Det later til at mange tror reinsdyra i Setesdal er en truet bestand per i dag. Dette stemmer ikke. Bestanden i dag er akkurat s\u00e5 stor som forvaltningen har bestemt den skal v\u00e6re. Dvs ca 900 dyr p\u00e5 Setesdal Austhei og ca 1800 i Setesdal-Ryfylke. Villreinforskere sier det er enkelt \u00e5 \u00f8ke bestand (to \u00e5r uten jakt kan \u00f8ke bestand med over 50 prosent). Om dette er klokt, er en annen debatt.<\/p>\n
Denne teksten handler om Setesdal Austhei. Reinsdyra er klassifisert som kvalitet gul. Dvs middels bra. Denne klassifiseringen kommer via noe som heter kvalitetsnormen for villrein. Reinsdyrene ble f\u00f8rste gang \u00abtaksert\u00bb i 2022. Normen er nasjonalt delt inn i tre delnormer med underpunkter til vurdering som f\u00e5r farge r\u00f8d = d\u00e5rlig, gul = middels og gr\u00f8nn = god. Den d\u00e5rligste vurderingen blir den gjeldende for hele omr\u00e5det.<\/p>\n
Daniel Homme <\/p>\n
Delnorm 1 g\u00e5r p\u00e5 dyrenes tilstand. P\u00e5 Setesdal Austhei er denne angitt som gul. Dette skyldes at slaktevekten p\u00e5 kalv er for lav. Den skal v\u00e6re p\u00e5 minst 18 kg for god kvalitet. Takseringen sier den er p\u00e5 17,9 kg, alts\u00e5 100 g avvik. Dette tallet er usikkert, da de ikke har tilstrekkelig data. P\u00e5 alle \u00f8vrige punkter er reinsdyra i god stand.<\/p>\n
Delnorm 2 krever mer enn 200 g lav\/kvadratmeter for gr\u00f8nn status \u2013 likt i hele Norge. Lav vokser best over 900 moh, men Setesdal Austhei har kun ca 30 prosent av arealet over 900 moh. NINA rapport 2372 (2023) viser at klimaendringer gir netto tap p\u00e5 5 g\/m2\/\u00e5r (10 g vekst – 15 g tap) \u2013 selv uten reinsdyr. Med 900 dyr er prognosen for beitet r\u00f8dt innen 2030. Tiltak hjelper ikke mot t\u00f8rre somre og mildere vintre. Vi er evig d\u00f8mt til gul\/r\u00f8d \u2013 ikke pga. forvaltning, men natur og nasjonale krav.<\/p>\n
Delnorm 3 er delt i to underpunkter, funksjonell arealutnyttelse og funksjonelle trekkpassasjer. Begge disse blir klassifisert med gul farge \u2013 middels. Funksjonell utnyttelse av omr\u00e5det, alts\u00e5 hvor dyrene faktisk oppholder seg, m\u00e5 v\u00e6re over 50 prosent for at det skal bli gr\u00f8nt (litt forenklet, men prinsipielt korrekt). Som nevnt har Austheia kun 30 prosent areal med lavbeite til reinsdyra, og da i nordre del. Litt upresist kan vi si at dette er det omr\u00e5det reinsdyra normalt holder seg til, alts\u00e5 deres egentlige habitat. Det m\u00e5 skje noe dramatisk med klimaet for at vi skal komme opp p\u00e5 gr\u00f8nn p\u00e5 arealutnyttelse. Kanskje om Golfstr\u00f8mmen opph\u00f8rer…<\/p>\n
Andre underpunkt er grad av funksjonelle trekkpassasjer. Denne f\u00e5r og farge gul \u2013 middels. Trekket nord\/s\u00f8r blir delt av rv 450 over til Tokke. \u00d8st\/vest blir delt av rv 9 til Haukeli. Disse p\u00e5virker naturligvis trekket i noen grad, men er vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere lokalt. Det som trolig p\u00e5virker mest av alt er stammens st\u00f8rrelse.<\/p>\n
Da tamreinen i 1978 ble omdefinert til villrein, var det ca 3000 dyr. Da m\u00e5tte reinen bruke store deler av terrenget til sommerbeite, og de ble som tamrein gjetet s\u00f8rover for \u00e5 kunne utnytte beitet. N\u00e5 er stammen redusert til ca 900 dyr. Er stammen s\u00e5 liten at reinen ikke har behov for \u00e5 trekke utover sitt naturlige habitat i nord?<\/p>\n
Uansett, st\u00f8rstedelen av Setesdal Austhei er ikke, har ikke v\u00e6rt og vil trolig aldri bli et naturlig omr\u00e5de for reinsdyra. Med disse faktiske forhold og ikke minst klimaendringene vi alt opplever, m\u00e5 vi ta diskusjonen om Setesdal Austhei er feilkategorisert. Skal vi virkelig b\u00e5ndlegge ca 2000 kvadratkilometer for noe som aldri har v\u00e6rt eller vil bli naturlig omr\u00e5de for reinsdyr? Om tiltaksplanen for villrein blir vedtatt, vil ca 97 prosent av Valle kommune sitt areal v\u00e6re b\u00e5ndlagt og fullstendig overstyrt av staten. Vi vil da ha ca 3 prosent areal ledig til regulering (ned fra \u00abhele\u00bb 11 prosent f\u00f8r eventuell tiltaksplan). Til sammenligning har de fleste byer p\u00e5 S\u00f8rlandet over 60 prosent av arealet fritt til egen regulering (KI-analyse med samme forutsetninger som for Valle kommune). Vi snakker ikke om en liten heftelse for Valle kommune, dette er faktisk en rasering av v\u00e5r frihet.<\/p>\n
\nSkal vi virkelig b\u00e5ndlegge ca 2000 kvadratkilometer for noe som aldri har v\u00e6rt eller vil bli naturlig omr\u00e5de for reinsdyr?<\/p>\n<\/blockquote>\n
Rovdyrpolitikken er heller ikke nevnt som trussel for reinsdyra. Det finnes b\u00e5de jerv, gaupe, \u00f8rn og streifende ulv. Alle disse rovdyrene tar reinsdyrkalv. I Setesdal Ryfylke ble stammen r\u00f8d pga. for f\u00e5 kalver. Etter at det ble felt jerv vinteren 2025, steg kalveprosenten.<\/p>\n
Med lite respekt \u00e5 melde, er det fagfolk som har skrevet kvalitetsnormen og tiltaksplanen, eller er de faktiske fagfolkene blitt politisk\/byr\u00e5kratisk sensurerte?<\/p>\n
Hele denne prosessen fremst\u00e5r for meg som en fullstendig overstyring av lokaldemokratiet, og resultatet bommer p\u00e5 m\u00e5let. Staten tar ikke tak i det som virkelig er en trussel for reinsdyra i de faktiske villreinomr\u00e5dene. Jeg tenker da spesielt p\u00e5 klima, rovdyr og masseturisme. Hva med flommen av utlendinger som er ventet \u00e5 komme?<\/p>\n
Jeg gjentar fra tidligere kronikk og leserinnlegg: Om tiltaksplanen for villrein blir vedtatt slik den fremst\u00e5r n\u00e5, er det ren tvang, tilsidesettelse av demokratiske spilleregler og trolig brudd p\u00e5 Stortingets mandat.<\/p>\n
Kilder: Kvalitetsnorm for villrein (2020), NINA-rapport 2022 & 2372 (2023), Rovdata, SNO, Kartverket, tiltaksplanutkast 2025.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det later til at mange tror reinsdyra i Setesdal er en truet bestand per i dag. Dette stemmer…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":75363,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,9119,10444,26,27,6242],"class_list":{"0":"post-75362","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-setesdal","22":"tag-tamrein","23":"tag-top-stories","24":"tag-topstories","25":"tag-villrein"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115471602348546399","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/75362","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=75362"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/75362\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/75363"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=75362"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=75362"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=75362"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}