idet Springsteen krysser ut \u00abhe\u00bb og skriver inn \u00abI\u00bb i det som skal bli tittelkuttet p\u00e5 det akustiske visealbumet \u00abNebraska\u00bb (1982). Med det bestemmer han seg for \u00e5 synge i f\u00f8rsteperson, og \u00abbli\u00bb karakterene i de nye sangene.<\/p>\n

\"SJEFSJEF ETTER SOLNEDGANG: Jeremy Allen White som Bruce Springsteen i \u00abSpringsteen: Deliver Me From Nowhere\u00bb. Foto: 20th Century Studios \/ Disney<\/p>\n

Den lykkes ganske d\u00e5rlig ellers. Som da et tilbakeblikk av at Springsteen, faren og s\u00f8steren tar en biltur for \u00e5 beundre en avsidesliggende praktbolig, avl\u00f8ses av at Bruce kladder ned teksten til \u00abMansion on the Hill\u00bb.<\/p>\n

Vi mates med teskje. Det er det motsatte av \u00abshow, don\u2019t tell\u00bb. Bokstavelig, corny, p\u00e5 grensen til flaut. Til tider er det som \u00e5 se en spilt dokumentar: Det blir ikke s\u00e5 mye plass til film. Om du skj\u00f8nner.<\/p>\n

Det er rikelig med ordl\u00f8s glaning ut i horisonten<\/a>, flikking med tekstene og gitarklimpring. Brutt opp av et \u2013 fiktivt \u2013 kj\u00e6rlighetsforhold med Faye, spilt av australske Odessa Young. Faye er alenemor som jobber p\u00e5 diner og bor hjemme hos foreldrene sine. Blir ikke mer Broooce enn det.<\/p>\n

Men hun er kun med for \u00e5 sette lyset p\u00e5 hovedpersonens vanskeligheter med \u00e5 forplikte seg, som vi igjen skal spore tilbake til den utrygge oppveksten. Springsteen er tidlig i 30-\u00e5rene, og fremdeles en s\u00e5nn fyr som stikker av n\u00e5r det blir alvor. Han vil ikke v\u00e6re s\u00e5nn. Men han er. Sin fars s\u00f8nn.<\/p>\n

Og om filmen handler om artistens depresjon i \u00e5rene mellom 1981 og 1983, er den jammen ganske mo i kn\u00e6rne n\u00e5r det kommer til stykket. Bruce har integritet. Han er villig til \u00e5 jobbe med seg selv, om n\u00f8dvendig s\u00f8ke terapi (cue: god gr\u00e5tescene). Ja, og han er en f\u00f8lsom elsker!<\/p>\n

\"SJEFSJEF OG HANS SJEFINNE: Jeremy Allen White og Odessa Young i \u00abSpringsteen: Deliver Me From Nowhere\u00bb. Foto: 20th Century Studios \/ Disney<\/p>\n

Allen White har det riktige molefonkne uttrykket til \u00e5 gestalte den fremdeles ganske unge Springsteen i 1981 og 1982. Han har \u00f8vd seg p\u00e5 den stakkato h\u00f8yrearmen, men har p\u00e5takelig mindre energi i konsertscenene enn artisten selv hadde.<\/p>\n

White er helt OK som t\u00f8rrpinn og s\u00e5rt tiltrengt farsfigur. Den eneste litt hum\u00f8rfylte karakteren i det dystre dramaet, er David Krumholtz som kynisk plateselskapsmann.<\/p>\n

Filmen er mer severdig enn jeg hadde fryktet. Men for pinefullt alvorlig og sentimental til \u00e5 appellere til andre enn sertifiserte fans. (Jeg mener, det er fem-ti minutter om lydkvaliteten p\u00e5 Springsteens kassetter her!).<\/p>\n

Selv de vil nok klare seg med med \u00e9n runde.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Anmeldelse \u00abSpringsteen \u2022 Med: Jeremy Allen White, Jeremy Strong, Odessa Young, Stephen Graham, Gaby Hoffmann, Paul Walter Hauser,…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":74654,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[1891,8668,615,71,607,10021,30,28,29,10329,72],"class_list":{"0":"post-74653","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-biografi","9":"tag-bruce-springsteen","10":"tag-depresjon","11":"tag-entertainment","12":"tag-filmanmeldelse","13":"tag-jeremy-allen-white","14":"tag-no","15":"tag-norge","16":"tag-norway","17":"tag-stephen-graham","18":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115467682157528495","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/74653","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=74653"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/74653\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/74654"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=74653"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=74653"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=74653"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}