\u2013 Det er veldig spennende \u00e5 sette sammen alt de siste dagene.<\/p>\n
<\/p>\n
L\u00e1vre Johan Eira joiker oppr\u00f8rerne J\u00e1hko\u0161 \u00c1sllat og broren Lars Jacobsen H\u00e6tta. J\u00e1hko\u0161 \u00c1sllat ble d\u00f8mt til d\u00f8den ved halshugging, mens broren H\u00e6tta til slutt fikk livstid i fengsel, men slapp ut. <\/p>\n
Foto: Christian Ziegler Remme \/ NRK<\/p>\n
Han joiker oppr\u00f8rslederen, Aslak H\u00e6tta (J\u00e1hko\u0161 \u00c1sllat), som ble halshugd etter oppr\u00f8ret.<\/p>\n
\u2013 Det som skjedde med J\u00e1hko\u0161 \u00c1slat er en litt viktig del av v\u00e5r felles historie. Det er m\u00f8rkt kapittel, sier Eira.<\/p>\n
Kautokeino-oppr\u00f8ret<\/p>\n
Kautokeino-oppr\u00f8ret var et religi\u00f8st-politisk oppr\u00f8r i Kautokeino (Guovdageaidnu) i 1852.<\/p>\n
Oppr\u00f8ret var slutten p\u00e5 en konflikt som hadde p\u00e5g\u00e5tt i flere \u00e5r. P\u00e5 den ene siden stod \u00abde vakte\u00bb. Dette var en gruppe samer som deltok i den l\u00e6stadianske vekkelsesbevegelsen og gjorde motstand mot brennevinshandelen i omr\u00e5det. P\u00e5 den andre siden stod representanter for den ikke-samiske \u00f8vrigheta i Kautokeino: handelsmannen, presten og lensmannen.<\/p>\n
Konflikten tilspissa seg, og 8. november 1852 kom det til et voldelig sammenst\u00f8t i Kautokeino bygd. Under oppt\u00f8yene ble handelsmannen og lensmannen drept, og presten ble piska. Andre bygdefolk ble sperra inne, mishandla og fors\u00f8kt omvendt til \u00abde vaktes\u00bb form for kristendom. Oppr\u00f8ret ble til slutt sl\u00e5tt ned av andre samer.<\/p>\n
I den p\u00e5f\u00f8lgende rettssaken ble mange av oppr\u00f8rerne, hvorav flere var under 18 \u00e5r, id\u00f8mt kortere og lengre straffarbeid. Noen av dem d\u00f8de under soning. To av oppr\u00f8rslederne, Mons Somby og Aslak H\u00e6tta, ble henretta i 1854.<\/p>\n